Ingen feirer kvinnedagen i Sudan

Liv Tønnessen Liv Tønnessen Liv Tønnessen Seniorforsker ved Chr. Michelsen Institutt (CMI)

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Seksuell vold har i tiår vært brukt som et strategisk våpen i Sudans konflikter, og som et autoritært virkemiddel for å slå ned på politisk opposisjon. 

Under Bashir-regimet (1989–2019) ble voldtekt brukt som våpen i Darfur, Sør-Kordofan og Blånilen, men også i Khartoum, der kvinner under demonstrasjonene i 2019 ble trakassert, ydmyket og målrettet angrepet for sin politiske aktivitet. Både Rapid Support Forces (RSF), som ble formelt innlemmet som del av Sudans hærstyrke i 2013, Sudan Armed Forces (SAF) og Sudans sikkerhetsstyrker (NISS) var involvert.

Strategisk bruk av seksuell vold

I dagens krig mellom SAF og RSF er voldtekt blitt et systematisk virkemiddel for terror, kontroll og etnisk rensing. 

I en stadig mer polarisert politisk kontekst der væpnede aktører retter vold mot sivile på bakgrunn av antatte lojaliteter eller tilknytninger, inkludert dem som tar stilling mot krigen, utsettes kvinner for økt risiko for seksualisert og kjønnsbasert vold. Kvinner utsettes utover det også for andre former for autoritær kontroll og overvåking.

Denne volden er ikke tilfeldig. Den inngår i et bredere tilbakeslag mot kvinners synlighet og politiske tilstedeværelse i det offentlige rom under revolusjonen i Sudan i 2018 og i årene etter.

Siden april 2023 har RSF stått bak omfattende tilfeller av voldtekt, kidnapping, seksuelt slaveri og etnisk terrorisering særlig i Darfur, men også i Khartoum og El Gezira. 

Dokumentasjonen er overveldende: vitnemål om gjentatte gjengvoldtekter, kvinner som holdes fanget i dager og uker og tenåringsjenter som forsvinner etter at væpnede grupper har gått fra hus til hus.

Men også SAF har en lang historie som overgripere. Et av de mest graverende eksemplene skjedde i Tabit i Nord-Darfur i 2014, da over 200 kvinner og jenter ble utsatt for massevoldtekter i løpet av én helg, i en operasjon der uniformerte soldater gikk fra hus til hus. Human Rights Watch dokumenterte omfattende overgrep, trusler og et mønster av militær kontroll som gjorde det umulig for lokalsamfunnet å snakke åpent.

Hendelsen ble møtt med kategorisk fornektelse fra myndighetene. Dette er deler av den historien som gjorde at den internasjonale straffedomstolen inkluderte seksualisert vold som del av folkemordstiltalen mot den tidligere presidenten, Bashir.

Den pågående krigen er intet unntak.

Prøver å fraskrive seg ansvar

Bashir-regimets svar har i flere tiår vært det samme: å fornekte, bagatellisere og så tvil om overlevendes vitnemål. Staten har aktivt forhindret rettsforfølgelse gjennom fornektelse, bagatellisering og diskreditering av overlevende. Ifølge regimet eksisterte knapt seksuell vold under deres styre, da fremstilt som en islamsk stat.

I dag forsøker SAF å fremstille seg som en ansvarlig statlig aktør som kjemper mot en kriminell paramilitær styrke. I denne fortellingen står seksuell vold sentralt: SAF har blant annet dokumentert RSFs voldtekter, men ikke egne handlinger. De har også bevæpnet kvinner i Port Sudan for å beskytte seg selv mot RSF.

Les Panoramas reportasje:

Ble holdt fanget av RSF-soldater i åtte dager. Nå bærer hun barnet til en av dem

Men det hele har skinn av et politisk spill. De har ikke endret lovverket for å gi mer beskyttelse til voldtektsofre. De undertrykker tvert imot aktivt kvinneorganisasjoner som gir livsviktig hjelp. Realiteten er at SAFs handlinger ikke samsvarer med retorikken om å beskytte kvinner.

Dette gjør ikke RSF sin bruk av seksuell vold mindre alvorlig. Men så lenge SAF nekter å erkjenne og granske egen bruk av seksuell vold har de ingen troverdighet som en ansvarlig statlig aktør.

Kvinner leverer der staten svikter

Sudanske kvinner gjør i dag det staten ikke klarer. De dokumenterer overgrep fra begge parter, gir traumeomsorg, organiserer nødhjelp og holder samfunn i live under uutholdelige forhold. Mange av dem har selv overlevd seksuell vold.

Hvis SAF virkelig mener alvor med å beskytte kvinner mot seksuell vold, må de:

• Åpne opp for internasjonale og uavhengige undersøkelser av seksuell vold begått av alle parter
• Anerkjenne overgrep begått av tidligere regimer og i tidligere kriger
• Endre lovverket for å beskytte kvinner og jenter mot seksuell og kjønnsbasert vold
• Støtte kvinnegrupper i arbeidet mot seksuell vold uavhengig av hvem som begår seksuelle overgrep

Det er fremdeles langt å gå før kvinnedagen er en festdag heller enn en kampdag i Sudan. Sannheten er enkel: Det vil hverken bli fred eller grunn til feiring for Sudans kvinner før begge de krigførende partene erkjenner og tar et oppgjør med seksuell vold.