– Organisasjonsfrihet er viktigst av alt
Aktivisten Shirin Akhter ved organisasjonen Karmojibi Nari mener at retten til å organisere seg er viktigst av alt dersom man skal bedre arbeidernes kår i Bangladesh.
Og spesielt hardt rammer fraværet av denne rettigheten kvinner.
- Muligheten til å organisere seg er nødvendig for å kunne ordne opp i dårlige forhold selv. Det være seg lave lønninger, vilkårlige overtidsutbetalinger, dårlige hygiene-forhold, manglende toalett, fravær av hjelp til barnepass, trakassering, manglende spiserom og så videre, sier hun.
Akhter innrømmer at fagbevegelsen langt fra fungerer perfekt i dette landet, men avviser at de av den grunn er overflødige. Særlig mener hun at fagorganisasjoner er viktige for å endre kvinners svake stilling i arbeidslivet.
Hun forteller at forholdene innen keramikk industrien ikke er spesielt dårlige i Bangladesh, at forholdene for eksempel innen tekstilproduksjon kan være langt verre. Elendig arbeidsmiljø, lange dager, nattarbeid uten overtidsbetaling, dårlig lønn og barnearbeid er noen av problemene.
Diis Bøhn, ansvarlig for Asia i Internasjonal Avdeling i LO, utdyper problemene med fagorganisasjoner i Bangladesh:
- Det er veldig mye igjen i Bangladesh for at faglige rettigheter blir respektert, sier Bøhn.
Hun viser til at bare tre prosent av arbeidsstokken er fagorganisert, samtidig som det finnes over flere tusen registrerte fagorganisasjoner delt opp etter sektor, geografi, arbeidsfelt med videre. I tillegg finnes det 17 landsorganisasjoner, alle med mye konkurranse seg imellom.
Diis Bøhn viser samtidig til at myndighetene har laget et regelverk som gjør det vanskelig for fagforeninger å operere. Ifølge en bestemmelse må en klubb ved en arbeidsplass ha med seg minst 30 prosent av de ansatte, og det betyr at det er uhyre vanskelig å komme i gang med å organisere arbeidstakere på en hvilken som helst arbeidsplass.
