Eksperter: Russlands økonomi er i fritt fall

– Russlands økonomi er ikke bærekraftig, slår siviløkonom og professor emeritus Ole Gjøberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fast.

Sammen med tre andre forskere og økonomieksperter deltok han onsdag på en NUPI-seminar om hvordan det går med den russiske økonomien.

De fire er skjønt enige om at det ikke går særlig bra. Sanksjonene biter.

– Moskvabørsen har falt med 42 prosent siden høsten 2021, påpeker Gjøberg.

Dramatisk oljefall

Russlands største oljeselskap Lukoil har hatt et verditap på 25 prosent. Det samme har den statseide gassgiganten Gazprom hatt, ifølge NMBU-forskeren, som følger Moskva-børsen tett.

Forsker og direktør Torbjörn Becker ved det svenske instituttet SITE peker på at oljen er avgjørende for russisk økonomi. Men fra 2022 til 2025 falt oljeinntektenes andel av nasjonalbudsjettet fra 49 til 24 prosent.

– Oljeprisen er avgjørende for russisk økonomi. Oljepristaket er derfor en god idé. Det gjør det vanskeligere og vanskeligere for (Vladimir) Putin å finansiere krigen, mener han.

I januar ble pristaket på russisk olje satt til drøyt 44 dollar fatet. Men på grunn av Iran-krigen har Donald Trump slått en strek over dette. De siste dagene har Russlands inntekter derfor skutt i været.

Ifølge Financial Times håver Russland nå inn 150 millioner dollar ekstra – om dagen.

– Men det er ikke sikkert at alle pengene som nå velter inn, er nok til å tette hullene, mener Ingerid Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier.

– Om sanksjonene skal virke, skal man sørge for at Russland ikke får betalt for oljen sin, sier Becker.

«Smoking guns»

De siste årene har Russland begynt å sminke eller rett og slett ikke oppgi de reelle tallene for blant annet inflasjon.

– Men det er mange «smoking guns» når det gjelder økonomien, sier seniorrådgiver Olav Slettebø ved Statistisk sentralbyrå.

Blant annet tyder høy realrente på en langt høyere inflasjon enn det russerne oppgir.

Med en krigsøkonomi produserer Russland heller ikke varer som kan bidra til langsiktig verdiskaping. I stedet produseres bomber på løpende bånd.

– Men når de er brukt, er de verdt null, konstaterer Slettebø.

Banker kan knele

Becker påpeker også at mange russiske småsparere har satt pengene sine i banken, fordi renten er høy, rundt 16 prosent.

Bankene er imidlertid pålagt å låne ut igjen pengene til forsvarsindustrien til en langt lavere rente.

Spørsmålet som melder seg, er hvor lenge bankene kan drive med denne ulønnsomme virksomheten. Bankene er også avhengige av tillit, og ingen vet om – eller når – russiske småsparere vil løpe til banken og ta ut pengene sine.

– Bankene kan gå om kull. Det kan absolutt skje, sier Becker.