- Regnskogfondets nei til hogst øker avskoging
Regnskogfondets svært restriktive holdning til hogst i regnskogen kan virke mot sin hensikt – og faktisk bidra til økt avskoging. Det mener skogforskeren Trond Norheim som nylig deltok i gjennomgangen av organisasjonens prosjektarbeid i Amazonas.
Rapporten applauderer Regnskogfondets hovedtanke om at klart definerte rettigheter til indianere og annen skogsbefolkning bidrar til effektiv beskyttelse av tropisk regnskog. Teamet er likevel kritisk til måten den norske organisasjonen forholder seg til inntektsskapende aktiviteter for de samme menneskene.
-
Les mer: Hareide avviser forsker-kritikk - les hele svarinnlegget til Regnskogfondet
Regnskogfondet har primært satset på å fremme virksomhet innenfor gummi, planteoljer og paranøtter, mens de har ønsket et forbud mot all form for hogst av trær i regnskogen, ifølge forskeren. Norheim, som har doktorgrad i skogøkologi og har arbeidet 30 år i Latin-Amerika, påpeker at de førstnevnte produktene i de fleste områdene kun gir småpenger i lomma på lokalbefolkningen. Derfor vil jordbruk og kvegdrift ofte virke mer forlokkende. Resultatet blir avskoging.
Skånsom skogsdrift
En skånsom bærekraftig skogsdrift bør være et reelt alternativ, mener Norheim, som påpeker at den tropiske skogen representerer enorme potensielle inntekter for skogsbefolkningen.
«Det virker som Regnskogfondet ser tradisjonelt skogbruk mest som et problem og ikke en del av løsningen…», skriver Norheim i en kommentarartikkel i Bistandsaktuelt .
Han tar til orde for en bedre analyse av inntektsmuligheter, der et bærekraftig skogbruk med langsiktige skjøtsels- og avvirkningsplaner» kombineres med for eksempel dyrking av spesielle sorter skyggetilpasset kaffe og kakao, betaling for miljøtjenester, økoturisme, REDD+ og andre typer karbonfinansiering.
-
Les hele innlegget: Skal bærekraftig utnytting av skog stoppe ved Norgesgrensen?
«For å sikre at landområdene ikke legalt eller illegalt avskoges, er den mest effektive måten å sørge for at totalinntektene fra alle skogsrelaterte aktiviteter er høyere enn ved endret arealbruk.» skriver han.
Henger etter
Norheim mener videre at en legal og bærekraftig handel med produkter fra Amazonas-skogen kan sikres gjennom internasjonal sertifisering av skogprodukter. Dette synspunktet står i motstrid til Regnskogfondet som mener at en sertifisering fortsatt er for upålitelig blant annet på grunn av faren for korrupsjon. Organisasjonen har også en kampanje mot salg av alt tropisk tømmer til Norge.
«Det er ingen grunn til at bærekraftig skogbruk skal fungere kun i nord. Man bør imidlertid satse på en helhetlig analyse for hvordan man styrker tropisk skogbruk i konkurransen mot andre arealbruks-alternativer. Dette vil i de fleste tilfeller inkludere bærekraftig og langsiktig skogsplanlegging, hogst og styrking av hele verdikjeden, fra stubben til den endelige forbruker.»
Han viser til at andre miljøorganisasjoner har innsett dette, for eksempel WWF og Rainforest Alliance, og mener at Norge på dette området henger etter den internasjonale trenden på området.
Statlige penger
Konsulentene Norheim og Vegard Bye fra Scanteam har skrevet rapporten etter et besøk i Amazonas i mars-juni. Den er utført på oppdrag fra Utenriksdepartementet, og er en såkalt «midtveisgjennomgang» av prosjektene som UD finansierer. Sistnevnte departement støttet Regnskogfondet med 30 millioner kroner årlig i 2012 og 2013 og 25 millioner kroner i 2014.
Programmet er nært knyttet til annen norsk statlig finansiering av Regnskogfondet med samme formål. Støtte fra Norad, Klima- og skoginitiativet og den norske ambassaden i Brasil beløper seg til mellom 70 og 75 millioner kroner årlig. Gjennomgangen kritiserer manglende koordinering mellom de ulike norske giverne og etterlyser et tydeligere overordnet strategisk perspektiv fra den norske regjeringens side.
********************************
- Sertifisering av Amazonas-tømmer fungerer bra
- Du går inn for at indianerbefolkningen skal kunne drive hogst. Er det ikke risikofylt å tillate legal hogst i et verneområde?
- Merk at vi ikke anbefaler hogst i nasjonalparker men i indianerterritorier, der befolkningen i de fleste tilfeller allerede har legal rett til å hogge skogen. For tropisk skogbruk i naturskog er det aldri snakk om flatehogst, men derimot uttak av noen få trær per hektar. Noen år etter må man være ekspert for å merke at det har vært gjennomført noen hogst der i det hele tatt, sier skogforsker Trond Norheim.
- Kommersielle interesser vil lett kunne overta og utnytte situasjonen?
- Vi kan ikke lukke øynene for at markedet eksisterer og at de fleste avgjørelser tas på økonomisk grunnlag. Istedenfor å la kommersielle interesser manipulere lokalbefolkningen, er den beste veien at lokalbefolkningen selv får adgang til markedet, gjennom små firmaer eller kooperativer som kan oppnå allianser nasjonalt og internasjonalt. Mange internasjonale selskaper satser på bærekraftig skogbruk med sertifisering fra Forest Stewardship Council (FSC), og selv små bygder kan på den måten oppnå god økonomisk utvikling. Regnskogfondet ville kunne være en viktig rådgiver og mekler på dette området, dersom de velger å prioritere temaet.
- Er det ikke fare for juks med tropisk tømmer under en sertifiseringsordning?
- Man bør ikke la være å fremme sertifisert og bærekraftig skogbruk bare fordi man kan komme opp med enkelte negative eksempler blant de 184 millioner hektar skog FSC har sertifisert inntil nå. Merk at FSC ikke har mottatt en eneste formell klage på de sertifiseringer som er gjennomført i Amazonas under deres ordning de siste 5 år.
