Ulovlig kapitalflukt – på tide med nye steg

Et av de nye bærekraftsmålene, mål 16.4, handler blant annet om å oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finansstrømmer. Dette vide begrepet, som brukes synonymt med begrepet «ulovlig kapitalflukt», dekker blant annet selskapers skatteunndragelser og andre «finansielle lekkasjer» til skatteparadiser.

I innlegg i Dagens Næringsliv og Bistandsaktuelt har samfunnsøkonom og tidligere ambassadør i Zambia, Arve Ofstad, dratt opp en debatt rundt estimeringen av slik ulovlig kapitalflukt. Under tittelen «misvisende tall om kapitalflukt», skriver han at høye estimater på hvor mye Zambia taper i skatteunndragelser i gruvesektoren har vært skadelig for støtten til positive reformer som har økt skatteinntektene fra gruvesektoren.

Kritikk av anslag for kapitalflukt

Tallene det er snakk om, anslåtte årlige tap på 2-3 milliarder dollar, stammer fra estimater fra den amerikanske tenketanken Global Financial Integrity (GFI). GFI spilte en avgjørende rolle i å løfte spørsmålet om ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland opp på den internasjonale politiske agendaen, men har de siste årene måtte tåle skarp kritikk for metodiske svakheter knyttet til estimatene de produserer på hvor mye skatt som faktisk unndras i utviklingsland. Fremst blant kritikerne står Maya Forstater ved Center for Global Development.

Vi er nå kommet til et punkt hvor både debatten og forskningen knyttet til ulovlig kapitalflukt har behov for å modnes. Det meste av æren for at det i det hele tatt er forskning og debatt på temaet, tilfaller organisasjoner fra det sivile samfunn som har gått i bresjen og forsøkt å tallfeste hvor store problemer utviklingsland har med skatteunndragelse fra selskaper og eliter.

Dette er en krevende øvelse. Hvor store verdier som er skjult i skatteparadiser, og hvor store inntekter som er unndratt beskatning er per definisjon et område med dårlig datatilgang.

Gikk under økonomenes radar

Det er påfallende hvor lenge en av de største økonomiske utfordringene vi ser i vår tid, uthulingen av skattegrunnlaget i både rike og fattige land ved flytting av penger til skatteparadiser, var nærmest uten interesse blant økonomer innen akademia. Det skyldes kanskje at få økonomer ønsket å dedikere sitt akademiske virke til et område innen økonomien hvor datatilgangen var svak – og utsiktene til å publisere i prestisjetunge tidsskrifter dertil dårlige.

Når nå disse spørsmålene nå har blitt løftet opp på høyeste politiske nivå, har de også tiltrukket seg betydelig kritisk og akademisk interesse – og mange av sivilsamfunnsorganisasjonenes beregninger settes nå under lupen. Dette er bra, fordi forskningen på ulovlig kapitalflukt utvilsomt må modnes – og nye og mer treffsikre metodiske framgangsmåter må utvikles.

I boka «Lifting the Veil of Secrecy: Perspectives on International Taxation and Capital Flight from Africa», som Tax Justice Network - Norge ga ut sammen med Chr. Michelsens Institutt i fjor, har vi viet et helt kapittel til de metodiske utfordringene knyttet til å estimere ulovlig kapitalflukt. Her har både Maya Forstater og Raymond Baker, direktør for GFI, bidratt med artikler.

Skatteinntekter er nødvendig for utvikling

Skal vi nå de globale bærekraftsmålene, må det meste av finansieringen komme fra staters evne til å bedre skattlegge sine nasjonale inntektskilder. Det krever at vi får analyser på plass som er treffsikre på hvordan stater i dag tappes for viktige skatteinntekter.

Selv om vi omtaler ulovlig kapitalflukt som et stort problem, er det i praksis utgjort av utallige mindre «lekkasjer», med unike mekanismer og kontekster. Hvordan kan vi takle disse problemene i sin lokale kontekst, uten å samtidig pulverisere ansvaret og miste det større bildet av syne?

Her kan vi kanskje lære av prosessen med FNs klimapanel, som har klart å gjøre måling av klimagassutslipp til noe som er både globalt og helhetlig – men samtidig lokalt, spesifikt og kontekstuelt.

Tida er overmoden

For å øke treffsikkerheten i analysene av hvordan land tappes for viktige skatteinntekter, kreves det også politisk handling for å bedre informasjonstilgangen om hvordan den globale økonomien fungerer. Her er tiden overmoden for å etablere det som et grunnleggende prinsipp at alle flernasjonale selskap må vise åpenhet om deres økonomiske virksomhet i hvert enkelt land de er til stede.

Med dette på plass ville også datagrunnlaget for å beregne skattetap og annen ulovlig kapitalflukt vært langt bedre.

Til slutt må vi ikke tenke at disse spørsmålene nå må «overlates» til akademikere og teknokrater. Sivilsamfunnsorganisasjoner har vært sentrale i denne agendaen siden starten, og må fortsette å legge press på myndigheter og internasjonale organisasjoner for å få tettet hullene i skattesystemet som muliggjør dagens enorme inntektstap.

• Deler av dette innlegget har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv, se lenke.
• Les også Arve Ofstads innlegg i Bistandsaktuelt: Ulovlig kapitalflukt – en advarsel mot grunnløse tall