COP31 er i sluttfasen:
Stor uenighet under klimatoppmøtet – fossilt brensel fjernet fra avtaleutkast
Dyp uenighet om både utslippskutt og klimafinansiering. I Antalya i Tyrkia går forhandlingene under FNs klimatoppmøte mot overtid.
Deltakerlandene ved klimatoppmøtet i Antalya jobber med slutterklæringen fra møtet, men så langt er det stor uenighet om innholdet i erklæringen.
Et nytt utkast til slutterklæring ble sirkulert på torsdag ettermiddag, og der er alle referanser til fossilt brensel tatt bort, det samme er kravet fra afrikanske land om en tredobling av klimatilpasningsfinansieringen, ifølge Climate Home News.
Imidlertid er målet om 35 prosent elektrifisering innen 2035 beholdt.
Ifølge kommunikasjonsdirektør ved CICERO, Christian Bjørnæs, som er på COP31, er det en gruppe land som er imot alt som har med utslippsreduksjon, sektorvise tiltak og i hovedsak alt som i fremtiden kan legge begrensninger på deres muligheter til økonomisk vekst eller fortsatt produksjon og salg av olje og gass.
– Det gjelder i hovedsak de arabiske landene, men også store utviklingsland som India og Kina, og også Russland, sier Bjørnæs, som minner om at alle vedtak ved klimatoppmøtet er konsensusvedtak.
EU og de andre rike landene er imidlertid motstandere av at klimatilpasningsfinansieringen skal tredobles.
– De europeiske landene er enige i at mer av finansieringen må gå til klimatilpasning, men vil ikke ta på seg disse forpliktelsene uten at rike utviklingsland som Saudi-Arabia og Kina er med på å betale, sier Bjørnæs.
– Da klimakonvensjonen ble opprettet i 1990 ble verden delt inn i rike og fattige land og de rike landene skulle bære ansvaret. Mange av de rikere landene føler at det skillet man ble enige om da er utdatert, og ønsker at flere land skal påta seg forpliktelser for utslippskutt og finansiering, forklarer han.
Bjørnæs legger til at flere land også peker på at verden ble enige om klimafinansieringen i Baku i 2024.
Mangelen på konkrete løfter i utkastet til slutterklæring, fikk lederen for den afrikanske forhandlingsdelegasjonen, Zanetor Agyeman-Rawlings, til å holde et skarpt innlegg på fredag, der hun sa at «Vi kom ikke hit for å tigge. Vi kom for å kreve det som tilhører oss på vegne av våre folk, som må tåle de negative konsekvensene av de antropogene aktivitetene i rike land […].»
Innlegget er gjengitt i The Guardians COP31-blogg.
Gir ikke opp håpet om en erklæring
Selv om frontene er steile, vil ikke Bjørnæs gi opp håpet om at det blir en slutterklæring.
– Det er alltid sånn på dette tidspunktet i klimaforhandlinger. De som kommer hit med store forhåpninger om fremskritt, blir skuffet. Samtidig er det ingen tvil om at forhandlingene går tregere enn hva verden trenger, sier han.
Møtet skal etter planen avsluttes på i dag, men Bjørnæs har lite tro på at det kommer til å skje.
– Partene i forhandlingene kommer antakelig til å sitte her et godt stykke utover lørdagen også, sier han.
Inga Fritzan Buan i WWF Norge, som også på COP31, sier at svært mye fortsatt kan og vil skje før COP31 er ferdig, men advarer mot at kortsiktige interesser i fossil energi kan gjøre at den endelige erklæringen vannes ut og at den retningen verden allerede har blitt enige om å gå i, blir mindre tydelig.
– Vi trenger en slutterklæring som viser at Parisavtalen går fra mål til gjennomføring, sier Buan og understreker at det krever langt raskere utslippskutt.
– Nå må landene vise at de faktisk er villige til å gjennomføre omstillingen.
Blått COP?
Det tyrkiske presidentskapet ved COP31 har satt vern av havområder som én av ti prioriteter ved året klimatoppmøte, blant annet ved å lansere en Antalya Ocean Declaration.
