Ny FN-rapport: Kløften mellom rike og fattige land bare øker

På en konferanse i den spanske byen Sevilla i fjor vedtok lederne for mange av verdens nasjoner, unntatt USA, enstemmig Sevilla-forpliktelsen. Den hadde som mål å tette det årlige finansieringsgapet på 4000 milliarder dollar for utvikling.

Løftene gikk ut på en opptrapping av investeringer i utviklingsland, samt å fornye globale finansinstitusjoner, inkludert Verdensbanken og IMF. Men løftene er ikke oppfylte.

FNs assisterende generalsekretær for økonomiske og sosiale forhold Li Junhua opplyser at 25 land reduserte sin utviklingshjelp til fattigere land i fjor, noe som førte til en samlet nedgang på 23 prosent fra 2024, den største årlige nedgangen noensinne. Den største nedgangen – 59 prosent – kom fra USA, forteller Li.

Basert på foreløpige tall ventes det en ytterligere nedgang på 5,8 prosent i 2026.

Komplekse sammenhenger

FN-rapporten viser at tollsatser – inkludert de som ble innført av Trump-administrasjonen – har hatt stor innvirkning på utviklingsland. Gjennomsnittlige tollsatser på eksport fra verdens fattigste land økte fra 9 til 28 prosent i 2025, ifølge rapporten, og for utviklingsland, unntatt Kina, økte gjennomsnittlige tollsatser fra 2 til 19 prosent.

I tillegg understreker Li at de geopolitiske spenningene som dominerer verden nå, forsterker utviklingslandenes utfordringer med å tiltrekke seg finansiering.

– Dette er en ekstremt farlig tid for internasjonalt samarbeid, ettersom geopolitiske hensyn i økende grad former økonomiske relasjoner og finanspolitikk, uttalte Li nylig.

Rapporten, som ble lagt fram foran denne ukes vårmøter i Washington i Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, trekker også fram utfordringene med klimaendringer, som bidrar til det voksende gapet mellom rik og fattig.

Mangel på jobber

Krigen i Midtøsten vil utvilsomt dominere samtalene denne uken i Washington, men Verdensbankens president Ajay Banga slo nylig alarm om en større, truende krise: Det vil mangle arbeidsplasser til de rundt 1,2 milliarder menneskene som vil nå yrkesaktiv alder i utviklingsland i løpet av de neste 10 til 15 årene.

FNs generalsekretær António Guterres har gjentatte ganger tatt til orde for store endringer i finansinstitusjonene. Han har pekt på at Det internasjonale pengefondet, IMF, i stor grad har kommet rike land til gode i stedet for fattige, og at Verdensbanken har mislyktes i sitt oppdrag, særlig under koronapandemien. Pandemien etterlot mange titalls land i dyp gjeld.

Utviklingsland er dypt frustrerte over at USA og dets europeiske allierte dominerer beslutningsprosessene i finansinstitusjonene.

Har stoppet opp

I en rapport tidligere i år påpekte den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam at kampen mot fattigdom har stoppet opp.

– Nivåene ligger i stor grad der de var i 2019. I Afrika øker den ekstreme fattigdommen igjen. I fjor kuttet regjeringer over hele verden kraftig i bistandsbudsjettene. Det rammer folk som lever i fattigdom direkte og kan føre til mer enn 14 millioner ekstra dødsfall innen 2030, het det i rapporten.