– Jeg bruker mye tid på å prøve å få unge til å ta plass

– Jeg er ikke så glad i å være i naturen, for å være ærlig, sier Frøya Skjold Sjursæther (19 på intervjutidspunktet), stortingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne (MDG).

Noen minutter tidligere har hun vaset rundt med fotografen inne i en skog ved foten av en 217 meter høy vindturbin på en bakketopp i Odal i Innlandet.

Det er bare flau bris denne maidagen, og skyggene fra de gigantiske rotorbladene glir sakte over skogen. Noe granbar – eller kanskje furubar – har festet seg til MDG-stjerneskuddets hår. Hun er usikker på forskjellen. 

Trygt i bilen på en av de nye grusveiene som skjærer igjennom skogsområdet, korrigerer hun seg selv:

– Joda, jeg er det, jeg bare er ikke så ofte i den. Vi har fugletitting på MDGs landsmøter. Det er kanskje den mest naturnære opplevelsen jeg har hatt den siste tiden. Foruten å gå på Fløyen når jeg er hjemme i Bergen, da.

Hakekors og klimaløsning

Skogen er egentlig grunnen til at Sjursæther – som trives best på elsykkel i byen – poserer foran vindturbiner. Både den «verdifulle» skogen og den «øvrige», som Akershus Energi kategoriserte det i sin kartlegging av området før de reiste 34 turbiner i skogen og ryddet like mange kilometer vei.

Bakgrunnen for besøket er at Verdens naturfond og Norsk institutt for naturforskning har skrytt av prosjektet på Odal for å ha redusert inngrepene i sårbar natur.

– Nå har MDG fått gjennomslag for mer av det her. 

Frøya Skjold Sjursæther klapper i hendene og slår ut mot vindturbinen.

– Kanskje uten klapp? Var det litt voldsomt?

Some-ansvarlig justerer på budskapet:

– Kan du begynne med «fornybarutbygginga har stått bom stille. Men nå…».

MDG fikk nylig flertall for flere forslag som skal gjøre det mer fristende for kommuner å si ja til vindkraftutbygging, men vanskeligere å bygge ned sårbar natur. 

Men – ingen vindkraftutbygging uten protester: I Odal anmeldte Motvind eierne og klagde utbyggingen inn til Sivilombudsmannen.

En eldre dame skrev «rasshøl» i telefonen til direktøren fordi prosjektet ville ødelegge for barnebarnas naturopplevelser. En grunneier blokkerte for anleggsmaskiner. Noen limte et hakekors på et skilt – sett som en reaksjon mot de tyske initiativtakerne som senere trakk seg fra utbyggingen. 

Klimakampen 19-åringen har stilt seg midt oppi er full av følelser på alle fronter og umulige valg som noen må ta. Hun gir ikke en uforbeholden tommel opp til Odal vind – men en nølende en, siden Norge styrer mot et kraftunderskudd og kraftutbyggingen har stått på pause siden ingen vil ha vindturbinene i sin skog.

– Det er en av de vanskeligste balansegangene miljøbevegelsen står i: Det å ta vare på naturen og behovet for fornybar kraftproduksjon for å fase ut fossile brensler, sier MDG-politikeren politikeraktig.

Hun snakker på inn– og utpust, også inn–gjesp, skal det vise seg senere på dagen. Hun er der for å lære, og skyter inn kritiske spørsmål under omvisningen.

– Hva føler du når du ser disse vindmøllene?

Vi må legge nakken helt bakover og bøye overkroppen for å se toppen av turbinene. Svaret fra Frøya er lite følelsesladd:

– Jeg føler at dette er klimaløsningen. Den uforbeholdne vindkraftmotstanden vi har sett, saboterer klimakampen. 

– Klimakamp er solidaritet  

Den yngste personen på Stortinget noensinne meldte seg inn i MDG som 12-åring. Det skjedde på hennes første klimastreik i Bergen, på den tiden den tre år eldre Greta Thunberg dominerte nyhetene og refset verdens ledere med musefletter.

