Skolestart i skyggen av russiske bomber

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

I september begynte ukrainske barn på et nytt skoleår, og for mange er dette deres femte skolestart under lyden av luftvernsirener. I store deler av Ukraina er det å gå til skolen forbundet med livsfare, og selv ikke hjemme er barna trygge.

Fredag 25. september satt 14 år gamle Daniel og gjorde lekser i en boligblokk i Kyiv da en russisk drone traff leiligheten. Han ble drept på stedet. Igjen lå blodige skolebøker i et utbombet soverom. I vår families hjemby Sumy, ble en 16 år gammel skolejente drept av en russisk bombe to dager senere. Dagen etter traff en kraftig glidebombe den lokale barneskolen.

Tomme pulter etter ferien

Over hele Ukraina sto det tomme pulter da skolene startet. Rundt 300 barn var blitt drept eller skadet i løpet av sommerferien og ifølge FN var juli den verste måneden for ukrainske barn siden april 2022. Siden har det bare blitt verre, og nesten daglig blir kroppene til skolebarn gravd ut fra ødelagte bygninger.

Alle deler av livet til ukrainske barn er nå under angrep. Russland går systematisk etter skoler, universiteter, idrettsanlegg og kjøpesentre. Selv skolebøkene er et mål. I august traff to russiske droner hovedlageret til forlaget Ranok i Kharkiv. Åtte millioner ukrainske bøker brant opp, blant dem 620.000 skolebøker til ukrainske elever.

Bare i løpet av sommeren har russiske angrep ødelagt over 13 millioner bøker. Dette er ikke uhell, men målrettede bokbål skapt av russiske droner. Stadig mer av undervisningen skjer i trange tilfluktsrom, og en million ukrainske barn må følge undervisningen på nett.

Bortførte barn

Ikke siden 1945 har barn i Europa vært utsatt for like omfattende overgrep. Millioner av barn bor i en krigssone og ingen vet med sikkerhet hvor mange barn Russland har drept siden 2022. Ukrainske myndigheter har registrert 744 drepte og nesten 3.000 skadde barn.

Dette er trolig bare toppen av en stor tragedie. Bare i ruinene av det som en gang var den europeiske storbyen Mariupol, ligger det trolig flere hundre drepte barn som aldri er blitt talt eller har fått en grav. Russland gjør alt for at vi skal glemme dem.

De okkuperte områdene skjuler også et av krigens verste overgrep, bortføringen av ukrainske barn. Ukraina mener at over 20.000 barn er blitt deportert eller tvangsflyttet til Russland. Noen bor i egne leirer. Andre er tvangsadoptert av russiske familier og har fått nye navn og russisk statsborgerskap.

Trolig holdes mange ukrainske barn fanget i Murmansk, ikke langt fra riksgrensen til Norge. Her har guvernøren Andrei Chibis vært tatt aktivt del i bortføringene og er ilagt sanksjoner av EU.

Indoktrinering

1,6 millioner ukrainske barn anslås også å leve under russisk okkupasjon. Her blir de gjenstand for skolegang og indoktrinering som skal gjøre dem til «gode russere». Alt som minner om Ukraina, har blitt systematisk visket ut og skal ikke få en plass i barnas liv. Militær opplæring har blitt en viktigere del av den russiske skolen, og barna i de okkuperte områdene blir nå forberedt på å bli sendt til fronten for å kjempe mot sine egne landsmenn.

Krigen preger også barnekulturen. I ukrainske barnetegninger er droner, soldater og savnet etter en far ved fronten gjennomgående tema. På ukrainsk barne-tv er den lille hunden Pes Patron (Пес Патрон) en populær figur. På NRK Super ville en slik hund trolig lært barn å leke med venner eller passe seg i trafikken. Pes Patron er imidlertid en bombehund, og gjennom tegnefilmene lærer han små barn hvordan de skal komme seg til tilfluktsrom eller unngå å få armer eller bein sprengt av miner.

De langsiktige konsekvensene vil bli store, og mange ukrainske barn sliter i dag med psykiske problemer, depresjon og angst.

Barna i Ukraina betaler en høy pris for Russlands angrep. Deres skjebne er en påminnelse om hvor brutalt krig og okkupasjon rammer barn.