Sykehusets ansatte har ikke fått lønn siden oktober

Nyanbol Chol Munyror er nysgjerrig. Som andre ett og et halvt år gamle barn strekker hun seg raskt mot kameraet, mens moren, Nyaluk Chul Amun, forsøker å holde henne i ro. En barnelege fra Leger uten grenser lytter med stetoskopet, vurderer Nyanbols bevegelser og reaksjoner. Hun ser frisk ut, men er liten for alderen. Nyanbol har en medfødt hjertefeil – en type som kan opereres. Men i Sør-Sudan er det ingen som gjør slike operasjoner, i hvert fall ikke i Malakal i Upper Nile. Uten operasjon vil den lille jenta neppe bli særlig mye eldre.

– Hun får oksygen og smertelindring. Vi gjør det vi kan, forteller legen.

Pasienter med skuddskader

Etter år med korrupsjon og vanstyre er Sør-Sudans helsevesen nær kollaps. Mens det vedtatte budsjettet for 2023/24 satte av litt over to prosent til helse, ble det i fjor vedtatt at kun 1,3 prosent av landets budsjett skulle gå til dette feltet. Og det i en periode hvor Sør-Sudan opplever en ny krig nordøst i landet.

Philip Mayik tiltrådte nylig som sykehusdirektør i Malakal, og styrer nå ett av fem nasjonale sykehus i landet. Malakal Teaching Hospital er også det eneste statsdrevne sykehuset i nærheten av det som nå er landets mest urolige hjørne. Det ligger i Upper Nile, der det brøt ut en konflikt for ett år siden som truer med å velte landets fredsavtale fra 2018.

– Vi ser en del skuddskader, særlig fra det vi kaller «den østre korridoren», sier Mayik.

Den østre korridoren er Sobat, en sideelv til Nilen som også fungerer som en viktig transportåre fra Malakal og østover mot den etiopiske grensen. Det siste året har myndighetene ført offensiver både sør for Sobat, i delstaten Jonglei, og nord, i Upper Nile, der Malakal er administrasjonshovedstad.

Jobber på dugnad

Til sammen har disse hendelsene tvunget nær 300.000 mennesker på flukt, internt i et land som fra før var anslått å huse mer enn to millioner fordrevne. Humanitære organisasjoner jobber nå på spreng for å få tilgang til de fordrevne og tilby dem hjelp. Særlig er man bekymret for helsesituasjonen. Samtidig sprer kolera seg i området, og mange har krigsskader.

– Vi er de eneste med kirurgisk kapasitet i delstaten nå, og vi får også pasienter fra Jonglei, sier Mayik.

Men det er ikke bare krigen som legger press på sykehuset. Det gjør også en akutt likviditetskrise. Det er usikkert hvor mye av det vedtatte budsjettet – altså 1,3 prosent av landets samlede offentlige utgifter – som faktisk når helsetjenestene. Som andre statsansatte har ansatte på sykehus og klinikker ikke fått lønn på flere måneder.

En av dem som jobber på dugnad på Malakals sykehus er jordmorveileder Ngor Gach Arop. Han har jobbet ved sykehuset i ni år, og har sett både dårligere og bedre tider.

– Vi har en økning i pasienter nå, fra rundt åtti til 120 fødsler i måneden, forteller Arop. 

– Vi får de med komplikasjoner. De kommer ikke bare fra Malakal, men fra hele Upper Nile og Jonglei. De blir henvist hit.

Selv om Arops fødestue representerer det beste denne delen av Sør-Sudan har å tilby, er det lite utstyr å se. Det er nakne saler, enkle senger, noen blodtrykksmålere og bøtter med desinfiserende såpevann. En urolig familie venter i et rom. En mor som nylig har tatt keisersnitt spør etter barnet sitt, og får forklart at det har det bra, men er brakt over veien til Leger uten grenser, som har kuvøse. Arop ber en av jordmødrene følge barnefaren over til klinikken.

– Det er ikke så mange på jobb. Vi har ikke fått lønn siden oktober, så vi er her som frivillige. Men vi gjør det vi kan.

Tilbake på direktørens kontor håper sykehusdirektør Philip Mayik at han skal få til mer på sykehuset sitt, men det forutsetter at en helseplan utarbeidet sammen med FN og donororganisasjoner blir gjennomført. Tiltaket, ledet av FNs barnefond Unicef, er for øyeblikket satt på vent – det mangler penger.

– Vi håper fortsatt at planen blir gjennomført, men akkurat nå er den rammet av svikt i den globale finansieringen. Vi vil i alle fall jobbe med donorene for å få til det vi kan, sier Mayik.

Helsevesenet drives av humanitære

De helsetjenestene som finnes i Sør-Sudan utenom en håndfull offentlige sykehus drives nå nesten utelukkende av humanitære organisasjoner som Røde Kors (ICRC) og Leger uten grenser (MSF). Men disse organisasjonenes klinikker og sykehus har vært under angrep det siste året. Særlig hardt har det gått utover Leger uten grensers prosjekter i delstatene Jonglei og Upper Nile.

4. februar i år bombet hærens helikoptre et av Leger uten grensers sykehus i Lankien nord i Jonglei, det siste i en rekke angrep på organisasjonens helsetilbud.

