Flertallet går imot Rødts ønske om delrapport

Det ble klart i løpet av en stortingsdebatt om opprettelse av den uavhengige granskingskommisjonen i dag. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet gikk imot forslaget – begrunnet med at det måtte være opp til kommisjonen selv å avgjøre dette.

Det var stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt (Rødt) som fremmet et forslag for Stortingets presidentskap om å innlemme i mandatet at «kommisjonen i løpet av 2026 må levere en delrapport som oppsummerer kommisjonens foreløpige funn».

– En løypemelding i løpet av 2026, var Rødt-representantens ønske.

Bak Rødt-forslaget ligger en bekymring for at arbeidet i kommisjonen, som skal se på forhold helt tilbake til prosessen som ledet fram til Osloavtalene i 1993 og 1995, ville trekke ut i tid uten at Stortinget fikk tilstrekkelig anledning til å diskutere saken.

I debatten antydet enkelte at kommisjonsrapporten ikke vil bli ferdigstilt før neste år. 

Enighet om fleksibilitet underveis

Flere talere, blant dem SVs Lars Haltbrekken, tok til orde for at kommisjonen måtte ha betydelig fleksibilitet og muligheter for tilføyelser i mandatet ut fra hva som eventuelt ble avdekket underveis i granskingen.

Høyres Ove Trellevik ytret tilsvarende synspunkter og anbefalte at kommisjonen skulle ha fleksibilitet til å følge spor og funn underveis i arbeidet.

Ingen talere tok til orde for å støtte Senterpartiets forslag om at kommisjonen også skulle se på den tidligere Solberg-regjeringens forhold til Iran. 

På forhånd var det klart at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil overlate til Stortingets presidentskap, i samråd med partigruppene, å utarbeide forslag til Stortinget om granskingskommisjonens endelige mandat.

«Formålet skal være å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer målrettet», heter det.

Bredt mandat

• Følgende forhold skal inngå i mandatet:
• Relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, for eksempel mottakere av offentlige tilskudd.
• Konsekvenser for norske interesser og sikkerhet, herunder om bindinger, nettverk eller informasjonsutveksling kan ha påvirket Norges utenrikspolitiske prioriteringer eller skapt sårbarheter for press eller påvirkning.
• Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner.
• Forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert.
• Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner.
• Kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, herunder håndtering av habilitetsregler, arkivrutiner og personellsikkerhet.
• Tidsavgrensningen for undersøkelsen bør overlates til kommisjonen selv, ut fra hva den mener er relevant og hensiktsmessig, men den skal omfatte prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993, og derav følgende forhold.
• Granskingskommisjonen bør på grunnlag av sine funn gi anbefalinger og foreslå tiltak.

Komiteen mener at granskingskommisjonens anbefalinger og forslag til tiltak særlig bør ta sikte på å forebygge mot identifisert risiko, samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit i utenrikstjenesten og forvaltningen for øvrig.