Flylegene som holder liv i Lesothos fjellandsbyer

Mens det lille flyet kastes rundt i turbulens, presser tannpleier Senate Makhoali hendene sammen og begynner å be.

Mørke stormskyer samler seg foran dem, over et landskap av dramatiske fjelltopper og små klynger av steinhytter. Makhoali ser ingenting av dette.

Med øynene hardt lukket gjentar hun bønnen:

– Kjære Gud, la oss overleve.

Da Makhoali ble utdannet tannpleier i 2024 og søkte jobb i den offentlige helsetjenesten i hjemlandet Lesotho, trodde hun at hun skulle begynne på et sykehus. I stedet ble hun det nyeste medlemmet i Lesotho Flying Doctor Service – en gruppe helsearbeidere som flyr til noen av de mest isolerte områdene i landet for å gi grunnleggende helsehjelp.

I januar 2025 førte bistandskutt fra president Donald Trump til at Lesothos helsesystem, og med det flylegene, nesten kollapset. Nå, etter et turbulent år der tjenesten har kjempet for sin eksistens, forsøker de å bygge opp tilbudet igjen.

Nå prøver flylegene å komme tilbake sterkere, mer effektive og mindre avhengige av bistand – med eller uten støtte fra USA.

Farlige flyturer

Stormen øker når flyet nærmer seg landingsstripen, som er en smal grusstripe på kanten av en dyp ravine ved den avsidesliggende fjellklinikken i Kuebunyane. Lyn slår ut flyets radiosystem.

Piloten Joe Adams avbryter første landingsforsøk, men lykkes på andre forsøk. Når flyet stopper, skjelver hendene hans, og stressmåleren på Garmin-klokken viser 94 av 100.

For Makhoali er slike flyturer like krevende hver gang. Men den 27 år gamle tannpleieren vet at det ikke finnes noen annen måte å nå disse områdene på. Kuebunyane-klinikken ligger fire timer til hest fra nærmeste vei. Den ble bygget med parkeringsplass og innkjørsel bred nok for ambulanse – men ingen sykebil har noen gang vært der. Klinikken betjener 36 landsbyer i fjellene rundt, noen av dem opptil sju timers gange unna.

– I hovedstaden Maseru har folk valgmuligheter, sier Makhoali etter flyturen.

– Her oppe i fjellene har de ikke det. Uten klinikkene våre, sykepleierne og de flygende helseteamene ville disse lokalsamfunnene ikke hatt tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Et av verdens mest utilgjengelige land

Det lille landet Lesotho i det sørlige Afrika er et av verdens mest fjellrike land, og det eneste landet i verden som i sin helhet ligger over 1400 meters høyde. Det dramatiske landskapet og dårlig infrastruktur gjør at rundt 300 000 mennesker i isolerte områder ikke har veiforbindelse til helsetjenester.

Siden 1980-tallet har myndighetene, i samarbeid med den internasjonale evangelisk kristne organisasjonen Mission Aviation Fellowship, drevet et nettverk av klinikker som betjenes av fly. Klinikkene ble drevet av sykepleiere, mens legeteam fløy inn én gang i måneden. I flere tiår var flylegene en livline for befolkningen i fjellene.

Så kom bistandskuttene i januar 2025.

Lesotho var blant verdens mest bistandsavhengige land, og finansierte bare rundt 12 prosent av helsebudsjettet selv. Resten ble dekket av internasjonale givere, og USAID sto alene for over en tredjedel av all helsefinansiering. I løpet av få uker mistet tusenvis av helsearbeidere jobben, klinikker stengte og helseprogrammer stoppet opp. Tiår med framgang i kampen mot hiv sto i fare.

Flylegetjenesten ble hardt rammet. Flygningene ble kraftig redusert, og flere klinikker mistet støtten de var avhengige av.

Pasienter når ikke fram

Sykepleierne ble så overarbeidet at de ikke lenger hadde tid til å reise ut til landsbyene for å oppsøke pasienter som var for syke eller gamle til å komme til klinikken selv. De hadde heller ikke råd til å leie hester for transport.

