Økende nød i Sudan – verdens største fluktkrise

Hundretusener er drept og til sammen 13 millioner mennesker har måttet forlate sine hjem, enten som flyktninger eller internt fordrevne. Over dobbelt så mange lever i fare for sult.

Dette er bare noen konsekvenser av den ekstremt brutale og voldelige konflikten mellom Sudans regjeringshær og opprørsmilitsen Rapid Support Forces (RSF). 

På tross av at Sudan-krigen har ført til verdens største humanitære krise, er den likevel helt overskygget av andre kriger og konflikter i verden, og det er et skrikende behov for internasjonal støtte.

Flyktninghjelpen har nylig gjennomført en stor intervjuundersøkelse som dokumenterer de ekstreme forholdene folk lever under.

Her er noen av funnene:

• Mange familier, som er fordrevet av krigen i Sudan, står overfor ekstrem sult og omfattende tap av inntekter. 
• Gjentatte fordrivelser som følge av krigsrisiko, vold og trusler forsterker problemet.
• Over 4,5 millioner mennesker har flyktet og befinner seg i naboland. Ytterligere ni millioner har flyktet internt i landet. Over hele Sudan, Sør-Sudan og Tsjad har de fleste familier flyktet uten å få med seg viktige verdier og eiendeler. Veldig mange lever på bare ett måltid per dag.
• Mens noen flyktninger i land som Egypt og Libya klarer å finne arbeid, sliter mange andre fortsatt med å dekke grunnleggende behov og forblir værende under usikre forhold. 

– De jaktet på ham, jeg vet ikke noe mer

Flyktninghjelpens mediedirektør Tiril Skarstein var for to uker siden i Tsjad, der hun besøkte to store flyktningleirer for sudanske flyktninger. Det flyktningene fortalte henne var helt i tråd med de funnene som ble gjort i intervjuundersøkelsen.

– Situasjonen påvirkes av de omfattende kuttene som internasjonal bistand har opplevd de siste par årene. Verdens matvareprogram, som står for matutdelinger, har måttet skjære ned på rasjonene, sier Skarstein.

Hun beskriver flyktningenes situasjon som et liv som er helt på grensen av det mulige.

– Jeg har besøkt mange flyktningleirer de siste årene, men sjelden har jeg sett så mange underernærte som i disse leirene, sier den erfarne nødhjelpsarbeideren.

På en klinikk hun besøkte i området hadde man sluttet å ta imot og gi ernæring til moderat underernærte.

– Det var ikke nok mat. Derfor var det bare de akutt underernærte som fikk mat, sier Skarstein.

Mistet mannen på veien

En av de nyankomne til leirene i Tsjad fra urolige El Fasher i Sudan er Nawal (30) og hennes yngste datter Yasmin (14 måneder). For en drøy måned siden måtte familien rømme fra det krigsherjede området rundt byen El Fasher. 

På veien ble de utsatt for angripere og mannen ble tvunget til å flykte i en annen retning. Nå vet hun ikke om han er i live eller ikke.

– De jaktet på ham, og jeg har ikke hørt noe fra ham siden, sier hun til Flyktninghjelpens team.

Nawal forteller også at hun er uten penger, har måttet ta opp lån og har måttet redusere antall måltider familien spiser per dag, fra tre til to.

Solidaritet på bristepunktet 

Et funn i rapporten er at solidariteten mellom fordrevne familier og vertssamfunn er på bristepunktet. I de tre årene som har gått har fordrevne familier – både i Sudan og nabolandene – i stor grad vært avhengig av vertsamfunnenes solidaritet og nestekjærlighet. De har delt på mat, husly og andre knappe ressurser, noe som har forhindret en enda større katastrofe.

– I tre år har familier støttet hverandre gjennom ufattelige vanskeligheter. I dag forteller de oss det tydelig: de er utmattede, de spiser mindre, og de vil ikke klare å takle det mye lenger, sa Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Over hele Sudan står nesten 29 millioner mennesker overfor akutt sult, inkludert over 755 000 under katastrofale forhold, viser tall fra FN.

