Sverige halverer antall samarbeidsland

- Dette er en kvalitetssikring, sier Sveriges bistandsminister Gunilla Carlsson.
Siden 1980-tallet har svenske såkalte programland økt fra noen og tjue til 70 land. Den borgerlige regjeringen tar nå et oppgjør med sosialdemokratenes giverglede og strammer inn. Samarbeidet fases derfor ut i 37 land.
Til sammenlikning har Norge stat-til-stat-samarbeid med til sammen 24 land - fordelt på hovedsamarbeidsland og samarbeidsland. Mange av landene hvor svenskene nå skal avslutte bistanden, som Nicaragua, Sri Lanka, Vietnam, Nigeria, Angola og Malawi, står i dag på Norges liste over hoved- eller samarbeidsland.

Sparer to milliarder. Sverige gir hvert år om lag 30 milliarder svenske kroner i bistand. Omorganiseringen vil berøre de om lag ni milliarder svenske kronene som går til stat-til-stat samarbeid, og forventes å kunne gi en besparelse på over to milliarder kroner. Den svenske bistandsministeren har imidlertid understreket at omorganiseringen ikke gjøres for å spare penger, men for å konsentrere innsatsen om færre land.
Generaldirektør i Sida, Göran Holmquist er positiv til omleggingen.
- Vi har i lengre tid fortalt regjeringen at det er viktig å gjøre utviklingsarbeidet mer effektivt, sier Holmquist til fagbladet OmVärlden.
De fleste svenske bistandsorganisasjonene har også uttalt seg positivt til at bistanden i større grad konsentreres. Flere er imidlertid kritiske til at prosessen har gått svært raskt.
- Vi skulle ha ønsket oss en diskusjon med litt mer tid, sier generalsekretær for bistandsnettverket Forum Syd, Inger Björk.
Andre er imidlertid langt mer kritiske - ikke minst har flere stilt seg undrende til at land som Serbia og Tyrkia prioriteres framfor fattige land som Nicaragua og Haiti:
- Regjeringen gjennomfører et systemskifte i bistandspolitikken og vender ryggen til mange av de landene hvor bistanden trengs mest, uttaler generalsekretær ved Palmecenteret, Viola Furubjelke.
- Hvem tror Gunilla Carlsson skal kjempe for kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter i Nicaragua nå? spør det svenske Vänsterpartiets bistandspolitiske talsmann Hans Linde.

Ingen norsk smitteeffekt. Utviklingsminister Erik Solheim sier at svenskenes omorganisering ikke vil smitte over på norsk utviklingspolitikk.
- Vi ser ingen grunn til å kutte antall mottakerland, sier Solheim.
Fra norsk side er det heller ikke aktuelt å fase ut bistandssamarbeidet med ettpartistater som Kina og Vietnam, slik svenskene nå gjør. Norge vil i stedet prioritere faglig samarbeid om klima, miljø, olje og energi - områder hvor en fra norsk side mener å ha noe å tilby.
- Det viktigste vi gjør er å prioritere bistand innen felt der vi mener at Norge har spesiell kompetanse, sier Solheim.
I forhold til Kina og Vietnam trekkes det også fram at Norge er engasjert i dialog omkring reform, menneskerettigheter og godt styresett.

Her kuttes innsatsen:
• Land hvor innsatsen skal fases ut innen to-fire år:
Angola, Malawi, Nigeria, Elfenbenskysten, Laos, Mongolia, Filippinene, Pakistan, Sri Lanka, Thailand, Chile, El Salvador, Haiti, Honduras, Nicaragua, Peru, Armenia, Asarbajdsjan, Kirgisistan, Montenegro, Tadsjikistan, Russland, Libanon.
• Land hvor noe samarbeid innen miljø, hiv/aids og menneskerettigheter skal fortsette:
Botswana, Namibia, Sør-Afrika, India, Indonesia, Kina, Vietnam.

Fortsatte satsingsområder:
• Land med langsiktig samarbeid: Burkina Faso, Etiopia, Kenya, Mali, Mosambik, Rwanda, Tanzania, Uganda, Zambia, Bangladesh, Kambodsja, Bolivia.
• Land i eller etter en konflikt: Burundi, DR Kongo, Liberia, Sierra Leone, Somalia, Sudan, Afghanistan, Øst-Timor, Irak, Gaza/Vestbredden, Colombia, Guatemala.
• Østeuropeiske land/områder med fokus på reformsamarbeid: Albania, Bosnia-Herzegovina, Georgia, Kosovo, Makedonia, Moldova, Serbia, Tyrkia og Ukraina.