Der ble hun spurt om hun ville være med i Grønn Ungdom. Svaret var ja, hun ble sekretær i Grønn Ungdom Bergen og fikk foreldrene til å kjøpe en PC så hun kunne skrive referater og innkallinger.

Allerede som seksåring hadde hun sluttet med palmeolje, kjøtt og meieriprodukter fordi norsk landbruk importerer produkter fra ødelagt regnskog.

Men for Frøya handlet miljø- og klimakampen aldri om å «redde en eller annen bladart» i seg selv.

– Klimakampen er vår tids største rettferdighetskamp. Klimaendringer fører til flere mennesker på flukt, store flyktningstrømmer, ressursmangel, sykdomsspredning, mer krig og konflikt. Jeg er med i MDG fordi jeg er opptatt av solidaritet, uansett om det er med mennesker i framtidige generasjoner eller på den andre siden av planeten – eller om det er dyr.

Derfor mener hun det faller helt naturlig for MDG-politikere å beskytte bistand og utvikling i et globalt klima der nesten alle vestlige land nedprioriterer det.

– Mange i partiet vårt har bistand og det å stille opp for mennesker på flukt som noen av sine viktigste saker. For det er det å begrense menneskelig lidelse klimakampen handler om for veldig mange av oss, sier Frøya Skjold Skjursæther.

– Småpenger på et statsbudsjett

I forhandlingene om revidert statsbudsjett sa MDG at de ville prioritere bistand høyt.

– Det er en veldig krevende situasjon for rød-grønn side når Senterpartiet bryter budsjettavtaler og stiller seg på bakbeina når det kommer til nesten ethvert klimatiltak, sier Frøya som et ekko av partifellene.

Et budsjett som var både grønnere og mer solidarisk, var målet MDG gikk inn i forhandlingsrommet med.

Frøya Skjold Sjursæter har ikke oppholdt seg mye i land der norske bistandskroner ender opp. Men et besøk i en leir for flyktninger fra Vest-Sahara, på grensen mellom Algerie, Marokko og Vest-Sahara, gjorde inntrykk.

– Noe av det jeg satt igjen med, var at bistandskutt som sparer veldig små penger i et statsbudsjett, får fatale konsekvenser. 

I dette tilfellet var det snakk om to millioner kroner som hadde blitt kuttet av Erna Solberg-regjeringen i Kirkens Nødhjelps program for gravide kvinner og underernærte barn i leiren. 

– To millioner kroner på et statsbudsjett er ingenting, det er småtteri. Etter at det ble kuttet i det prosjektet, gikk barnedødeligheten opp, og flere kvinner slet med farlig jernmangel. Det sier noe om hvor enormt stor effekt bistandsmidler får, og hvor store konsekvenser det får når det kuttes, sier Sjursæther.

Hun er bekymret for at utviklingsminister Åsmund Aukrust sitt «Vendepunkt» blir en effektivisering som vi ikke ser konsekvensene av.

– At man kutter i mange viktige prosjekter fordi vi har fått et usunt oppheng i at enhver krone brukt på bistand må gi målbar uttelling for at det skal gi verdi. Sånn kan vi ikke tenke på bistand. Det er en egenverdi i å stille opp for sårbare mennesker, selv om det ikke gagner oss selv. Men Men så mener jeg jo også at det gagner oss selv å gi penger til en fredeligere verden.

Fra tre til åtte

Med en oppvekst i ungdomspartiet, og så voksenpartiet, har ikke Sjursæther rukket å få seg verken generell studiekompetanse eller arbeidserfaring. 

Bortsett fra en jobb i et stort vaskeri, der hun skulle putte putevar inn i en strykemaskin i åtte timer i strekk. En lampe lyste grønt, gult eller rødt etter hvor fort de ansatte greide å putte putevarene inn i maskinen. Frøya holdt to uker i jobben.

