FN: Antallet kronisk sultne i verden går ned

Antallet kronisk sultne mennesker i verden går ned for tredje år på rad, men det er store ulikheter fra region til region. Det viser tall fra den nye FN-rapporten The State of Food Security and Nutrition in the World (SOFI) som ble presentert i Roma tirsdag ettermiddag. 

Rapporten viser at 645 millioner mennesker, eller 7,8 prosent av verdens befolkning,  i 2025 var å regne som kronisk sultne. Tilsvarende tall var 8,1 prosent i 2024 og 8,6 prosent i 2022.

Fremgangen er større i urbane enn i landlige områder, og kvinner er fortsatt mer berørt av sult enn menn, selv om forskjellene minsker. 

– Vi må se dette i sammenheng. Denne fremgangen har skjedd på tross av ettervirkningen etter pandemien, krigen i Ukraina, og mange andre konflikter rundt omkring i verden, sa Máximo Torero, sjeføkonom i Verdens landbruksorganisasjon (FAO), under presentasjonen av rapporten ved FAOs hovedkvarter i Roma. 

Torero advarte samtidig om at fremgangen ikke er tilstrekkelig til å møte bærekraftsmålet om å utrydde sult. 

– Denne rapporten er viktig fordi den viser at fremgang er mulig, men vi må gå fortere frem, understreket FAOs generalsekretær Qu Dongyu.

Store regionale forskjeller

Den største bedringen i mattilgangen er skjedd i Asia, etterfulgt av Latin-Amerika og Karibia. 

Også i Afrika ble det i året som gikk målt en liten nedgang i andelen av befolkningen som regnes som kronisk sultende – for første gang på et helt tiår. Men som følge av befolkningsøkningen i samme periode har det totale antallet sultende mennesker på det afrikanske kontinentet ikke gått ned.

309 millioner mennesker sulter på det afrikanske kontinentet, og mer enn halvparten (56,5 prosent) av kontinentets samlede befolkning har moderat til svært usikker tilgang til mat.

Krigen i Midtøsten truer fremgang

I rapporten understrekes det også at selv om utviklingen de siste årene har vært positiv, var det likevel 50 millioner flere sultende mennesker i verden i 2025 enn da FNs bærekraftsmål ble lansert i 2015. 

Videre advares det om om at krigen i Midtøsten truer den positive utviklingen fordi krigen har ført til en sterk økning i energi- og gjødselprisene i verden. I SOFI-rapporten anslås det at mellom 510 og 520 millioner mennesker forventes å sulte i 2030. Før krigen startet, var det samme anslaget 503 millioner mennesker. 

Værfenomenet El Niño, som kan føre til mer ekstremvær mange steder i verden i 2026 og 2027, kan også påvirke prognosene for hvor mange mennesker som vil sulte i årene som kommer.

Fungerende generalsekretær i Verdens matvareprogram (WFP), Carl Skau, vektla i sin tale hvor viktig det derfor er å investere i motstandsdyktige matsystemer før kriser inntreffer, slik at utsatte samfunn står bedre rustet til å møte ekstreme hendelser. 

– Det som mangler er finansiering. Vi trenger stabile investeringer som setter oss i stand til å møte utfordringene vi står overfor, sa Skau.

Prisen på sunn mat stiger

Selv om antallet sultende i verden går noe ned, viser SOFI-rapporten samtidig at prisen på et ernæringsmessig riktig kosthold øker. Gjennomsnittsprisen på det som vurderes som et sunt kosthold har økt kraftig og er nå 4,28 dollar. Tilsvarende tall i 2021 var 3,44 Beløpene er justert forhold til kjøpekraft (PPP).

– Vi beveger oss sakte, men i riktig retning, men tilgang på mat er ikke nok alene, understreket Álvaro Lario, president for FNs fond for landbruksutvikling (IFAD) i sin tale under presentasjonen av SOFI-rapporten.

Hvilke matvarer som koster mest, varierer imidlertid fra region til region. For eksempel koster matvarer fra dyr, inkludert melk, egg og kjøtt, mest i Afrika, mens frukt og grønnsaker koster mest i Latin-Amerika og Karibia.

Politikk som virker

Mangelen på ernæringsmessig riktig mat gjør at det ikke er sannsynlig at verden vil møte noen av ernæringsmålene som er satt for 2030, ifølge den nye FN-rapporten.

Noen land har imidlertid klart utfordringen. Et av dem er Den dominikanske republikk, der mindre enn 2,5 prosent av befolkningen var underernært i 2025.

For middelinntekstland som Den dominikanske republikk, der mat generelt er tilgjengelig, men ikke alltid godt nok fordelt, er det spesielt viktig å gripe inn for å beskytte de mest sårbare i befolkningene, ifølge David Laborde, direktør for FAOs avdeling for landbruksøkonomi,

– Det kan man effektivt gjøre gjennom å styrke sosiale sikkerhetsnett, sier Laborde til Panorama nyheter. 

Som eksempel nevner han skolemat-programmer.

Laborde understreker samtidig at situasjonen er annerledes i fattigere land. 

– I mange fattige land er det bøndene selv som ikke har sikker mattilgang. Ofte klarer de ikke å dyrke nok mat til å fø sin egen familie og ha overskudd til å selge mat på markedet. Her er det derfor viktig med tiltak som utdeling av frø og investering i infrastruktur, sier Laborde.