En av dem som har opplevd angrepene på nært hold er Philip Gur. Nå jobber Gur for Leger uten grenser ved organisasjonens barneklinikk i Malakal, rett over veien fra Malakal Teaching Hospital. Det er her vi møter lille Nyanbol med hjertefeil, og det er hit nyfødte fra det offentlige sykehuset som sliter med å puste blir brakt.

Men i fjor jobbet Gur i Ulang, i nærheten av Nasir i Upper Nile. Han var på jobb der da militsen kjent som The White Army mobiliserte i områdene rundt Ulang og Nasir i februar 2025. Det kom til kamper mellom hæren SSPDF og opposisjonshæren SPLA-IO. I begynnelsen av mars eskalerte angrepene mot sivile i området, inkludert angrep fra kamphelikoptre. Det ble også brukt en type improviserte brannbomber, mener Gur, det kunne staben ved klinikken se på skadene som kom inn.

– Det ble brukt brannbomber. Det brennbare kom i en slags blå plasttønne, og det ble bombet om natten. Vi fikk inn folk med svært alvorlige brannskader. Det var store tap, og vi var det eneste helsetilbudet i nærheten, forteller han.

Gurs historie bekreftes i FNs rapporter. Organisasjonens menneskerettighetsrapportører har registrert luftangrep i sju av landets ti delstater i løpet av fjoråret, særlig i offensivene mot Jonglei og Upper Nile. Rapportørene mener at det i disse angrepene ble brukt improviserte brannbomber, for første gang siden 1990-tallet i dette området. FN har anklaget Uganda for å ha hjulpet den sørsudanske hæren med angrepene.

Angriper sykehus

I løpet av mars 2025 ble det vanskelig å drive klinikken i Ulang, og Gur og staben ble evakuert til Akobo, enda lenger øst langs Sobat. De forsøkte også å evakuere noen av de skadde, men etterlot et stort område med en sivilbefolkning som trengte hjelp, blant annet til å håndtere en koleraepidemi.

– Vi evakuerte, og deretter ble klinikken vår plyndret og ødelagt. Mange døde fordi vi ikke kunne få dem med oss, blant annet av kolera. Fram til 11. mars hadde vi mottatt 147 sårede fra kampene. En del av disse måtte vi etterlate, sier Gur.

Angrepet mot klinikken i Ulang var det første av flere angrep på helsetilbud i Jonglei og Upper Nile. Etter plyndringen av Ulang ble et sykehus i Old Fangak bombet i mai i fjor. Deretter ble et prosjekt i Piere, også i Jonglei, plyndret. I perioden fra mars 2025 til mars i år har organisasjonen opplevd tolv angrep, noe som har ført til stengningen av tre sykehus. Nå venter organisasjonen på klarsignal for å sende ut båter og team opp elva fra Malakal mot Akobo for å hjelpe flyktninger og eventuelt evakuere sårede.

– Vi er klare til å ta imot pasienter her, men akkurat nå går det ingen båter, det er for urolig. Vi vil forsøke så snart situasjonen tillater det, forklarer Gur.

Pasienter på flukt

I Sør-Sudans hovedstad Juba er man bekymret for at humanitære organisasjoners mulighet til å operere blir ytterligere begrenset. Angrepet på Lankien 4. februar har tømt området for folk, inkludert 170 krigsskadde som Leger uten grenser forsøkte å behandle ved sykehuset mellom årsskiftet og utgangen av januar. Man vet heller ikke hvor rundt 700 kroniske pasienter som var under behandling befinner seg.

– Vi frykter at mange av dem er døde. Vår største utfordring nå er å finne ut hvor de fordrevne er, og hvilken tilstand de er i, om de har mat og ly. De kan leve på vill frukt og det de finner en stund, men det er avgjørende at det gis humanitær adgang til alle områder umiddelbart, sier Yashovardhan, som leder Leger uten grensers operasjoner i Sør-Sudan fra Juba.

Han og kollegene har hendene fulle med å forsøke å omdirigere hjelpeinnsatsen, ettersom krigen sprer seg langs Sobat-elven og sørover.

– Angrep på helsefasiliteter må stoppe. Vi trenger at helsesystemet i disse områdene fungerer. En kvart million mennesker mistet sykehustjenestene sine da Lankien ble bombet. Rundt 200 av våre egne ansatte ble satt på flukt, og vi savner fortsatt 26 som vi ikke har fått kontakt med. Det er konflikt igjen i Sør-Sudan nå, og vi trenger at innsatsen skaleres opp, at donorene styrker sitt engasjement – ikke kutter, sier Yashovardhan.

Bare uker etter bombingen i Jonglei, og dager etter vårt besøk i Malakal, ba myndighetene Leger uten grenser om å evakuere fra Akobo helt øst i landet. Noen dager senere ble sykehuset der – det siste organisasjonen drev i denne landsdelen – plyndret og ødelagt. Organisasjonen jobber nå med å sende ut mobile team til store deler av både Jonglei og Upper Nile for å hjelpe flyktninger og pasienter, og for å finne ut hva som har skjedd med egne ansatte.