Ifølge Buan har det vært reell politisk fremdrift for vern av havet i løpet av møtet, men hun mener likevel det er for tidlig å si om dette blir et reelt «blått COP».
– Skal COP31 fortjene den betegnelsen, må landene gå fra å anerkjenne hvor viktig havet er, til å integrere konkrete tiltak i klimapolitikken, finansieringen og gjennomføringen av Parisavtalen, sier Buan.
Forsker ved SINTEF, Rachel Fossbakk, sier at det er avgjørende at havet nå prioriteres i klimaarbeidet.
– Havet er så viktig for klimaet, både når det kommer til oksygenproduksjon og varme- og CO₂-absorbering, at det å ikke ha vern av havområder som et av de viktigste punktene i en klimaavtale, er helt hårreisende sett fra mitt ståsted, sier Fossbakk.
Noe av formålet med Antalya Ocean Declaration er å sammenstille og strømlinjeforme de mange traktatene som omhandler vern av havområder, inkluder Parisavtalen, naturavtalen, plastavfallstraktaten og den internasjonal havmiljøavtalen.
Fossbakk sier at det er en utfordring å få til bedre synergi mellom de ulike avtalene.
– Alle de ulike traktatene har sine egne sekretariater som naturlig nok er opptatt av sitt mandat, sier Fossbakk.
Hun påpeker at nettopp hensynet til havet viser hvor viktig det det er at ulike klima- og naturmangfoldinitiativ ikke skjer separat.
– Havet har en enorm kapasitet til å ta opp CO₂ og lagre CO₂ på havbunnen og det er veldig kritisk dersom havet mister denne evnen. Også issmelting, endrede havstrømmer og temperaturstigning er faktorer som involverer havet, sier Fossbakk.
– Vi kan ikke prioritere å løse klimakrisen ved å sette opp vindturbiner uten å tenke på fauna og flora. Grønn energi er veldig viktig, men må tenke på arealbruken og det gjelder også i havet, legger hun til.
Støtter styrket innsats for hav
Pressetjenesten i Klima- og miljødepartementet (KLD) opplyser at Norge stiller seg støttende til at betydningen av hav og klima og oppfordring til styrket innsats får plass i slutterklæringen fra klimatoppmøtet.
Departementet sier også at Norge vil bidra til å oppfylle det internasjonale målet om at minst 30 prosent av verdens havområder innen 2030 skal bevares.
Hittil er om lag 13,3 prosent av norske havområder bevart i tråd med målet, men fra KLD understrekes det at regjeringen arbeider med å få på plass nye verneområder.
Pressetjenesten opplyser også om at energiproduksjon til havs blir vurdert som en del av disse prosessene, både med tanke på hvilke områder som tas videre for vern og hvilke restriksjoner som skal gjelde i det enkelte området.
Norge kåret til dagens fossilversting
Imidlertid får Norge kritikk for det mange mener er en motsetning mellom det regjeringen sier i internasjonale forhandlinger og det som faktisk gjøres i Norge.
På onsdag fikk Norge prisen «Fossil of the Day» av det internasjonale CAN-nettverket på grunn av denne motsetningen.
Inga Fritzan Buan i WWF sier at det er vanskelig for Norge å være troverdig når man ber andre land gjennomføre omstillingen bort fra fossil energi, samtidig som vi selv avviser å lage en plan for omstilling av norsk olje- og gassproduksjon og fortsetter jakten på nye ressurser.
– Skal Norge være en troverdig pådriver internasjonalt, må kravene vi stiller til verden også få konsekvenser hjemme, sier Buan.
Les mer
-
Norge kan tjene penger på å øke klimafinansieringen
-
Aasland skal møte mannen som kanskje blir USAs nye president
-
FN-topp vil ha oljefondet med på klimainvesteringer i fattige land
-
Norge gir 600 millioner kroner til Brasil for rekordlav avskoging
-
FN-sjefen med klimaadvarsel: Vi er på vei inn i en ekstrem tidsalder
-
– Norge bør gi mer direkte bistand til grasrotorganisasjoner som vår