– Verdensbank-økning er i tråd med regjeringens løfter, sier Solheim

Arvtakeren etter Paul Wolfowitz, amerikaneren Robert Zoellick, kan glede seg over en foreslått bevilgning på 810 millioner kroner fra Norge neste år. Dersom den foreslåtte bevilgningen blir realisert innebærer det en økning på 80 millioner kroner - eller 11 prosent - sammenlignet med saldert budsjett 2007. Også totalt sett øker multilaterale finansinstitusjoner mer enn FN-organisasjoner.
Utviklingsfondet er bekymret over regjeringens økte bevilgninger til Verdensbanken og internasjonale finansinstitusjoner. - Dette bryter med Soria Mora-erklæringen og hindrer et nødvendig press på finansinstitusjonene for å unngå økt press om privatisering i fattige land, sier Utviklingsfondets daglige leder Arvid Solheim i en pressemelding.
I regjeringserklæringen fra Soria Moria i 2005 het det seg at regjeringen vil «at den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer.» Dessuten krevde man at norsk bistand ikke skulle gå til «programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering».

80 mill. kroner. Mens regjeringen foreslår å plusse på bevilgningen til Verdensbanken med 80 millioner kroner neste år, må sentrale FN-organisasjoner klare seg med mindre påplusninger. FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) foreslås økt med 70 millioner kroner (til 240 mill. kroner), FNs barnefond Unicef økes med 50 millioner kroner (til 400 mill. kroner) og FNs utviklingsprogram UNDP med 25 millioner kroner (til 860 mill. kroner). For FNs befolkningsprogram (UNFPA) foreslås samme sum som i 2007 (332 mill. kroner), mens Verdens matvareprogram (WFP) må tåle kutt for andre år på rad. WFP må neste år klare seg med 145 mill. kroner fra norske skattebetalere, ti millioner kroner mindre enn årets bevilgning.
Den totale posten for FN-organisasjoner er på drøyt 5,1 mrd. kroner, hvorav nesten 1,1 mrd. er bidrag til globale fond (via FN). Økningen er på 3,9 prosent. Til sammenligning er den totale bevilgningen til multilaterale finansinstitusjoner på 2,0 mrd. kroner - en økning på 14,2 prosent.

I tråd med løfter. Utviklingsminister Erik Solheim mener likevel årets bevilgninger er «i tråd med Soria Moria-erklæringen».
- Jeg vil si det. Samtidig er det grunn til å understreke at bevilgningen til Verdensbanken ikke er endelig fastlagt, selv om det er gitt en budsjettmessig antydning. Dette vil endelig avklares i den runden av påfyllingsforhandlinger som nå pågår rundt IDA, sier Solheim.
Det utviklingsministeren sikter til er at norske kjernebidrag til Verdensbanken går utelukkende til bankens «myke fond», IDA (International Development Association). Dette fondet påfylles hvert tredje år, og det er gjennom disse påfyllingsforhandlingene Verdensbankens politikk overfor de fattige landene blir utformet. Ifølge Utenriksdepartementet ventes disse forhandlingene avsluttet i løpet av 2007.
På et forhandlingsmøte i Mosambik i juni ble medlemslandene enige om et mål om å øke innskuddene til IDA med 20 prosent. Det norske «antydningstallet» i statsbudsjettet ligger lavere enn dette. Behovet for økte innskudd skyldes at andre finansieringskilder har tørket inn.
- Årsaken er særlig at tilbakebetalingene, som tidligere har vært med å finansiere IDA, er blitt kraftig redusert som følge av internasjonal gjeldsslette etter Gleneagles-møtet i 2005. Derfor må en 20 prosent økning til for å opprettholde lånevolumet over tid, sier informasjonsmedarbeider Jakob Børresen i Verdensbanken.
IDA-lånene går til de fattigste utviklingslandene og brukes til ulike utviklingsformål, blant annet helse- og utdanningssystemer og infrastruktur.

Positive trekk. Utviklingsministeren gir uttrykk for at størrelsen på det endelige norske innskuddet vil avhenge av om Banken klarer «å levere varene»:
- Vi avventer nå en rapport fra Banken om kondisjonalitet (bistandsbetingelser, red.anm.) knyttet til privatisering, og vi har innledet et nytt samarbeid med sikte på å motvirke internasjonal kapitalflukt fra utviklingslandene. Dette er positive nye trekk i samarbeidet med Verdensbanken, men den endelige avgjørelsen om bevilgningen vil vi først foreta senere i høst, sier Solheim.
Han viser også til økte bevilgninger til ulike FN-organisasjoner som UNFPA, Unicef og UNDP.
- Vi vektlegger FN sterkt, men samtidig som vi støtter FN er det også klart at enkelte av FN-organisasjonene har et ekstremt behov for reform, sier Solheim.
Han viser til at UNDP-sjef Kemal Dervis gjør et godt arbeid for å få til reform, men at han samtidig, paradoksalt nok, motarbeides av noen av de landene som selv ville nytt godt av reformene. - Sør-Afrika og India motsetter seg reformer som en del av maktspillet om FN, ikke minst knyttet til FNs sikkerhetsråd, sier Solheim.