Meninger:
Gaza: Det haster å sikre bevisene
Arbeidet med å finne og gravlegge de døde må også sikre muligheten for å fastslå hva som skjedde, og hvem som har et strafferettslig ansvar.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Under ruinene i Gaza ligger tusenvis av mennesker som ennå ikke er funnet. Familiene venter på å få vite hva som skjedde med deres nærmeste. De venter på å gi dem en verdig begravelse.
Ruinene inneholder også avgjørende bevis på krigsforbrytelser og andre alvorlige folkerettsbrudd. Å sikre bevismaterialet er svært vanskelig, men påkrevd.
Enorme ødeleggelser
Ifølge FNs satellittsenter UNOSAT var 82 prosent av alle bygninger og andre konstruksjoner i Gaza skadet per 16. juni 2026. Av disse ble 134 422 vurdert som fullstendig ødelagt.
Menneskelige levninger kan være vanskelige å identifisere og skille fra bygningsrestene.
Det palestinske sivilforsvaret anslår at mer enn 8000 savnede fortsatt ligger under ruinene. Tallet er svært usikkert; de bygger blant annet på familienes opplysninger. Ifølge FN kan det reelle tallet være betydelig høyere.
Mellom november 2025 og september 2026 ble mer enn 630 lik og andre menneskelige levninger hentet ut av sammenraste bygninger. Dette er sivilforsvarets tall gjengitt av FN.
I september ble det funnet levninger som antas å stamme fra 96 mennesker under ruinene i Gaza by. Ifølge FNs menneskerettighetskontor var 58 av dem barn og 23 kvinner.
Kilden for disse tallene er pressemeldingen 15. september til FNs høykommissær for menneskerettigheter.
Ajith Sunghay leder FNs menneskerettighetsarbeid i de okkuperte palestinske områdene.
Han anslår at det med nåværende tempo vil ta minst ti år å hente ut de gjenværende levningene.
Bevisene forsvinner
Oppgaven er formidabel. Mange bygninger er fullstendig pulverisert. Menneskelige levninger kan være vanskelige å identifisere og skille fra bygningsrestene. Tidens gang gjør arbeidet stadig vanskeligere.
Det er stor mangel på gravemaskiner, drivstoff og spesialisert personell. Ifølge Sunghay hadde det palestinske sivilforsvaret i september bare én fungerende gravemaskin.
Redningsmannskaper må ofte grave med bare hendene.
Israel begrenser innførselen av tungt utstyr og adgangen for redningspersonell. Israels militære myndigheter begrunner kontrollen med at Hamas kan bruke anleggsmaskiner til militære formål, blant annet tunnelbygging.
Selv om sikkerhetshensyn kan begrunne kontrolltiltak, opphever det ikke Israels plikt til å legge til rette for at de døde blir funnet og identifisert.
Oppryddingen innebærer samtidig en alvorlig risiko for at bevis blir ødelagt. FNs spesialrapportør Francesca Albanese advarte 7. september mot at flytting, knusing og gjenbruk av bygningsrester kan ødelegge menneskelige levninger og spor etter mulige internasjonale forbrytelser.
Hvorfor er bevisene viktige?
Omfattende ødeleggelser og store sivile tap gir ikke i seg selv et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at bestemte personer har begått krigsforbrytelser.
For å fastslå om reglene ble brutt, må man etterforske hvert enkelt konkret angrep.
Folkeretten krever at det skilles mellom sivile og militære mål og at det tas nødvendige forholdsregler ved angrep. Dessuten må forventede sivile tap ikke være uforholdsmessige i forhold til den konkrete og direkte militære fordelen som ventes.
For å fastslå om disse reglene ble brutt, må man etterforske hvert enkelt konkret angrep. Hva var målet? Hvilke våpen ble brukt? Hvilke opplysninger hadde de militære beslutningstakerne? Hvilke sivile tap kunne forutses?
Spor i ruinene, våpenfragmenter, menneskelige levninger, satellittbilder og vitneforklaringer bidrar til å besvare slike spørsmål. Fysiske funn må sammenholdes med andre bevis, blant annet militære ordre og opplysninger om beslutningsprosessene.
Bevis kan også avkrefte mistanker
Innsamlingen av bevis skal være systematisk og etterprøvbar. Funnsteder må dokumenteres. Levninger må identifiseres så langt det er mulig. Prøver og gjenstander må sikres slik at deres opprinnelse og senere håndtering kan etterprøves. Dette er grunnleggende prinsipper i FNs Minnesota-protokoll (2016) for etterforskning, rettsmedisinske undersøkelser og sikring av bevis.
Dokumentasjonen kan være avgjørende for etterforskning og rettsforfølgning ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Den kan også være relevant for staters ansvar etter folkeretten.
Jeg legger til: Bevis er avgjørende for å fastslå skyld, men også for å avkrefte mistanker. Det er en rettssikkerhetsdimensjon ved innsamlingen av bevis som ikke må underslås. Formålet er ikke å fremskaffe bekreftelser på en allerede trukket konklusjon, men å etablere et etterprøvbart faktisk grunnlag.
En rettslig forpliktelse
Plikten til å lete etter og samle inn de døde følger av internasjonal humanitærrett. Partene skal så raskt som mulig gjøre alt de kan for å finne, hente ut og identifisere de døde og behandle levningene med respekt.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, krevde 15. september at bevis fra ruinene blir sikret, og at internasjonale etterforskere får tilgang til hele Gaza for å samle inn bevis.
En særskilt forpliktelse for Israel følger av kjennelsen til Den internasjonale domstolen (ICJ) av 26. januar 2024. Domstolen påla Israel å hindre at bevis knyttet til anklagene om folkemord blir ødelagt, og å sørge for at de bevares. Pålegget i kjennelsen, avsnitt 86, punkt 5, er rettslig bindende.
At Israel har en bindende plikt til å bevare bevis betyr ikke at enhver uforsiktig opprydding er et brudd på plikten. Men oppryddingen må gjennomføres slik at mulige bevis ikke går tapt.
To hensyn som må forenes
Det haster å rydde ruinene. Befolkningen trenger boliger, veier og infrastruktur. Men oppryddingen må skje slik at levninger identifiseres og bevis sikres.
Det krever nødvendig utstyr, rettsmedisinske eksperter og uavhengige undersøkelser i samarbeid med palestinske myndigheter og familiene.
Å finne de døde er en humanitær plikt. Å sikre bevis er nødvendig for å fastslå om det er begått internasjonale forbrytelser, og hvem som i så fall har ansvaret. Bevis som ødelegges, kan være tapt for alltid.
Familiene har krav på å få gravlagt sine døde og vite hvordan de døde. Samtidig må Israel sikre at oppryddingen i Gaza ikke også ødelegger muligheten for et rettsoppgjør.