Støre: Kina må ta ansvar

Tirsdag holdt Støre en utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget. Virkningene av finanskrisen og framveksten av nye sterke politiske aktører i Sør stod sentralt.

- Finanskrisen dreper og skader ikke som angrepene 11. september 2001. Virkningene er mer langvarige, mer dyptpløyende, de vil kunne ramme flere land, flere mennesker og utfordre statene – langt utover opplevelsen av utsatt fysisk sikkerhet, sa Støre.

Han mener at det pågår en stadig forskyvning i regional og global makt og innflytelse.

- Nye stater melder seg på gjennom befolkningsvekst, produksjon, teknologi og utslipp. De melder seg på for å sikre egen utvikling, bekjempe fattigdom, møte klimautfordringene, bli hørt og respektert: Kina, India, Indonesia, Brasil, Sør-Afrika og flere.

Fokus på Kina

- Jo tydeligere de markerer seg, desto tydeligere ser vi at etablerte internasjonale institusjoner – skapt med vestlig dominans i en kontekst etter den annen verdenskrig – svekkes både i representativitet og legitimitet,” sa utenriksministeren. Det var særlig Kinas nye rolle i verden som opptok statsråden. Han mener at en vesentlig endring i maktforholdene i internasjonal politikk finner nå sted.

– Kina er landet med de høyeste CO2-utslippene, ikke per innbygger, men som land – og samtidig: verdens største produsent av energi fra fornybare kilder. I dag finnes det knapt noe område hvor Kina ikke allerede er verdens største eller nest største aktør. Og det er en aktør som melder seg med en helt annen selvbevissthet enn for bare få år siden. Dette får betydning på nær sagt alle områder av de internasjonale relasjonene, sa Støre.

Samarbeid

Han understreket at i den nye situasjonen at: Kina eksponeres, Kina må ta ansvar, Kina må vise sine kort.

Regjeringen arbeider med å styrke samarbeidet med Kina gjennom:

* Arbeidet med en handelsavtale med Kina.

* Norges deltagelse i verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai.

* Knytte norske og kinesiske fagmiljøer innen maritim sikkerhet og velferdsordninger.

Støre understreket viktigheten av internasjonalt samarbeid for å møte globale utfordringer som bekjempelse av ekstrem fattigdom og sult, tiltak for global helse, utdanningssatsing, matsikkerhet og den brede innsatsen for å bekjempe klimaendringene. Samtidig innrømmet han at økt oppmerksomhet rettet innenriks i en rekke land mot smertefulle innstramminger, kan gjøre det vanskeligere å finansiere løsninger på globale utviklingsoppgaver.

– Vi ser tegn til at kampen om ressurser skjerpes i internasjonale organisasjoner. Ifølge aktuelle beregninger fra OECD, vil giverlandene utbetale 107 milliarder amerikanske dollar i utviklingsbistand i 2010 og ikke nærmere 130 milliarder slik det ble forespeilet i 2005 – i Gleneagles-løftene. Her er Norge – dessverre, kan vi kanskje si – i en særstilling ved å ha nådd 1 prosent av BNI til bistand. Konsekvensene kan bli alvorlige for verdens fattige land, hvor mangelen på sosiale sikkerhetsnett og økte matvarepriser gjør tap av arbeidsplasser til en kamp for livet, mente Støre.

Satsingsområder

Han trakk fram en rekke tiltak som Norge vil fokusere på framover:

* Frem mot FNs klimakonferanse i Mexico i november/desember, arbeider Norge med forhandlingene rundt skogtiltak i utviklingsland og opprettelse av en skogmekanisme.

* Statsminister Jens Stoltenberg vil være vertskap for et skogmøte på høyt nivå i slutten av mai. Målet er å få på plass et globalt skogpartnerskap for å bevare verdens tropiske skoger.

* Ulovlig kapitalflyt, ofte kanalisert gjennom skatteparadiser, utgjør også et betydelig hinder for økonomisk og sosial vekst i mange utviklingsland. Dette har kommet tydeligere frem under finanskrisen. Det er skapt et rom internasjonalt for at Norges skal kunne ta opp de ødeleggende konsekvensene som slike skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt har for utviklingslandene.

* På FNs toppmøte om tusenårsmålene i New York i september vil Norge også være spesielt opptatt av å få til en ny giv for barne- og mødrehelse.

* Norge vil fortsatt være en internasjonal pådriver for nedrustning av konvensjonelle våpen med uakseptable humanitære konsekvenser. Sammen med UNDPs leder Helen Clark inviterer Norge til en internasjonal konferanse i Oslo i april for å legge et grunnlag for konkrete mål for dette arbeidet videre.