– Nå går det bedre for Afrikabanken

– Jo, vi er fornøyd. Fortjenesten er jevn og god og vi har en sikker finansiering for framtidig drift. Korrupsjonen er redusert og antallet stater som ikke betaler på sine lån er blitt langt færre, oppsummerer Omar Kabbaj, president i Den afrikanske utviklingsbanken.

Publisert

Omar Kabbaj tiltrådte som øverste leder av Afrikabanken i 1995. På dette tidspunktet var tilliten til banken på et absolutt lavmål. En viktig årsak til dette verre var en spesiell kultur i banken. Den gikk ut på å innvilge «harde» lån til prosjekter, som hadde fått avslag på «myke» lån, ut fra at prosjektene var for økonomisk usikre. Det var nesten som å gi bort penger, og i realiteten var banken på konkursens rand. Særlig Zaire, nåværende Demokratiske Republikken Kongo, nøt godt av denne hasardiøse utlånspolitikken.
- Men det er fortsatt et stykke igjen til å få til en sunn økonomisk drift. Særlig gjelder dette i forhold til land som rett og slett ikke betaler forfalte renter og avdrag, sier Omar Kabbaj.
- På det meste var det 26 land som ikke betjente sin gjeld, mens i dag er det ti, så det er framgang. Åtte land; Angola, Kongo, DR Kongo, Liberia, Somalia, Komorene og Den sentralafrikanske republikk, er de verste i denne sammenhengen.

Forfalte beløp øker. - I sum øker likevel forfalte beløp, men uten at det er faretruende. Vi er godt dekket av våre reserver, sier Afrikabankens president. Han forteller at banken samlet har til gode om lag ti milliarder kroner utestående i såkalte «arrears», det vil si hos land som ikke betaler.
- Også korrupsjon har vært et stort problem, fortsetter Omar Kabbaj. - Særlig har problemet vært knyttet til innkjøp av varer. Tidligere hadde vi slike klager knyttet til mer enn 40 prosent av varekjøps-sakerne. Jeg er derfor glad for å kunne si at siste året var det ingen.
Omar Kabbaj sier at banken har svartelistet til sammen syv selskaper på grunn av korrupsjonsproblemer. Banken har avsluttet sine avtaler med 90 prosent av konsulentene de tidligere brukte. 300 ansatte har også sluttet.

Større makt til givere. Også fra givernes side har det vært en tatt viktige initiativer for å få mer kontroll over Afrikabanken. Særlig gjelder dette i forhold til stemmereglene. I dag har de ikke-regionale medlemmene, det vil si giverne, 40 prosent av stemmene. Tilsvarende tall var tidligere 33 prosent. Det er også innført prosedyrer som gjør at viktige avgjørelser krever 70 prosent flertall. Med andre ord blir det umulig for de afrikanske medlemmene aleine å stemme igjennom kontroversielle prosjekter.
- På sikt må likevel Afrika komme i Afrikabankens førersete. Det er den eneste rette veien framover, tilføyer Omar Kabbaj. Han er rimelig optimistisk at ikke det ligger for langt fram i tid.
Afrikabankens samlede utlån i 1999 var 15 milliarder kroner, og fortjenesten 1,6 milliarder.

Powered by Labrador CMS