Satte 550 millioner rett inn på ukrainernes kontoer

Det framholder UNHCRs landdirektør Bernadette Castel-Hollingsworth. Den norskstøttede organisasjonen har i løpet av vinteren delt ut penger og varebistand til en verdi av 57 millioner dollar – tilsvarende om lag 550 millioner kroner.

Mens Ukraina er midt oppe i flere store korrupsjonssaker knyttet til energisektor og militærvesen, har landet ennå til gode å se tilsvarende problemer innen humanitær bistand.

Den erfarne franske FN-representanten forklarer hvordan blant annet de norske pengene overføres direkte til den ukrainske sivilbefolkningens bankkonti.

– Vi gjør dette selv, uten bruk av noen mellomledd, heller ikke den ukrainske staten. Og det skjer i all hovedsak digitalt, med minimale administrasjonskostnader, sier landdirektøren.

2,4 millioner har fått  «cash-bistand»

I løpet av de drøyt fire årene med fullskalakrig har 2,4 millioner mennesker mottatt «cash-bistand» fra FNs høykommisær. Blant disse er det i hovedsak mennesker i frontnære områder.

– En stor del av pengestøtten vi har fått fra Norge er blitt brukt på denne måten, sier den franske FN-veteranen.

De aller fleste har fått pengene som en digital overføring, rett inn på konto. Noen har imidlertid selv bedt om å få pengene som varebistand, blant annet i form av byggematerialer eller brensel for vinteren.

– Om de velger den ene eller den andre løsningen, vil som oftest handle om forholdene der de bor. For eksempel transportmuligheter, hvor langt det er til en butikk og hva slags varer som finnes tilgjengelig, sier hun.

Traff krigsofre som nettopp hadde dratt 

Uken før hun besøkte Norge var landdirektøren på feltbesøk og overnattet i Kramatorsk, en av krisgutsatte byene i Donetsk fylke, tett på fronten.

– Det var sterke møter. Jeg traff mennesker som hadde reist fra hjemmene sine samme morgen. For første gang i løpet av fire år med fullskalakrig hadde de sett seg nødt til å dra, fordi det «ikke lenger var levelig», som de sa.

Castel-Hollingsworth forteller om møtet med en eldre kvinne og hennes sønn. De var blant de siste 21 av de rundt 600 som hadde bodd i landsbyen deres før krigen. Nå var de - som 3,7 millioner andre ukrainere - blitt internt fordrevne.

– De fortalte at de hadde tilbrakt de siste tre månedene – tre iskalde vintermåneder - i kjelleren på det delvis ødelagte huset sitt. Der hadde de bygget seg en slags ovn, som ga dem akkurat nok varme til å kunne overleve.

– Så spurte jeg dem om de hadde mottatt kontant-hjelpen vår. Først sa de nei, noe som overrasket meg – for jeg var sikker på at de sto på listen over mottakere. Så viste det seg at jo de hadde fått pengene, men de hadde brukt hele beløpet på brensel, pellets til ovnen de hadde laget.

– Det var jo den som hadde gjort at de overlevde, og for meg var det enda en bekreftelse på at hjelpen vi gir er vesentlig for mottakerne.

– En mer verdig måte å motta hjelp

– Dere gir penger i form av kontante penger, rett inn på folks kontoer. Åpner ikke dette også for at folk bruker pengene ufornuftig – at de går til alkohol heller enn mat og brensel?

– Generelt anser mottakerne cash som en mer verdig måte å motta hjelp på. Det har også sammenheng med situasjonen folk befinner seg i. Tenk deg at du akkurat er blitt tvunget vekk fra hjemmet ditt eller at huset eller nærmiljøet ditt akkurat er blitt rammet av et droneangrep. Da er det du som kjenner på de behovene du har, og da er det mye bedre at det er du som bestemmer hva pengene skal gå til enn at det kommer i form av noe som blir levert av en humanitær organisasjon.

Castel-Hollingsworth forteller at UNHCR nylig har gjennomført en evaluering og spørreundersøkelse om vinterens hjelpeinnsats. Rapporten er ennå ikke offentliggjort, men svarene tyder på at mottakerne er veldig godt fornøyde med nytten av den hjelpen de har mottatt, røper hun.

Absolutt ingen har rapportert om noen form for svindel, ifølge landdirektøren.

– Jeg sier ikke at svindelrisikoen er null, men i all hovedsak føler vi oss komfortable med de systemene og beskyttelsesrutinene vi har på plass.