Nå kommer vinteren: Deler ut koks, cash og klær til ukrainere

Årsaken til energi- og vannkrisen høsten 2026 er en kraftig opptrapping av russiske angrep mot landets energiverk og infrastruktur.

På et Røde Kors-senter i byen Kryvyj Rih møter vi Artem Romanenko (29) og familien hans. Den består nå av samboeren Yana og de fem barna den tidligere soldaten har adoptert etter søsteren som døde i en tragisk brann.

Paret forteller at de er internt fordrevne fra frontlinjebyen Kherson. I sin nye bolig i industribyen Kryvyj Rih, femti kilometer fra fronten, har de fått tak i en treroms leilighet.

– Kan bli uten varme, vann og internett

Her er de avhengig av at sentralvarmesystemet fungerer, men det er det ingen garanti for i en situasjon med et økende antall russiske drone- og missilangrep.

– Nå er det opp til Gud, svarer han på vårt spørsmål om hvordan de vil klare å takle den kommende vinterens utfordringer.

Artem forteller at familien – som et supplement til Guds hjelp – har skaffet seg ekstra klær, dyner og varmeovner.

– Hovedproblemet er kulden som kommer når energiforsyningen svikter. Uten energi slutter også vannpumpene i mange hjem å virke, og kommunikasjon via internett og mobiltelefon blir vanskeligere, sier han.

Overfor Panorama beskriver Ilya Kletskovsky, generalsekretær i Ukrainas Røde Kors, den humanitære situasjonen som en voldsom forverring sammenlignet med fjoråret. 

– Det er målrettede angrep mot energianlegg, broer og annen sivil infrastruktur. Noen steder er det fire–fem ganger så mange angrep som året før. Kyiv angripes nå hver eneste dag, sier Kletskovsky.

– Antallet trengende øker og øker

Lederen av Røde Kors sitt lokallag i byen Kryvyj Rih utdyper hvordan den tilspissede krigssituasjonen og økte angrep på sivile mål påvirker folk i hennes distrikt.

– Vi kan se at antallet folk som trenger støtte øker måned for måned, og de trenger mer støtte enn før, sier lokallagsleder Matirka Maruna. 

Hun viser til at nøkkelindustri i byen er slått ut av russiske angrep de siste månedene, og at tusener av mennesker har mistet jobbene sine.

– Arbeidsledighet påvirker den allerede prekære humanitære situasjonen, sier Maruna. 

Ifølge henne sliter alle hjelpeaktører nå med trange budsjetter. Røde Kors i byen kan nå bare gi støtte til en firedel av de som henvender seg for å be om hjelp. Hjelpen de yter går bare til særlig utsatte grupper; internt fordrevne, funksjonshemmede og folk som har fått boligene sine ødelagt av krigen. 

– Verre enn for ett år siden

Både strøm, vann og folks bevegelsesmuligheter rammes når strømmen blir borte i store deler av Ukraina. Det rammer særlig den store delen av befolkningen som bor i høyblokker i byene. Heisene står ofte i størsteparten av døgnets timer.

Flere dager har også T-banene i Kyiv blitt midlertidig stanset på grunn av strømrasjonering.

Norske hjelpeorganisasjoner med programmer i Ukraina er enstemmige om at den humanitære situasjonen ved inngangen til en ny vinter er prekær. Alle husker den iskalde vinteren 2025-2026, da temperaturen i lange perioder var ned mot 20 kuldegrader.

– Den humanitære situasjonen i Ukraina har forverret seg det siste året gjennom mer intense og mer geografisk utbredte angrep, økende sivile tap, vedvarende forflytning og sammenbrudd i strøm, varme, vann og helsetjenester, sier Arne Næss-Holm, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.

Lignende vurderinger kommer også fra de andre norske hjelpeorganisasjonene som er aktive i landet.

– Folk lever under ekstremt press

– De bevisste angrepene på vann, strøm, varme og avløp i Kyiv, Kharkiv, Odesa og Dnipro presser folk til det ytterste nå som den kalde årstiden setter inn, sier Marit Glad, Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina.

