Slik svarer Norfund på anklagene

– Vi overvåker den utfordrende situasjonen Frontiir står i, men vi har ikke sett noen beviser som gir oss grunn til å tvile på det selskapet forteller oss, og vår konklusjon har vært at det er bedre å beholde vår eierandel på 2,2 prosent, enn alternativet som vil være å overgi denne til noen andre, sier Norfunds Per Kristian Sbertoli til Panorama.

Tre år etter at Telenor solgte virksomheten i Myanmar – for å ivareta «egne verdier om menneskerettigheter og ansvarlig virksomhet» – er det statlige investeringsfondet fortsatt deleier i et selskap i det konfliktherjede landet.

Som Panorama omtaler i dag, anklages Frontiir for å ha tilrettelagt for et overvåkingssystem for regimet, ifølge en gransking fra britiske Finance Uncovered og burmesiske Myanmar Now. Granskingen avdekker at selskapet skal ha installert utstyr som kan dekryptere nettrafikk, blokkere nettsteder og forhindre bruk av virtual private networks (VPN), som ofte brukes av opposisjonen til å omgå juntaens sensur.

En talsperson for Frontiir benekter overfor Finance Uncovered og Myanmar Now at de noen gang har «bygget, planlagt eller designet noe relatert til overvåking».

Talspersonen sier at slike påstander er «fullstendig falske».

– Alle må overholde direktivene

I juni 2019 forpliktet Norfund 26,9 millioner kroner til en aksjeinvestering i Frontiir.

Allerede i juni året etter, rapporterte Finance Uncovered at Frontiir hadde blokkert tilgang til tusenvis av nettsteder på myndighetenes ordre. Frontiir bekreftet den gang overfor Finance Uncovered at de hadde etterkommet myndighetenes pålegg. I ettertid har selskapet også bekreftet at de har blokkert tilgang til Facebook, Instagram og Twitter (X).

– Alle internettleverandører må overholde direktivene, reglene og forskriftene fastsatt av regulatoren (burmesiske myndigheter; journ.anm), og vi er klar over at i Myanmar inkluderer dette restriksjoner på visse nettsteder, for eksempel Facebook, sier Sbertoli.

– Finance Uncovereds undersøkelser viser at et overvåkingssystem fra det kinesiske selskapet Geedge Networks i 2023 ble installert i et av Frontiirs datasentre i Yangon. Systemet skal bruke såkalt DPI til å filtrere Myanmar Nets-nettrafikk, slik at juntaen kan blokkere og dekryptere Frontiir-kundenes nett-trafikk, ifølge granskingen. Hva tenker du om det?

– Frontiir har kommunisert til oss at selskapet ikke er vert for noe overvåkingssystem som kan dekryptere brukerdata eller knytte disse til sluttbrukerens private data. Selskapet sier også at de ikke har gitt brukeres private informasjon til myndighetene, og at de i samsvar med sin forpliktelse til å opprettholde GNI-prinsippene, har etablert retningslinjer og utviklet tiltak som adresserer eventuelle brudd på personvernrettigheter og ytringsfrihet. Vi har ikke sett bevis som gir oss grunn til å tvile på det selskapet forteller, sier Sbertoli.

– Ble aldri koblet til

– Informasjon Finance Uncovered og Myanmar Now sitter på, viser at Frontiir i november 2020 utarbeidet et forslag til et Lawful Interception System, der myndighetene kunne be om data om nettverkets brukere og avlytte deres aktiviteter. Ble Norfund gjort oppmerksom på dette?

– Selskapet har forklart oss at det er riktig at Myanmars myndigheter, før kuppet, vurderte «lovlig avskjæring» (LI), med forskrifter som ligner de som er vedtatt av land som USA og Storbritannia. Frontiir har fortalt oss at alle internett-lisensinnehavere ble invitert til diskusjoner angående dette, men at initiativet aldri ble utviklet videre, sier Sbertoli.

 – I desember 2020 sa Telenor at burmesiske myndigheter ønsket tilgang til internettleverandørers systemer direkte, uten å trenge juridisk godkjenning fra sak til sak for å få tilgang til folks brukerdata. Gjorde dette Norfund bekymret?

– Det er vanskelig å kommentere våre reaksjoner på nyhetssaker fra snart fem år siden, men generelt er Norfund bekymret for endringer i regelverk som kan åpne for brudd på menneskerettighetene, sier Sbertoli.

– Omtrent samtidig fullførte Frontiir også legging av fiberoptisk kabel til Naypyidaw, til bygningen som huser Myanmars avdeling for informasjonsteknologi og cybersikkerhet (ITCSD). Informasjon Finance Uncovered og Myanmar Now sitter på, viser at nettsikkerhetsteamet fortsatte å bruke denne kabelen lenge etter militærkuppet i februar 2021. Var Norfund klar over at Frontiir hadde levert infrastrukturen som ble brukt av juntaens cybersikkerhetsteam?

