Presidentkandidat med korrupte venner

Splittelsen i Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) er omfattende og partidisiplinen brutt i det partikongressens 4000 delegater tirsdag valgte Jacob Zuma som ny partipresident, og dermed partiets fremste kandidat til å bli Sør-Afrikas president i 2009. Oppslutningen om Zuma var på 60 prosent - noe observatører kaller en "zunami".

Valget av Zuma er et mistillits- og protestvotum mot president Thabo Mbeki. Misnøyen går på flere forhold:

* Til tross for at Sør-Afrika nesten aldri har opplevd så stor økonomisk vekst som under Mbeki er ikke fattigdomsproblemet blitt løst. Landets vekst har ikke ført til økt sysselsetning. Millioner lever fortsatt i fattigdom. Den svarte middelklassen er voksende, men gapet mellom rike og fattige øker. Mbeki har fått fagforeningene mot seg i det han oppfattes som mer opptatt av å vanke med rikfolk på Davos-møtet i Sveits enn å ta seg av problemene i landets slumområder.

* Mbeki er i likhet med mange av ANC-toppene fra xhosa stammen. Zuluene i KwaZulu/Natal-provinsen og i Gauteng-provinsen rundt Johannesburg har mobilisert for å få den isiZulu-talende Zuma fram. Det er ikke politisk korrekt å snakke om stammemotsetninger i Sør-Afrika, men de er høyst levende.

* Det er mange på lokallagsnivået i partiet som er blitt provosert av Mbekis lederstil. Han opererer som om han ledet en eksil bevegelse med stor behov for hemmelighold - Han anklages for å være sentralistisk, paranoid og opptatt av detaljstyring. Mbekis stadig overkjøring av lokale partistrukturer strider mot den politiske kulturen som utviklet seg inne i Sør-Afrika mot slutten av 1980- og tidlig på 1990-tallet - der alt måtte diskuteres i åpenhet og med bredes mulig deltakelse.Mbeki har også hindret den statlige kringkastingen fra å føre kritisk journalistikk.

* Presidentens holdning til hiv/aids og hans forsvar av helseministeren som mener hvitløk og rødbeter kan kurere hiv, har provosert mange aktivister, spesielt innenfor fagbevegelsen.

Ved å stille til gjenvalgt som partileder hindret Mbeki aktuelle motkandidater til Zuma å komme på banen. Det er tradisjon i ANC at man skal ikke drive valgkamp for seg selv eller flagge for tydelig at man er interessert i en toppstilling. Zuma brøt denne "gentlemans agreement" etter at han ble sparket som visepresident i kjølvannet av rettssaken der hans nærmeste økonomiske rådgiver ble dømt for korrupsjon. Den humoristiske og omgjengelige Zuma har aktivt oppsøkt mange ulike miljøer - til og med konservative hvite, og europeiske forretningsfolk for å tone ned inntrykket av at han er en venstreradikaler.

Erkebiskop Desmond Tutu har gått sterkt ut mot Zuma som president. Han mener at mannen mangler moralsk gangsyn.

Det er likevel usikkert om Zuma blir president. Det er fortsatt mulig at han blir siktet for korrupsjon i forbindelse med en våpenkjøp-skandale. Landets uavhengige rettsvesen kan bli satt på en hard prøve.

Debatten forut for avstemningen på partikongressen har klart å forfriske den politiske diskusjonen i landet og har skapt fornyet interesse for ANC og politikk. Partiet har de siste årene økt med 200 000 medlemmer. De har i dag flere medlemmer enn det er innbyggere i Oslo.