– Vi klarer ikke lenger å følge opp pasientene og få dem tilbake til klinikken. Folk er kritisk syke, og vi når dem ikke, sier fungerende klinikksjef Mohapi Matlaletsi i Kuebunyane.

Samtidig førte problemer med medisinleveranser til at hivpasienter i perioder bare fikk medisiner for to uker av gangen. Mange avbrøt behandlingen.

– Myndighetene hadde ikke noe valg. Fly er dyrt, og staten har ikke penger, sier organisasjonens tidligere lege, Justin Cishiya.

– Med amerikansk støtte gjorde landet store fremskritt, særlig i kampen mot hiv og tuberkulose. Nå er folk redde for at utviklingen skal snu.

Til landsbyene med helikopter

Mindre enn en time etter at Makhoali har landet, høres lyden av et helikopter som kommer inn gjennom dalen. Sammen med et team av kolleger flyr hun videre til fjellandsbyen Mphooko.

En folkemengde står allerede og venter når de lander.

Makhoali setter opp tannlegestolen i en liten steinhytte og legger ut utstyret på et bord ved vinduet. I løpet av de neste seks timene behandler hun et titalls pasienter – mange av dem har aldri tidligere vært hos en tannlege.

– Disse lokalsamfunnene ligger så langt ute i fjellene at folk bare oppsøker hjelp når det står om liv og død, eller når smerten blir uutholdelig, sier hun.

– Når jeg møter pasientene, er det ofte for sent å redde tennene deres. De må trekkes.

Lesotho har en av verdens høyeste hiv-rater – omtrent én av fem voksne lever med hiv. Tuberkulose er utbredt, og landet har også verdens høyeste selvmordsrate. Beinbrudd og hodeskader etter fall fra hest er vanlig – hest er fortsatt det viktigste transportmiddelet i mange av fjellområdene.

– Vi har gravide kvinner her, og det finnes ingen måte å få dem til en klinikk på, sier landsbyhelsearbeider Makhi Foulo.

– Uten flylegene ville folk dø.

Prøver å bygge opp igjen

En periode var det usikkert om flylegetjenesten ville overleve. Men mot slutten av 2025 begynte situasjonen å endre seg. Myndighetene og flylegetjenesten begynte å se på hvordan de kunne tilpasse seg en situasjon uten amerikansk støtte.

En ny koordinator, Karabo Lelimo, fikk i oppgave å reorganisere tjenesten. Han fant dårlig planlegging, lite kontroll og ineffektiv drift. Fly gikk ofte halvfulle, eller returnerte tomme.

– Flytimer er dyre, og dårlig planlegging gjør det enda dyrere. Vi må sørge for at hver flytur teller, sier Lelimo.

Flygningene planlegges nå slik at de kombinerer pasienttransport, transport av helsepersonell, medisiner og utstyr. Lokale helsearbeidere har overtatt flere oppgaver etter at bistandsfinansierte stillinger forsvant.

I desember i fjor fikk flylegene tilbake ansvaret for ti klinikker som var blitt overført til lokale myndigheter. Flyene begynte å gå igjen.

– Alt som var et problem, måtte vi finne en løsning på, sier Lelimo.

Han mener bistandskuttene også har avdekket svakheter i systemet.

– USA finansierte ofte problemer som egentlig skyldtes dårlig ressursstyring.

– Ikke lett å leve her

Dagen etter flys Makhoali til en ny fjellandsby. Igjen står folk og venter.

I løpet av dagen trekker hun mer enn tjue tenner.

– Lesotho er veldig vakkert, sier en av pasientene hennes, Bernard Nphukeng og ser utover fjellene.

– Men det er ikke lett å leve her.

Han peker med gjeterstaven ned i dalen mot landsbyen der nærmeste helsesenter ligger.

– Hvis du er syk eller gammel, kommer du deg ikke dit.

For Makhoali er det en lettelse at flyene er i drift igjen. Da tjenesten stoppet opp, følte hun at hun sviktet pasientene sine.

– For noen måneder siden var det bare frustrasjon og usikkerhet. Alt gikk nedover, sier tannpleieren.

– Men bak enhver krise finnes det en lærdom. Nå er det håp, endelig ser vi lys i enden av tunnelen.