– Vi har spurt selskapet om dette, og de har svart at den nevnte fiberoptiske kabelen utgjorde en del av kravene til alle lisenshavere, inkludert Frontiir, på det tidspunktet, men selskapet sier den aldri ble operativ, og at den aldri har vært koblet til noen av Frontiirs nettverk, sier Sbertoli.

– Hører gjerne ekspertens råd

– Har Norfund noen gang spurt Frontiir direkte om de etterkommer forespørsler fra det sittende regimet, militæret, om å dele data fra egne kunder?

– Norfunds lille investering ble gjort gjennom Delta Capital, som gjør det naturlig at de har håndtert all direkte kommunikasjon med selskapet. Norfund har jevnlige samtaler med Delta, inkludert oppdateringer om høye miljømessige og sosiale standarder. Delta er en aktiv eier og har jevnlige samtaler med Frontiir, både på styrenivå og i ESG-komiteen, for å sikre samsvar med OECDs retningslinjer etter beste evne, sier Sbertoli.

Les også om Norfunds største Myanmar-investering:

Norfund-deleid bank samhandler med selskaper eid av juntaen i Myanmar

– Telenors Myanmar-exit ble blant annet begrunnet med ulike krav fra juntaen. Hvorfor anså Norfund det som hensiktsmessig å beholde eierandelen i Frontiir når en så stor telekom-aktør mente de ville bryte norsk lov om de fortsatte Myanmar-engasjementet?

– Etter kuppet i 2021 har det vært svært utfordrende for alle selskaper å navigere i Myanmar. Vi respekterer Telenors beslutning om å trekke seg ut. Det er et utfordrende landskap også for Norfund, og vi overvåker situasjonen, men vi har ikke sett bevis som tyder på at selskapet har opptrådt slik at vi burde gi fra oss vår eierandel, sier han.

– En ekspert vi snakket med mener Norfund unnlater å håndheve OECDs juridisk bindende retningslinjer for ansvarlig næringsliv ved å samhandle med Frontiir. Hva vil du si til det?

– Norfunds tilnærming til risikostyring er i tråd med FNs- og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, og vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger av alle forretningspartnere, adresserer risikoen for negative påvirkninger og overvåker implementeringen av slike planer. Det har imidlertid vært utfordrende å vite hva som er den beste måten å håndtere investeringene våre i Myanmar på etter kuppet, så vi hører gjerne ekspertens råd om hva konkret Norfund burde ha gjort annerledes tidligere eller bør gjøre framover, sier Sbertoli.

– Stemmer ikke

Panorama tar på ny kontakt med Joseph Wilde-Ramsing, organisasjonen SOMOs ekspert på selskapers menneskerettighetsforpliktelser. Han betegner Norfunds svar som «lip service» til OECDs retningslinjer» og sier det er ingenting i Norfunds svar som tyder på at det statlige investeringsfondet har gjort tilstrekkelig due diligence på Frontiir.

– Det stemmer ikke at Norfund ikke følger OECDs retningslinjer, svarer Sbertoli:

– Disse sier at dersom negativ effekter har blitt identifisert («adverse impact have been identified»; journ.anm), skal man forsøke avbøtende tiltak («mitigation»; journ.anm), og dersom dette ikke fører fram, skal man vurdere å selge. I dette tilfellet har vi ikke sett noen bevis på «adverse impact». Dersom vi presenteres for slike bevis, vil vi, i tråd med retningslinjene, se på om avbøtende tiltak er mulig eller om vi bør selge oss ut. Retningslinjene sier imidlertid også at det ikke alltid er rett å selge, ettersom det å ha en ansvarlig investor kan bidra positivt til endring på sikt, sier Sbertoli.

– Hvilke andre kilder enn Frontiir selv, har Norfund brukt for å identifisere eventuell «adverse impact» i en ekstremt krevende kontekst?

– Delta Capital har, som fondsforvalter med ansvar for oppfølging av Norfunds investering, sittet i Frontiirs styre samt i deres ESG-komite, som møtes hvert kvartal for å følge opp denne typen spørsmål. De er i jevnlig kontakt med selskapets ledelse, kryssjekker informasjon med eksterne kilder, og gjennomfører aktsomhetsvurderinger.

– Men Telenor forlot Myanmar og store deler av sin milliardinvestering i 2021, blant annet «for å kunne etterleve egne verdier om menneskerettigheter og ansvarlig virksomhet». Denne investeringen må jo være et dilemma: Hvorfor er det egentlig best for burmesiske internettbrukere at Norfund i 2025 – fire år etter militærkuppet – fortsatt er investert i Frontiir?

– Det enkleste er nok å trekke seg ut, men Norfund er satt opp for å håndtere mer risiko enn kommersielle investorer. Vår vurdering har vært at for et selskap som Frontiir, som vil opprettholde arbeidsplasser og tilby folk og næringsliv tilgang til internett, og samtidig ivareta høye etiske standarder, har vårt eierskap en positiv betydning, og at det ansvarlige valget for oss har vært å bli, sier Sbertoli.