– Jeg gråt til og fra jobb, og lovet meg selv at jeg skulle gå i alle 1. mai-tog resten av livet. Så langt har jeg holdt det.

Frøya opplevde det som «helt surrealistisk» å bli valgt inn på Stortinget.

– Jeg ble valgt til førstekandidat for Hordaland som 18-åring, og følte på ingen måte at jeg rukket å bevise at jeg var flink nok til det store tillitsvervet. Jeg tror ikke alle partier hadde turt å satse på en uprøvd 18-åring. MDG er litt unikt sånn sett. 

Men det sykeste var det som skjedde i forkant av valget, sier hun: At Miljøpartiet gikk fra å ha målinger der de var helt ute av Stortinget, til å få inn en gruppe på åtte representanter.

– De månedene hvor vi gikk fra å være fullstendig irrelevante, og ingen hadde tro på oss, til å drive en så gjennomarbeidet valgkamp at vi klarte å komme inn på Stortinget med en stor gruppe. De ukene der tror jeg er det største og mest spennende som har skjedd i livet mitt så langt, sier hun.

Gidde å ta plass

Som barn elsket hun å slå av en prat med fremmede. Et «litt masete» barn, ifølge henne selv.  

Planen var aldri å bli politiker på heltid. Men Grønn Ungdom ble et frirom der nysgjerrigheten og snakkesaligheten kunne leve fritt.

– Jeg følte at jeg endelig fikk et sted å snakke med folk om alle de politiske sakene jeg gikk rundt å grublet på. Ungdomspolitikken er litt som sport tror jeg, på den måten at du får mestringsfølelse og utvikler deg. Man føler seg smart og nyttig.

– Jeg følte meg ganske voksen og erfaren allerede da jeg var 12 år gammel. Det har jeg jo i etterkant innsett at jeg kanskje ikke var, hehe.

Frøya tar en pause og tenker seg om.

– Men jeg tror mange tenker at 12-åringer er dummere enn de egentlig er. Jeg følte meg mer enn voksen nok til å ha sterke meninger om politikk da jeg var 12. Meninger som det var viktig for meg å si høyt.

Hun forteller en gjenganger i familien om da hun som liten var i en barnedåp. For å få vite hva barnet skulle hete, gikk hun rett opp til presten ved alteret, nappet ham i kappen og spurte.

– Jeg tror jeg alltid har følt at det jeg har tenkt på, er relevant. En litt overdreven selvtillit som jeg ikke helt vet hvor jeg har tatt fra. Det er viktig for meg at for eksempel lillesøsteren min og venninnene mine også tør å ta plass. Jeg tror mange unge sier nei til mange kule muligheter som dukker opp fordi man tenker at det alltid vil være en som er flinkere, smartere eller kan saken bedre. Men sånn er det ofte ikke.

Tyrkisk storfamilie

Frøyas familie har mange greiner, inkludert tre halvsøsken der alle har ulike sett foreldre. Brorens far er tyrkisk – derfor var en tyrkisk storfamilie også en del av den svært varierte miksen som var innom huset i Bergen sentrum der hun vokste opp. Moren beskrives som en motorsykkelkjørende buddhist som snakker flytende tyrkisk. 

– Den mest bråkete moren i verden, men på den best tenkelige måten. Hun er kanskje den kuleste personen jeg vet om. 

Moren er også lærer for minoritetsspråklige ungdommer. I barndommen til Frøya var det masse diskusjoner rundt bordet om ting hun senere skjønte var politikk: Flyktninger, dyrevelferd, klima. 

Men når Frøya deltar i debatter kan morens engasjement noen ganger bli litt mye, når hun stiller opp på i publikum sammen med bestesvenninnen, sukker, stønner og klapper.

– Jeg blir litt distrahert av det, så i debatter har jeg begynt å ta av meg linsene for å slippe å se publikum.

Inspirert av FrP-ere

Selv med medfødt selvtillit har 19-åringen mange ganger følt at hun er på feil plass i Stortingssalen, omgitt av langt mer erfarne folk. 