Sult og tap av levebrød

• Flyktninghjelpens nye undersøkelse avslører en økende kollaps i sivilbefolkningens mestringsevne. I Tsjad rapporterte mer enn 70 prosent av husholdningene at de hadde redusert antall måltider den siste måneden. 
• I Sudan var det enda verre tall – over 80 prosent – mens det i Sør-Sudan var aller verst. Der gjaldt det nesten samtlige husholdninger.
• Også i det relativt fredelige og stabile Egypt rapporterte 75 prosent av husholdningene at de hoppet over måltider.
• I Tsjad rapporterte 90 prosent av husholdningene med kvinnelig overhode at de ikke hadde noe arbeid. Uten inntekt har selv det å dekke helt grunnleggende behov som å kjøpe vann, blitt uoverkommelig.
• Familier i Egypt og Libya beskrev reduserte hjelpeutdelinger, og noen rapporterte at de mottok minimale matrasjoner som ikke varte i en hel måned.  

Ekstreme sanitære forhold

Krisen rammer kvinner og barn uforholdsmessig, fastslår rapporten.

I Sudan, Tsjad og Sør-Sudan har 20 prosent av kvinnene ikke tilgang til toalett eller latrine; det er tre ganger mer enn blant menn. Kvinner og jenter reiser ofte lange avstander for å hente vann, og møter ofte trakassering og vold underveis.

«Vannspørsmålet er vanskelig nå. Jeg oppfordrer organisasjoner til å støtte vannprosjekter», sier en kvinnelig flyktning i Sør-Sudan til Flyktninghjelpens intervjuere.

Bare en brøkdel av fordrevne familier i Sudan, Sør-Sudan og Tsjad oppgir at deres nåværende levekår tillater dem «å leve et verdig liv».

På tvers av de tre landene rapporterte 18 prosent av husholdningene at de sendte barn på jobb den siste måneden. Sult og splittelser av familier forverrer dette ytterligere.

I Tsjad tredobler familieseparasjon risikoen for barneekteskap og nesten dobler barnearbeid, mens ustabilitet driver utbredt psykisk nød. 

Utmattelse etter gjentatte fordrivelser

Over hele regionen er krisen ikke lenger bare definert av fordrivelse, men av en gradvis svekkelse av motstandskraft blant både fordrevne og vertssamfunn.

Siden april 2023 har Flyktninghjelpen støttet over 5,5 millioner mennesker i Sudan og nabolandene, inkludert Sør-Sudan, Tsjad, Egypt, Etiopia, Libya og Uganda.

Utfordringer knyttet til humanitær tilgang, sikkerhetssituasjonen og finansieringsbegrensninger begrenser imidlertid omfanget og hastigheten på responsen, forklarer organisasjonen. 

Flyktninghjelpen etterlyser nå – når treårsdagen nærmer seg – umiddelbar internasjonal handling for å øke støtten til Sudan og regionen for øvrig. 

UNHCR: 58.000 barn ankom alene

FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) rapporterer på sin side at de fleste sudanske barn har hatt liten eller ingen tilgang til skole under krigen. 

Over 58 000 barn ankom alene som flyktninger til nabolandene, ifølge FN-organisasjonen. Disse hadde ofte blitt skilt fra familiene sine under flukt, andre var skadet og mange var dypt traumatiserte.

Ankomstene av flyktninger fra Darfur (en region i vest-Sudan) til Tsjad fortsetter, ifølge UNHCR, mens det kriserammede Sør-Sudan sliter med å støtte både sudanske flyktninger og nesten 1 million sørsudanere som har ankommet siden april 2023.

Minkende bistand og begrensede muligheter i alle vertslandene etterlater mange med umulige valg. Samtidig vender mange fordrevne sudanere tilbake til områder der kampene i stor grad har avtatt. Rundt 80 prosent av disse var internt fordrevne, sammen med 870 000 flyktninger fra nabolandene.

«Nesten 1,5 millioner har returnert til hovedstaden Khartoum, der forholdene er alvorlige; infrastruktur og grunnleggende tjenester er i stor grad ødelagt, økonomien knust og det sosiale nettverket revet i stykker. Det er avgjørende å støtte hjemvendte for å redusere risikoen for ytterligere fordrivelse», rapporterer UNHCR. 

Sudan-situasjonen er blant verdens svakeste finansierte humanitære kriser, fastslår FN. Onsdag 15. april er det en internasjonal giverkonferanse for Sudan i Berlin.