1000 dager med krig: Palestinske barn håper de ikke blir glemt

– Det viktigste for meg er at min og andres stemme når ut til alle, slik at folk vet hva vi gjennomgår. Jeg har mange, mange drømmer, sier 16 år gamle Reem, som vil bli lege og oppfylle sin mors drøm.

– Selv før krigen drømte jeg alltid om å reise og studere i utlandet. Det har ikke endret seg, sier hun.

Nesten daglige angrep

Uttalelsene er gitt til Redd Barna i forbindelse med at det torsdag var 1000 dager siden krigen på Gazastripen startet i kjølvannet av det Hamas-ledede angrepet mot Israel.

Konsekvensene for palestinerne har vært brutale.

Drøyt 2 millioner innbyggerne lever nå blant ruinene på 40 prosent av Gazastripen, som allerede før krigen var ett av verdens tettest befolkede områder.

Resten av området kan de ikke lenger reise til uten å risikere å bli drept av israelske soldater.

Over 73.000 palestinere er drept i israelske angrep, ifølge oversikten fra Gazas helsedepartement. Minst 21.000 av dem har vært barn.

Og selv om angrepene har avtatt siden våpenhvilen i november, blir palestinere nærmest daglig fortsatt drept i israelske angrep.

Vil ha et enkelt liv

Flere barn forteller om et inderlig håp om at krigen snart tar slutt, så livet blir som før. Først da kan de få seg en utdanning og en framtid.

Men 96 prosent av barna i Gaza føler at døden er rett rundt hjørnet, ifølge en undersøkelse fra FNs befolkningsfond (UNFPA).

– Vi kan dø når som helst. Jeg håper krigen slutter for oss, sier Amani (14).

– Jeg vil gjerne leve i kjærlighet og fred og ha et enkelt liv. Mange barn på Gaza opplever at stemmene deres ikke blir hørt, sier hun videre.

Det er ikke bare barna som insisterer på at verden ikke må glemme palestinerne.

– Forferdet over bildene

UDs statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik mener også det er viktig å bevare oppmerksomheten om situasjonen i hele Palestina.

– Jeg er forferdet over bildene som kommer fra Gaza, og den håpløse situasjonen som sivilbefolkningen befinner seg i, sier Kravik i en uttalelse til NTB i forbindelse med at det har gått 1000 dager siden krigen startet.

Fortsatt kommer det inn altfor lite mat, medisiner og nødhjelp til Gazas befolkning, føyer han til.

Han understreker også at Norge på det sterkeste motsetter seg uttalelsen til Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at Israel har planer om å kontrollere 70 prosent av Gazastripen.

Rotter og søppel

Da krigen startet, skjerpet Israel blokaden av Gaza kraftig. Fortsatt slipper få mennesker ut og inn, og løftet om at våpenhvilen skulle føre til innførsel av nok mat, medisiner og drivstoff er ikke innfridd. Gjenoppbyggingen er det heller ikke mange tegn til, ettersom det er stor mangel på både byggematerialer og maskinvare.

I stedet fortsetter befolkningen å leve under katastrofale forhold, mange i store teltleire preget av rotter og søppel.

Nylig fastslo dessuten FN at 17 sykehus på Gazastripen fortsatt ikke fungerer.

I august i fjor ble det erklært hungersnød i Gaza by. Etter dette har eksperter meldt om en merkbar bedring. Det israelske militæret insisterer på at mengden mat som kommer inn, er langt større enn befolkningens næringsbehov.

Men hjelpeorganisasjoner har gjentatte ganger sagt at hjelpen ikke strekker til.

– Det er behov for å gjøre langt mer slik at noe som ligner på normalitet, kan komme tilbake, og vi er langt, langt unna det, sier Nicolas von Arx, regionsdirektør i Den internasjonale Røde Kors-komiteen.

– Arabiske land har sviktet

Minst 1053 mennesker er meldt drept i israelske angrep siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas kom på plass for åtte måneder siden. Blant dem er 350 kvinner og barn.

En tenåringsjente på vei til skolen, og en mor og hennes ett år gamle datter er blant dem som har mistet livet de siste dagene.

– Hvor er denne våpenhvilen de fortsetter å snakke om. De bør skamme seg, sier Wisal Abu Khater til nyhetsbyrået AP.

Etter nok et blodig angrep denne uken refset hun arabiske land som hun mener har sviktet Gazas folk.

FN advarte onsdag om at sivile palestinere risikerer å bli drept fordi det ikke er klare markeringer for hvor Israel har utvidet kontrollen.

Ingen avvæpning

Ifølge Gazas helsedepartement har også 3400 mennesker blitt såret i israelske angrep siden våpenhvilen startet. Det israelske militæret svarer stort sett alltid at angrepene er rettet mot Hamas og andre militante palestinere. I tillegg anklager de Hamas for å bruke sivile som menneskelige skjold.

Den USA-utnevnte diplomaten Nickolay Mladenov gir også Hamas ansvaret for manglende framgang i fredsprosessen ettersom avvæpningen lar vente på seg.

Etter dette er det meningen at det skal komme en ny administrasjon på Gazastripen, samtidig som sikkerheten skal ivaretas av en internasjonal styrke.

Hamas har ikke sagt direkte nei til avvæpning, men gruppen insisterer på å kunne beholde noen våpen og krever først innrømmelser fra Israel, både når det gjelder tilbaketrekking og oppheving av blokaden.

– Hadde alt

Kravik ber både Israel og Hamas om å følge opp fredsplanen og resolusjon 2803 i FNs sikkerhetsråd, som ble vedtatt i november.

– Arbeidet i Gaza må komme i gang med full styrke. Den palestinske komiteen som er utnevnt, må få slippe inn, sier han.

Innbyggerne selv sier de er utslitt og stresset av å leve fra hånd til munn. For Mahmoud Ashour, en 33 år gammel butikkeier i Khan Younis, har alt endret seg siden 7. oktober 2023.

– Vi hadde alt før krigen. Nå lengter vi bare etter en matbit, sier han til AP.

Eksistensiell krise

I Israel ble det torsdag holdt en rekke markeringer til minne om dem som ble drept i 7.oktober-angrepet. Drapet på de rundt 1200 menneskene, hvorav 815 var sivile, samt bortføringen av ialt 251 gisler, har satt dype spor i den israelske befolkningen og skapt et felles traume.

Angrepet ga mange en opplevelse av at Israel risikerte å bli utslettet hvis ikke trusselen fra Hamas og andre naboland ble utryddet en gang for alle. Henvisningene til jødeutryddelsene under annen verdenskrig har vært mange. Men det er også kommet sterke anklager mot myndighetene og spesielt statsminister Benjamin Netanyahu for å ha vært altfor dårlig forberedt på angrepet.

Når Israel holder valg på ny nasjonalforsamling 27. oktober, er det en splittet befolkning som skal avgjøre hvor veien går videre. Over 60 prosent av israelerne mener at Netanyahu ikke bør stille som statsministerkandidat igjen, viser en meningsmåling som ble publisert i juni.