Prio: Historisk høyt konfliktnivå i verden
Verden opplevde i fjor 61 væpnede konflikter, det høyeste antallet på over 70 år, viser en ny rapport.
2024 var et dystert år med væpnede konflikter i 36 land, går det fram av rapporten Conflict Trends: A Global Overview.
Rapporten er utarbeidet av Institutt for fredsforskning i Oslo (Prio) og bygger på data innhentet fra i Uppsala Conflict Data Program ved universitetet i Uppsala i Sverige.
Den kraftige økningen i antall væpnede konflikter er ingen midlertidig økning, men en strukturell endring, påpeker rapportens hovedforfatter, Prios forskningssjef Siri Aas Rustad.
– Verden er nå langt mer voldelig og langt mer fragmentert enn for ti år siden, konstaterer hun.
Kriger og konflikter krevde i fjor rundt 129.000 liv, og 2024 ble dermed det fjerde dødeligste året siden den kalde krigens slutt i 1989.
Det nåværende voldsnivået er imidlertid langt høyere enn gjennomsnittet for de tre siste tiårene, først og fremst som følge av Israels krigføring i Gaza og Russlands krigføring i Ukraina.
Russlands invasjon av Ukraina krevde i fjor anslagsvis 76.000 menneskeliv, flertallet soldater. Israels angrep i Gaza krevde 26.000 liv, flertallet sivile, går det fram av rapporten.
Antallet som er drept i Gaza, er siden mer enn doblet.
Ukraina og Gaza er likevel bare en del av bildet, understreker Prio i rapporten.
Væpnede konflikter
I over halvparten av alle konfliktrammede land pågår det nå flere konflikter samtidig og med staten som en av de krigførende partene. I ni land pågikk det tre eller flere væpnede konflikter.
Rapporten avdekker også økt aktivitet fra militante grupper i en rekke land.
Den ytterliggående islamistgruppen IS var i fjor aktive i minst tolv land, mens islamistgruppen Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM) var aktive i fem vestafrikanske land.
Rustad er bekymret over økende isolasjonisme i USA og andre vestlige land.
– Verden kan ikke snu ryggen til, sier hun.
– Isolasjonisme er helt feil svar i møte med økende global vold, og det kan få langvarige konsekvenser for mennesker over hele verden.
Norads kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv deler Rustads bekymring.
– Det er en dramatisk utvikling vi har vært vitne til de senere årene, sier han.
– Fattigdom er grobunn for konflikt, og konflikt avler fattigdom. I tillegg ser vi at krig ikke er kortvarig. En gjennomsnittlig konflikt i 1990 varte rundt 16 år. Nå varer de i over 30 år, sier Mokleiv.