Hun påpeker at situasjonen også er blitt verre for dem som bor i frontområdene.

– De lever daglig med dronenes terror og belastningen ved evakueringer, sier Glad. 

Landdirektøren viser til at mer enn 3,6 millioner mennesker fortsatt er på flukt inne i Ukraina, og over halvparten av dem er barn og eldre.

– Over to tredjedeler av de fordrevne familiene har vært på flukt i mer enn to år. Etter så mange år med konflikt og flukt har mange brukt opp sparepengene og ressursene sine. Det betyr at denne vinteren blir tøffere for mange enn den forrige, sier Glad.

Norsk Folkehjelps programleder i Ukraina Paul Mosley karakteriserer den humanitære situasjonen som svært krevende, særlig i frontområdene og i Kyiv.

– Fortsatte angrep på energiinfrastrukturen, langvarige strømbrudd og avbrudd i varme, vannforsyning, transportruter og andre viktige tjenester gjør sårbare lokalsamfunn stadig mer utsatt når vi nærmer oss enda en vinter.

Han viser til at lokale organisasjoner og lokalsamfunn i Ukraina har erfaring med å forberede seg på og håndtere utfordringene vinteren gir.

– Likevel er behovene fortsatt store. For mange husholdninger, særlig internt fordrevne, eldre og folk som bor på landsbygda eller isolerte steder, legger gjentatte avbrudd i viktige tjenester et betydelig ekstra press på ressurser som allerede er knappe, sier han.

– Begynnende medisinmangel

Caritas Norges' regionalrepresentant Melissa Søvik fastslår at situasjonen er mer alvorlig høsten 2026 enn for ett år siden.

– Energiinfrastrukturen er allerede svært svekket, mer omfattende reparasjoner kreves, samtidig som angrepene mot energi og annen kritisk infrastruktur fortsetter. Dette påvirker sivile husstanders tilgang til kontinuerlig strøm og varme, og vi opplever at vannforsyning til husstandene, som avhenger av strømnettet, er mer svekket denne sesongen sammenlignet med forrige, sier hun.

Ifølge Søvik startet de målrettede russiske angrepene mot energiinfrastrukturen tidligere i år enn i fjor, og omfanget og hyppigheten er større. 

– Det er også økte angrep mot annen sivil infrastruktur, slik som broene som knytter øst og vest i Kyiv, angrep mot datasentre som blant annet påvirker varslingssystemer, og angrep mot varelagre. Sistnevnte har blant annet fått konsekvenser i form av mangel på medisiner, og vi hører om mennesker her med kroniske sykdommer som ber folk i utlandet hjelpe dem med å bestille nødvendige medisiner, sier hun.

Her er noen av tiltakene de norske organisasjonene bidrar med:

Kirkens Nødhjelp/Folkekirkens Nødhjælp:

Fast brensel:
• Kjøp av kull som distribueres via et kommunalt foretak i Koblevo.

Reservestrøm til oppvarming:
• Mykolajiv: Avbruddsfri strømforsyning (UPS) ved 25 varmefordelingspunkter hos fjernvarmeleverandøren MOTE. (7400 personer nås gjennom tiltaket.)
• Tre sentrale varmefordelingspunkter har fått UPS-systemer, slik at sirkulasjonspumpene fortsetter å gå under strømbrudd. (845 personer nås.)
• Kjøp av invertere og batterimoduler.

Reparasjon av varmenett:
• Zelenodolsk: En kraftig lensepumpe med slange er donert til den lokale varmeleverandøren, slik at nødreparasjoner på varmenettet går raskere. (Kommer nærmere 2600 personer til gode.)

Vannbehandling:
• Kryvyj Rih: Sammen med partneren Angels of Salvation (AoS) er det etablert to vannbehandlingsanlegg ved fjernvarmekjelehus som beskytter kjeler og rør mot korrosjon og avleiringer. (Kommer 21 855 personer til gode.)

