Slik rammer oljeprissjokk utviklingsland

En uke etter at Iran stengte Hormuzstredet som en reaksjon på USAs og Israels angrepskrig mot landet, nådde oljeprisen over 100 dollar fatet – det høyeste siden 2022.

Den kan fortsette å stige etter at konflikten eskalerte flere steder i Midtøsten i helgen. Søndag bombet Israel oljeraffinerier i og rundt Teheran, og den iranske hovedstaden ble dekket av svart røyk og giftig nedbør.

Iran har kommet med motangrep mot oljeproduksjon i Kuwait, et av verdens største oljeproduserende land, som har varslet kutt i sin produksjon. USA på sin side hevdet at de ikke ville angripe Irans energiinfrastruktur. 

– Hvis dere kan tolerere en oljepris på 200 dollar, så kan dere fortsette dette spillet, advarte en talsmann for Irans revolusjonsgarde, rettet mot USA og Israel. 

Ringvirkninger i Afrika

Tirsdag norsk tid hevdet Trump at krigen ville være over «veldig snart», mens det iranske regimet svarte at det ville bestemme når den var over. 

Rask oljeprisstigning rammer en rekke land, men det svir ekstra i land som både er fattige og netto oljeimportører. I Afrika, den fattigste regionen i verden, er de fleste landene avhengige av å importere raffinerte oljeprodukter som bensin, parafin og gass til matlaging – i tillegg til drivstoff til generatorer i områder med dårlig strømdekning. 

Derfor kan høyere oljepris raskt få store ringvirkninger som vil merkes for innbyggerne i flere hardt prøvede afrikanske land. 

– Mange av disse landene er i en skviset økonomisk situasjon allerede, både når det gjelder å få budsjettene til å gå opp, ha valuta til å betale import, og betjene gjeld, sier Olav Lundstøl, seniorrådgiver i seksjon for styresett i Norad.

Også oljeland rammes

Høyere bensinpriser gjør transport dyrere. Oljeprisveksten kan også gjøre det dyrere å produsere blant annet landbruksprodukter og mat. 

– Økte oljepriser gjør både produksjon og transport dyrere, og fører gjerne til en generelt høyere prisvekst. Det rammer fattige hardt, sier Lars Loe, fagdirektør i utviklingsøkonomi i Norad.

Også på nasjonalt nivå vil afrikanske land merke effekten av Iran-krigen. Lavinntektsland som må bruke mer valuta på å kjøpe oljeprodukter, får ofte sin valuta svekket, eller landet kan rett og slett gå tom for valuta. Det skaper en negativ spiral. 

– Hvis valutakursen blir svakere, blir det enda dyrere å kjøpe oljeprodukter i dollar. Valutauro kan i sin tur skremme bort investorer. Lånekostnadene vil kunne øke i land som allerede sliter med å betjene gjeld, sier Loe.

Noen få afrikanske land, som Nigeria og Angola, er netto oljeeksportører som i likhet med Norge vil tjene på høyere oljepris. 

Men konsekvensene for befolkningen vil også i disse landene være negative, selv om oljeselskapene og staten vil tjene på det, sier Loe. 

– Det landene eksporterer, er som oftest råolje. Innbyggerne må likevel kjøpe dyrere oljeprodukter. Så for de aller fleste land vil dette svekke økonomien.

Opprør

I andre afrikanske land, som Sudan og Sør-Sudan, står oljeeksport for en viktig del av inntektene, men oljeproduksjonen er redusert på grunn av krig og konflikt.

– Det er tvilsomt om de er i stand til å øke produksjonen og utnytte den høye oljeprisen, gitt alle problemene disse landene står i, sier Olav Lundstøl.

I blant annet Kenya og Tanzania har gryende oljenæringer ennå ikke vokst seg store til tross for store oljefunn. De har fortsatt store importregninger på olje og gass, sier Lundstøl.

Problemer økte oljepriser fører med seg for afrikanske økonomier, kommer på toppen av tøffe økonomiske år etter pandemien, og fjorårets store kutt i bistand. I tillegg kommer nye konflikter, som i Tanzania der flere hundre demonstranter skal ha blitt drept etter det omstridte presidentvalget i oktober.

– Mange av landene er i en komplisert situasjon med demokratisk tilbakegang og sosiale protester. Mange land har valg i tiden som kommer. Og mange land har en veldig høy andel unge i befolkningen, unge med mer utdanning og mer stemme i samfunnet. Så denne situasjonen kan fort gjøre at det er mer grunnlag for protester, særlig i urbane områder, sier Lundstøl. 

– Forbered dere på det utenkelige

Han understreker at det er stor usikkerhet om hvordan situasjonen vil utvikle seg videre i Midtøsten, og hvor langvarig de høye oljeprisene vil bli. Konsekvensene avhenger også av om et land har store lagre av olje og gass eller ikke, påpeker han.

Iran-konflikten har uansett skapt et nytt nivå av økonomisk usikkerhet, selv om den skulle komme til å dempe seg, sa sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF) Kristalina Georgieva til Bloomberg mandag. 

– I dette nye globale miljøet: Forestill dere det utenkelige, og forbered dere på det, sa hun.