Norge styrker støtten til menneskerettighetsforsvarere
Med et mål om å støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere inngår Norad avtaler med 20 sivilsamfunnsorganisasjoner, framgår det av en pressemelding. Bare seks av organisasjonene er norske.
Publisert
Sist oppdatert
– Menneskerettighetsforsvarere er helt sentrale i arbeidet med å verne grunnleggende rettigheter. De gjør en innsats som ofte innebærer stor personlig risiko. Derfor er støtten til beskyttelse, økt handlingsrom og styrket kapasitet for disse aktørene så viktig, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset i pressemeldingen.
Etter at utlysningen for støtte til menneskerettighetsarbeid ble offentliggjort i fjor høst mottok Norad nesten 600 søknader. Tilskuddsordningen har en samlet ramme på 600 millioner kroner over fire år, og det kan maksimalt inngås 20 avtaler.
Konkurransen har vært hard og mange organisasjoner har ikke nådd opp, ifølge Norad.
Evne til å nå de mest utsatte
Norad opplyser at de særlig har lagt vekt på organisasjonenes evne til å nå utsatte menneskerettighetsforsvarere i krevende kontekster.
– Vi har prioritert beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og styrking av organisasjoners arbeid der behovene er størst. Det handler både om å gi beskyttelse her og nå, og om å styrke arbeidet over tid, forklarer Norad-direktøren.
Støtte gis til norske, regionale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner som jobber med beskyttelse og beredskap for enkeltaktører, men også arbeid for å styrke relevante systemer og institusjoner, og øke mobilisering, synlighet og påvirkning for menneskerettighetsforsvarere.
De utvalgte organisasjonene kombinerer støtte på landnivå med regional og internasjonal påvirkning, og tiltakene omfatter alt fra akutt støtte til dokumentasjon, kapasitetsbygging og risikoredusering. Solid lokal forankring er vektlagt.
– Organisasjonene og tiltakene som nå mottar støtte vil, etter Norads samlede vurdering, bidra på relevante og effektive måter til å beskytte menneskerettighetsforsvarere. Dette vil også styrke deres ytringsfrihet og mulighet til å påvirke sine lokalsamfunn, sier Gunn Jorid Roset.
Hun viser til at støtte til menneskerettighetsforsvarere er én del av den bredere, norske innsatsen for å styrke menneskerettighetene. Dette inkluderer arbeid med kvinners rettigheter og likestilling, tros- og livssynsfrihet, demokratisk utvikling og rettsstatsprinsipper, samt andre prioriterte temaer innenfor norsk menneskerettighetsinnsats.
Særskilt støtte til skeives rettigheter
Norad har også lagt vekt på spesifikk støtte til forsvarere av skeives menneskerettigheter.
– Vi inngår avtaler med organisasjoner som kombinerer sterk, global og regional påvirkning med solid lokal forankring og tilstedeværelse i Afrika sør for Sahara, Øst-Europa og Sentral-Asia spesielt. Dette er regioner hvor skeive MR-forsvarere er blant de mest utsatte, med fare for store tilbakeslag for skeives rettigheter.
– Når presset mot rettighetene øker, blir behovet for målrettet støtte enda tydeligere, understreker Roset.
Til sammen 125 millioner kroner gis gjennom utlysningen til organisasjoner som jobber for å sikre ikke-diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Seks norske får støtte
De 20 organisasjonene som har nådd opp i den tøffe konkurransen er de organisasjonene Norad vurderer som best egnet til å beskytte menneskerettighetsforsvarere og styrke deres arbeid i tråd med kriteriene for utlysningen, heter det i pressemeldingen.
Tolv tidligere partnerorganisasjoner er innstilt for videre støtte, mens åtte av organisasjonene ikke tidligere har mottatt direkte støtte fra Norge.
22 av de 586 søkerne var norske organisasjoner. Seks av disse er innstilt for støtte:
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Human Rights House Foundation
ICORN – International Cities of Refuge Network
Menneskerettighetsfondet
Raftostiftelsen
Stefanusalliansen
Norad mener samarbeid mellom norske, sør-baserte og internasjonale organisasjoner er viktig for å sammen styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere i en tid der menneskerettighetene er utsatt for et økende press. De norske organisasjonene som nådde opp i konkurransen vil bidra til dette.
– Det store tilfanget av søknader bekrefter behovet for støtte til menneskerettighetsarbeid i en tid med store kutt i bistanden. Vurderingsprosessen har vektlagt likebehandling og faglige vurderinger av mange gode og relevante søknader. Vi forstår at ventetiden har vært belastende for søkerne. Samtidig er det avgjørende at søknadene behandles grundig og i tråd med regelverket. Det er viktig både for søkerne og for tilliten til forvaltningen, understreker Roset.