Flyktninghjelpen:

Kontantstøtte til internt fordrevne og krigsutsatte:

• Flyktninghjelpen samarbeider med lokale ukrainske partnere om å yte kontantstøtte til utsatte familier. Det skjer blant annet gjennom kontantstøtte-samarbeidet Yednist og gjennom et samarbeid med Sosialdepartementet, som skal dele ut kontantstøtte til folk i frontområdene denne vinteren. Pengene kan dekke utgifter til oppvarming og fast brensel, men folk kan selv velge det de trenger mest. (Målgruppen som nås anslås til rundt 15.000 personer.)

Kontantstøtte til reparasjon av krigsskadde boliger:

• Organisasjonen yter kontantstøtte til mennesker som er rammet av rakett- og droneangrep. Pengene kan hjelpe dem å betale for små nødreparasjoner på boligen og gi viktig isolasjon mot kulden. (Målgruppen anslås til nesten 20 000.)

Evakuering og bolig:

• Flyktninghjelpen hjelper også, sammen med nasjonale partnere, folk med å flytte fra utrygge områder til tryggere områder lenger unna fronten. Organisasjonen bistår med trygg evakuering og investerer i langsiktige løsninger for lokalsamfunn som huser internt fordrevne.

Total innsats: 

• I 2025 hjalp Flyktninghjelpen over 340 000 mennesker gjennom programmene sine i Ukraina. Siden fullskalainvasjonen i 2022 har organisasjonen støttet mer enn 1,5 millioner mennesker i landet.

Norsk Folkehjelp:

Oppvarming for fordrevne:

• Innkjøp av ved til et tilfluktssted for internt fordrevne, med ekstra midler fra private givere i Norge. Dette gir en stabil varmekilde hele vinteren og bidrar til at beboerne har et varmt og trygt sted å være i de kaldeste månedene.

Strømforsyning og drift av viktige tjenester:

• Norsk Folkehjelp har gitt aggregater og bærbare strømstasjoner til servicesentre i Dnipropetrovsk-regionen. Det gjør at sentrene kan holde driften i gang og beholde tilgangen til strøm og varme under både planlagte og akutte strømbrudd.

Støtte til lokalsamfunn via såkalte «motstandspunkter» («Points of Invincibility»):

• På lokale servicesentre, også kalt «motstandspunkter», får folk tilgang til et varmt og trygt sted. Folk kan varme seg, få noe varmt å drikke og lade mobiltelefoner og powerbanker. De er også en viktig kilde til praktisk hjelp og trygghet for lokalsamfunnet når det oppstår avbrudd.

Styrket beredskap hos lokale partnere:

• Sammen med lokale partnere kartlegger Norsk Folkehjelp kontinuerlig behov knyttet til vinteren, med sikte på å finne mangler i viktig infrastruktur og tjenester, og gi målrettede innkjøp og praktisk støtte. Særlig sårbare grupper er prioritert.

Norsk Folkehjelp opplyser at de ikke har estimater på hvor mange som drar nytte av de spesifikke vintertiltakene. Dette vil variere med lokale forhold, hvor lenge strømbruddene varer og hvilke behov lokalsamfunnene har, opplyser organisasjonen.

I tillegg til vintertiltakene fortsetter Norsk Folkehjelp i Ukraina sitt omfattende arbeid med humanitær minerydding og opplysningsarbeid om minefare til befolkningen.

Caritas Norge:

Kontantstøtte og hjelpepakker («winter kits»):

• Caritas Norge bidrar gjennom sin partner Caritas Ukraina, med kontantstøtte og standard vinterpakker til sårbare husholdninger. Pakkene inneholder varmeteppe, termos til lagring av varm mat, batteri og hodelykt.

Drift av varmesentre og tilfluktsrom:

• Organisasjonen drifter varmesentre i Kyiv-katedralen og på kontoret til Caritas Kyiv, hvor folk som har vært uten strøm over en lengre periode kan komme for å få tilgang til strøm, varme, te, osv. Sentrene fungerer også som tilfluktsrom for lokalbefolkningen, de er utstyrt med sengeplasser og soveposer. (Anslag på antall mennesker nådd med responsen i Kyiv forrige og nåværende vinterperiode er 909 personer, ifølge Caritas.) 

(Researcher og oversetter Hlib Yehorov har bidratt til denne reportasjen.)