Mor skal ikke stues bort på gamlehjem

Da hans mor var syk og gammel spurte han henne på fleip om hun kunne tenke seg å flytte fra sitt hjem til et eldre senter. Tanken var helt fremmed for henne. Det var utenkelig å dø uten at barn og slekt var i nærheten. 

Året etter morens bortgang døde tusenvis av eldre alene i leilighetene sine i Frankrike, da landet ble rammet av en hetebølge. Det sjokkerte Jelloun, som er en av de fremste nordafrikanske forfatterne.

- Jeg har vanskelig for å forstå at den vestlige kulturen, som har frembrakt så mange gode verdier, ikke tar seg av de eldre innen familien. Vi ser samme trend i byene i Marokko der folk med penger plasserer foreldre på institusjoner. Fattige familier holder sammen, mener Jelloun. Han bor i Paris, men var nylig på den store bokmessen i Gøteborg.

Den lange døden

I hans seneste bok "Om min mor" forteller han om morens langsomme død med Alzheimers som gradvis visker ut hennes minner. Det er et var portrett av en kvinne basert på egne og andres erfaringer.

– Det var viktig for meg å vise at min mor tilbrakte sine siste dager sammen med sine barn. Jeg ville gå utenom det personlige. Boken handler om alle mødre. De har de samme følelser og den samme smerten.

– Var boken vanskelig å skrive?

– Nei, jeg noterte etter hvert som min mor ble mer og mer syk. Det er klart det var mange følelser. På et tidspunkt, som jeg forteller om i boken, fantaserte jeg om at hun var død. Jeg forberedte meg mentalt. Det var viktig for meg å finne de riktige ordene for å fortelle historien.

Jelloun er utdannet psykiater og har hele sitt voksne liv hovedsaklig bodd i Frankrike. Noen av hans tidligere bøker er utgitt på norsk, men Om min mor er bare oversatt til svensk og dansk. I tillegg til romaner er Jelloun kjent for sine dikt og essays – blant annet om rasisme og fremmedfrykt.

 Mot undertrykkelse

Under oppveksten i Marokko lærte han både fransk og arabisk, men han skriver alt på fransk.

– I Marokko lærte vi begge språk på grunn av koloniarven. Da jeg begynte å skrive kunne jeg si ting på fransk som jeg ikke kunne ytre på arabisk.

Hans skrivetrang ble vekket i en ung alder og ble betinget av situasjonen i Marokko og den politiske undertrykkelsen.

– Marokkanske forfattere skriver ikke for å fortelle stillferdige fortellinger, men for å beskrive tilstandene i landet. Jeg lar meg fortsatt opprøre av brudd på menneskerettigheter og kyniske samfunn. Den politiske verden er som en mafia og politikere løgnhalser, sier Jelloun. Han har en spesiell forkjærlighet for lyrikk.

– Dikt er det nærmeste man kommer virkeligheten. Det er det mest presise uttrykksformen og den vanskeligste å skrive, sier Jelloun.

Noen av bøkene til Jelloun som er kommet ut på norsk:

La Nuit sacrée (1987; norsk overs. Den hellige natten, 1988),

Les Yeux baissés (1991; norsk overs. Med nedslått blikk, 1992),

L'Homme rompu (1994),

 La Nuit de l'erreur (1997; norsk overs. Den gale natten, 1998)

L'Auberge des pauvres (1999; norsk overs. Fattigherberget, 2001).

Cette aveuglante absence de lumiere (2001; norsk overs. Dette blendende fravær av lys, 2003).

Le Racisme expliqué à ma fille (1998; norsk overs. Hva er rasisme? Samtaler med min datter, 1998)

Kilde: Store norske leksikon