Raser mot støttepartiene: – Prioriterte ikke bistand
Noen av regjeringens foreslåtte bistandskutt ble fjernet da budsjettpartnerne ble enige med Arbeiderpartiet om statsbudsjettet søndag. Likevel blir bistanden fortsatt 549 millioner kroner mindre enn i det opprinnelige 2026-budsjettet. Det vekker sterke reaksjoner fra Redd Barna, WWF og Venstre.
Publisert
Sist oppdatert
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG ble enige om et revidert nasjonalbudsjett for 2026 søndag kveld. På pressekonferansen var både Arbeiderpartiet og partnerne tilsynelatende strålende fornøyde med resultatet.
Like fornøyd er ikke Redd Barna-sjef Henriette Westhrin.
«Det er et trist budsjett for barna i verden som er rammet av krig, konflikt og ulikhet. Vi er skuffet over at budsjettpartnerne fortsatt kutter over 500 millioner i bistand i en tid hvor antall barn som lever i krig og konflikt øker og ulikheten aldri har vært større», skriver hun på LinkedIn.
– De aller fleste kuttene ble videreført slik de ble foreslått av regjeringen, sier Westhrin når Panorama ringer.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett lå det an til et bistandskutt på 655 millioner kroner. Etter gårsdagens avtale med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG ble bare 116 millioner av dette kuttet reversert.
Redd Barna-sjefen forteller at det var dette som gjorde at hun tok til tastaturet søndag kveld.
– Jeg hadde tro og håp om at koalisjonen som skulle skape flertall for budsjettet på Stortinget, kom til å reversere mange av kuttene fra regjeringen.
Hun er særlig skuffet over at kuttene i utdanningsbistanden (-80 millioner kroner), likestillingsbistanden (-40 millioner kroner) og regionale bevilgninger (-150 millioner kroner) ikke ble omgjort som følge av budsjettforhandlingene.
– Spørsmål om prioriteringer
Westhrin understreker at det ikke bare er Arbeiderpartiets ansvar å lage et forsvarlig budsjett, og mener budsjettpartnerne har sviktet.
– Støttepartiene har puttet fem milliarder friske penger inn i budsjettet. Det er klart at dette er et spørsmål om prioriteringer, når de har klart å flytte så mange penger, og så lite av det er på bistandsfeltet.
– Særlig når vi ser hvordan flere av dem snakker om hvor viktig bistand og internasjonal solidaritet er i retorikken sin. Da forventer vi også at de prioriterer det adskillig høyere i forhandlingene, enn det de har klart nå.
Hun er også kritisk til at så mye av Norges bistand går til Norge – for å dekke inn flyktningutgifter her til lands.
– Nok en gang kuttes det i bistandens kjerneområder, for å finansiere økte flyktningutgifter i Norge. Bistanden burde ikke kunne brukes for å lempe inn det ene området etter det andre som ikke reduserer fattigdom og ulikhet.
Westhrin mener dette viser viktigheten av stortingsmeldingen som kommer til neste år som et resultat av regjeringens prosjekt Vendepunkt.
– Der må man klare å beskytte bistanden og at den brukes til internasjonal solidaritet, og ikke til å dekke utgifter i Norge.
– Sto ikke hardt nok på kravene
Westhrin får støtte fra Venstres nestleder Abid Raja.
– Når støttepartiene er ferdig forhandlet, er fasit at bistandskuttene i stor grad står. Jeg tviler ikke på SV og MDGs gode intensjoner. Men spørsmålet er hvor hardt de har stått på bistandskravene når alt kom til alt i forhandlingene, sier Raja.
– Det er synd, for slik verden er nå er Norge ikke tjent med å trappe ned på vår internasjonale solidaritet, fortsetter han.
Raja sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité for Venstre.
– I Venstres alternative reviderte nasjonalbudsjett har vi tilbakeført hele summen regjeringen kuttet på bistandsbudsjettet. Og det med lavere oljepengebruk enn flertallspartiene og alt. Det viser at Norge kan når vi bare vil.
– Løftebrudd fra Arbeiderpartiet
Et av gjennomslagene for støttepartiene er imidlertid at 50 millioner blir satt av til å reversere et foreslått kutt fra Arbeiderpartiet i arbeidet mot plastforurensning og marin forsøpling i utviklingsland.
Det er WWF Verdens naturfond glade for. Men de er ikke fornøyde med Arbeiderpartiets innsats, siden det tross alt fortsatt kuttes «50 millioner kroner på et område som Norge har sagt de vil ha globalt lederskap på».
– Dette er et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, sier Karoline Andaur, sjef for WWF Verdens naturfond, til Panorama.
I 2024 lovet nemlig den daværende Ap/Sp-regjeringen én milliard kroner til dette arbeidet i perioden 2025–2028. Men i stedet for å øke støtten for å komme nærmere å oppfylle løftet, ble 50 millioner kuttet i dette arbeidet da statsbudsjettet for 2026 ble landet i desember 2025.
I tillegg foreslo Arbeiderpartiet et kutt på 100 millioner kroner i forslaget sitt til revidert nasjonalbudsjett. Nå har de andre rødgrønne partiene klart å reversere halvparten av kuttet i budsjettavtalen.
– Både utviklingsministeren og utenriksministeren har lovet at de skal videreføre satsingen. Det gjør de ikke når de faktiske midlene kuttes, sier Andaur.
Hun mener at dette undergraver arbeidet med å få i stand en global plastavtale. I dette arbeidet leder Norge, sammen med Rwanda, en høyambisjonskoalisjon for å få på plass en mest mulig ambisiøs avtale. Og til neste år skal det avholdes et nytt forhandlingsmøte om avtalen.
– Du sier dette undergraver arbeidet, men det er jo en reversering av 50 millioner kroner?
– Det er det, men det er ikke nok. Vi og andre har forholdt oss til et kutt. Vi har for eksempel fått beskjed fra Norad om at arbeidet er satt på vent. Det betyr at organisasjoner som jobber for en global plastavtale, har fått arbeidet sitt satt på vent mange steder. Og med dette kuttet må også mange aktører nedjustere arbeidet sitt.
– Vil dere måtte nedjustere deres arbeid?
– Det vet vi ikke ennå, fordi vi har en søknad inne. Men det er satt av mindre penger til dette arbeidet nå.
Hun forventer at Arbeiderparti-regjeringen foreslår en økning, og ikke bare reversering av kutt, i forslaget til statsbudsjett for 2027. Det for å klare å innfri løftet til en regjering der Arbeiderpartiet var største parti, gitt i 2024.
– Til høsten må Arbeiderpartiet bestemme seg for om de skal ta det ansvaret som trengs for å ta vare på naturen og faktisk kutte utslippene, eller om Norge skal fortsette å sakke akterut.
