– Dette er en menneskeskapt krise

Rett før påske kom utviklingsminister Åsmund Aukrust hjem fra en reise til Sør-Sudan og Uganda. Der fikk han blant annet se konsekvensene av krigen i Sudan.

– Det gjør et ekstremt sterkt inntrykk å høre om flukten deres, tre år inn i denne krigen. Sør-Sudan er jo ekstremt fattig, så at folk flykter dit sier noe om hvor dårlige forholdene er inne i Sudan, sier Aukrust. 

– Sør-Sudan har tatt imot 1,3 millioner mennesker nå, og én million har kommet gjennom Renk. Jeg møtte en kvinne med et nyfødt barn, tenk hva slags liv det barnet vil få, født mellom to katastrofeområder.

Nest største mottaker

Aukrust sikter til krigen i Sudan, som nå regnes som verdens største humanitære krise, og til konflikt og statlig kollaps i Sør-Sudan, der store deler av befolkningen er avhengig av humanitær hjelp. Mens flere land, som USA og Sverige, har kuttet støtten, har Norge opprettholdt et høyt bistandsnivå til Sør-Sudan. I 2024 var den øremerkede norske støtten til landet på 618 millioner kroner. Det gjør Sør-Sudan til den nest største mottakeren av norsk bistand i Afrika.

Det meste av bistanden til Sør-Sudan er nå humanitær hjelp, og mye av dette går gjennom Flyktninghjelpen. Organisasjonens hovedoppgave i Sør-Sudan er å bistå flyktningene som de siste årene har kommet fra Sudan, i tillegg til om lag 2,5 millioner internt fordrevne i Sør-Sudan og lokalsamfunnene som huser dem.

– Det er fint å se hva blant annet Flyktninghjelpen får til i Renk. Det er mulig på grunn av fleksible avtaler med Norge, og det er fint å se, sier utviklingsministeren.

Ny konflikt

Men hjelp fra Norge kan ikke være betingelsesløs. I Sør-Sudans hovedstad Juba møtte Aukrust blant annet utenriksminister Semaya Kumba og visepresident Rebecca Nyandeng de Mabior, enken etter frigjøringslederen John Garang. Han møtte også spesialrådgiver Adut Kiir, datter av president Salva Kiir, som regnes som portvokter til landets øverste ledelse.

For Aukrust var det viktig å si fra hva Norge mener om mangl framgang i landets fredsprosess.

– Så var jeg jo der for å vise at Norge har investert i Sør-Sudan i mange tiår. Vi er der ikke bare som humanitær partner, men vi er til stede med forsvaret og politiet. Vi ønsker å fortsette å engasjere oss, men det forutsetter at det også er en politisk utvikling, sier han.

Aukrust viser særlig til at visepresident Riek Machar, som leder opposisjonen, har sittet ett år i husarrest. I Juba har det siden i fjor pågått en rettssak der aktoratet forsøker å gjøre Machar ansvarlig for brudd på fredsavtalen fra 2018. I tiltalen heter det at han konspirerte med milits i Upper Nile nordøst i landet for å ta livet av en general og flere av hans soldater fra den nasjonale hæren SSPDF i mars 2025. Machar ble arrestert kort tid etterpå, og siden har det som var en langsom prosess mot et mulig valg i landet, så godt som stoppet opp.

Men det er ikke bare opposisjonen som må holdes ansvarlig for at fredsprosessen har stoppet opp. Det trengs politisk dialog, mener Aukrust.

– Det er de som er ansvarlige for kollapsen. Det er sørsudanske politikere sitt ansvar. Vi er skuffa.

Fra lovende til kollaps

Det er ordet kollaps ministeren nå bruker om situasjonen. Aukrust besøkte selv landet flere ganger mellom 2007 og 2011, i overgangsperioden mellom fredsavtalen og uavhengigheten. Det gjør inntrykk å se hva to borgerkriger og vedvarende uro har gjort med landet.

– Det var en fantastisk tid med mye optimisme og håp. Den gang trengte én million mennesker humanitær hjelp. Nå er tallet ti millioner, det er nesten hele befolkningen på 13 millioner. Dette er en menneskeskapt krise. Norge vil fortsette å støtte befolkningen i Sør-Sudan, men det er myndighetene som er ansvarlige. Skal vårt engasjement fortsette, må vi se framgang i prosessen.

Han mener krisen i Sør-Sudan har havnet i skyggen av krigene i Midtøsten og Ukraina.

– Sør-Sudan kommer på mange måter helt nederst på lista. Det som skjer er resultatet av en humanitær kollaps. Derfor var det viktig at jeg reiste dit, sier ministeren.

Han understreker at han vil fortsette å prioritere Sør-Sudan, blant annet i møter i FN-systemet etter påske.

Aukrust er også bekymret for at nye krigshandlinger gjør det vanskeligere å nå ut til alle som trenger hjelp.

– Vi ser dessverre mange angrep også på de humanitære hjelperne, som angrep på sykehus drevet av Leger uten grenser. Det er et brudd på krigens folkerett. Det er blitt veldig mye farligere å være hjelpearbeider i Sør-Sudan. Og her hviler det også et stort ansvar på myndighetene, understreker Aukrust.

– Det vi kan gjøre er å holde dem ansvarlige. Vi reiste også til Uganda med det samme budskapet. Vi kommer til å fortsette å ta dette opp, også i regionen.

Uganda er av FN beskyldt for å støtte den sørsudanske hæren SSPDF og for å delta i luftangrep.

Vil ha bistandsdebatt

Mens Aukrust har vært på reise, har debatten om norsk bistand pågått hjemme i Norge. Den debatten ønsker utviklingsministeren mer av.

– Debatten har handlet veldig mye om hvor mye penger vi bruker på bistand, og lite om hva de pengene skal brukes til. Hva er god bistand? Vi som er tilhengere av å bruke penger på bistand må også være de mest kritiske, mener han.

– Kan det å reise til for eksempel Renk, eller andre steder der behovene er, gi nye perspektiver på debatten?

– Debatten er ofte sett med veldig norske øyne, ut fra hva vi tenker er viktig. Men vi hører veldig lite om hva mottakerne av bistanden vil. Hva er behovene, hva mener de er god bistand? Her er det viktig for oss å høre etter.