Stortinget vil ha investeringsfond for fattige land
Et eget investeringsfond rettet mot de aller fattigste landene, en egen finansieringsordning for å sikre globale fellesgoder og en revisjon av all gjeld som utviklingslandene har til Norge – det er noen av punktene i utenrikskomiteens innstilling til Stortingsmelding 13 om norsk utviklingspolitikk.
I innstillingen som ble framlagt 29. mai, får miljø- og utviklingsminister Erik Solheim full oppslutning fra utenrikskomiteens medlemmer om at bistand bare er en del av utviklingspolitikken, og derfor må brukes mer målrettet og strategisk.
En tettere kobling mellom utviklings- og utenrikspolitikken får også full støtte fra utenrikskomiteens medlemmer.
For lite samstemt
Den største svakheten ved Stortingsmelding 13 er etter Stortingsopposisjonens mening mangelen på konkrete tiltak på andre politikkområder enn bistand, for at Norges utviklingspolitikk skal bli mer samstemt.
Utenrikskomiteen understreker at målet med meldingen nettopp var å lage et overordnet dokument som kunne gi Stortinget et utgangspunkt for å diskutere strategiske grep i utviklingspolitikken. Frp, Høyre, KrF og Venstre mener en mer helhetlig politikk som skal fremme utviklingspolitiske mål fordrer at innenriks- og utviklingspolitikken sees i sammenheng. Framfor å fremme konkrete innenrikspolitiske endringsforslag sier regjeringen i Stortingsmelding 13 at «der det er nødvendig, vil konkrete verktøy for oppfølging utarbeides senere». Stortingsopposisjonen mener dette er «en generell svakhet ved meldingen, siden en helhetlig utviklingspolitikk nettopp krever tiltak på andre politikkområder».
Vektlegger næringsutvikling
Ett av hovedtemaene i utviklingsmeldingen er kapital og viktigheten av å satse på næringsutvikling. Dette vil også utenrikskomiteen ha mer av. Komiteen mener det er gode erfaringer med Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Norfund, sin virksomhet. Nå håper Stortinget på ytterligere investeringsiver i de aller fattigste landene i Afrika.
Stortinget følger opp Utviklingsutvalget og deres forslag om å i løpet av fem år bygge opp et eget investeringsfond på ti milliarder kroner for investeringer i lavinntektsland, som bør forvaltes av Norfund. Investeringene bør rettes mot de minst utviklede landene (MUL) og Afrika. I motsetning til Statens pensjonsfond - Utland, som investerer i selskaper notert på velfungerende og likvide børser, mener Stortinget at et nytt investeringsfond skal investere i ikke-børsnoterte selskaper gjennom såkalte private aksjefond.
– Det er gledelig at en enstemmig utenrikskomité fremhever betydningen av investeringer i utviklingsland, sier administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland.
Penger til globale fellesgoder
Stortingsflertallet sier også ja til regjeringens forslag om en egen finansieringsordning for globale fellesgoder som et stabilt klima, bevaring av genetisk mangfold, ren luft, fred og sikkerhet, ny kunnskap og teknologi og internasjonal handel og stabilitet. Ordningen skal komme i tillegg til kategorien utviklingsbistand (ODA).
Komiteens flertall, med unntak av Frp, mener at dette er en god idé «som bør utvikles nærmere». Et flertall i utenrikskomiteen ønsker at det allerede fra 2011 bør vurderes å opprette et eget programområde på statsbudsjettet, kalt «Finansiering av globale fellesgoder».
Frp er derimot i utgangspunktet skeptisk til et initiativ for finansiering av globale fellesgoder «i den grad dette vil medføre økte bistandsbudsjetter, mer byråkrati samt ha uintenderte og konkurransevridende effekter på internasjonal handel og turisme». Frp ønsker i stedet et eget fond for investeringer i Sør.
Revisjon av all gjeld
Utenrikskomiteen mener Norge har vært et foregangsland når det gjelder å ettergi u-landsgjeld uten å belaste bistandsbudsjettet. Nå vil stortingspolitikerne gå ett skritt videre.
Utenrikskomiteen ønsker en fullstendig offentlig revisjon av all gjeld som utviklingslandene har til Norge, samt at Stortinget blir forelagt nasjonale retningslinjer for hva som er ansvarlig utlån.
Mer til utdanning og landbruk
I innstillingen mener utenrikskomiteen at andelen av norsk bistand som går til utdanningssektoren, må økes. Komiteen vil ha mer penger til grunnutdanning og videregående utdanning - inkludert mer yrkeskolerettede linjer.
Med unntak av Fremskrittspartiet støtter utenrikskomiteens medlemmer regjeringens forslag om å øke landbruksbistanden. Flertallet ber derfor om en opptrapping, både bilateralt og multilateralt.
