Fy-ord i bistand

«UTBYTTE» STO DET med store bokstaver og kritisk vinkling over hele avis-siden for noen uker siden. Det var VGs omtale av Khimti-kraftverket i Nepal og at de norske investorene hadde fått et stort utbytte av sine investeringer.
Vanligvis er utbytte noe man er stolt og glad for, men her var det et fyord. Bakgrunnen er at det var bistandspenger inne i bildet da anlegget ble startet for femten år siden.

I DE SISTE årene har svært mange tatt til orde for at private investeringer er det som skal til for å skape utvikling i fattige land. Men det er vanskelig og risikabelt, ofte må det bistandspenger til for å komme i gang.
Blir det vellykket og eierne etter hvert får utbytte, ja, da blir det feil at penger «går ut av landet», mener mange. Det kinkige er imidlertid at veldig få investorer ønsker å tape penger.
Samarbeid mellom det offentlige og næringslivet er også noe man ønsker seg, men som blir problematisk når den private siden begynner å tjene penger.

DET ER Framtiden i våre hender som har laget Khimti-rapporten. Organisasjonen opprøres over at norske eiere har tatt ut 880 millioner kroner i utbytte. Jeg synes også det virket som et veldig stort beløp.
SVs tidligere utviklingsminister Erik Solheim, ser det imidlertid slik: – I dette prosjektet har norske selskaper tatt en betydelig risiko som ingen andre var villige til å ta. Og med private investeringer må det være overskudd. Det er slik kapitalismen skal fungere.

ET ANNET fyord dukket nylig opp i Bergens Tidendes sak om det norske Klima- og Skogprosjektet (KoS) i Guyana. Dette er et kontroversielt bistandsland og det er ingen hemmelighet at mange risikofaktorer ble flagget og analysert før KoS etablerte seg der. Det gjelder blant annet situasjonen for urfolk.
En del av grunnlaget og forutsetningen for dette prosjektet er at innsatsen skal kommuniseres ut underveis; hva skjer og hvorfor? Norges partnerorganisasjon i Guyana, det vil si de som i praksis gjennomfører arbeidet, fulgte alle regler og innbød til en internasjonal anbudskonkurranse for kommunikasjonsoppdraget.
Et amerikansk selskap vant. Dermed var fyordene på plass: «Bistandsmillioner til amerikansk PR-byrå»

AMERIKANSK er ingen tvilsom nasjonalitet og PR-byrå er en helt akseptabel bransje. Selskapet har høy profil og jeg kan ikke gå god for alt de gjør, men det er vanskelig å se at tjenestene de utfører skiller seg veldig fra helt vanlige kommunikasjonsoppgaver, på linje med de Helsedirektoratet og Forsvaret bruker. I en mistenkeliggjørende språkdrakt med flere fyord gir det likevel et suspekt preg.

INDIGNASJON OG FY-ORD er bærebjelker i mye av dagens journalistikk, men de synes å ha en helt enestående stilling innenfor alt som dreier seg om bistand.