Hun har fått forbilder på Stortinget fra hele det politiske spekteret som hun synes er «jævlig smarte». 

– Sofie Marhaug (Rødt) en av de dyktigste politikerne jeg vet om. Hun er alltid godt forberedt til debatt, og kan åpenbart alle saker hun diskuterer inn og ut. Hun er flink på sosiale medier, skriver bok og har likevel styr på hver eneste detalj i komitésakene sine.

– Hun hadde definitivt synes det var kjempeteit hvis hun så meg gjøre et portrettintervju i en vindmøllepark nå.

Rausheten fra folk i andre partier som egentlig har som jobb «å drite hverandres partier ut i debatter», har vært den største positive overraskelsen. Det inkluderer Ola Svenneby fra Høyre, som erklærte Generasjon Greta Thunberg død i 2023 da FrP og Høyre vant skolevalg over hele landet.

Han tok feil, konstaterte Frøya i sin første tale til nasjonalforsamlingen to år senere.

– Jeg har veldig respekt for Gaute Skjervøy (Ap), Ola Svenneby (H) og Simen Welle (FrP) for at de har klart å løfte ungdomspolitikken til et helt nytt nivå. Tor Mikkel Wara (FrP) er også så sjukt flink på talerstolen at jeg blir inspirert av ham. Det er mye bra folk, selv om de representerer politikk som jeg er veldig uenig i, sier Frøya idet sjåføren plutselig bråbremser på det siste strekket ned fra Songkjølen.

Få meter unna stirrer to unge elger på oss gjennom frontruta, de fryser til, før de trasker videre over veien.

Fotografen drar frem kameraet, Frøya mobilen.

– Oi! De var fine. De ser unge og friske ut, sier Frøya.

Representantene for naturmangfoldet forsvinner videre inn i granskogen og Frøya fortsetter uberørt: 

– Det er jo ikke meningen at Stortinget skal være et ekspertpanel, det skal være en miniatyrversjon av befolkningen. Klimakrisen, boligkrisen og skolepolitikken er noen av feltene som angår unge aller mest, og da er det litt kunstig at ikke unge har mer de skulle sagt. 

Jentekollektiv og vgs-fag

Instagramkontoen til Frøya er en blanding av hardstslående politikk (vindmøller, Gaza, gjenbruk, billigere buss) og festing med venninnene.

– Det blir lett veldig altoppslukende å sitte på Stortinget, så det har vært viktig for meg å prøve å ta vare på det livet jeg levde før, og snakke om hvordan det går med kjærlighetslivet til gjengen, med kollektivene folk bor i, studiene til folk.

– Hvordan går det med kjærligshetslivet ditt?

– Ikke så bra, egentlig.

Det beste med Oslo-livet er alle mulighetene til å drikke øl med bra folk, mener innflytteren. Etter å ha drukket «en milliard» halvlitere på favorittbaren i Oslo, ble hun kastet ut (med en beklagelse) da stamservitøren overhørte at hun var 19. 

Når dette står på trykk har Frøya Skjold Sjursæther feiret 20 år, med en stor forsamling ymse mennesker som hun har knyttet til seg i et kort, men intenst liv.

Snart flytter hun fra kollektivet på Grünerløkka og inn med bestevennen som kommer til Oslo for å studere juss. Selv vil hun  studere journalistikk for å bli en bedre politiker, og tar opp fagene hun mangler fra videregående.

– Hvordan er det å måtte forholde seg til et ferdig spikra partiprogram og kommunikasjonsstrategi i en alder av 19? Er ikke ungdommen en tid for å tenke fritt?

– Jeg ser det jo som min jobb å forholde meg til partiprogrammet jeg har blitt stemt inn på. Men jeg opplever at det ikke er spikra. Hvis jeg uenig i noe, er jeg ikke redd for en diskusjon. Og det er det takhøyde for.

Epilog om bistand

MDG og de andre støttepartiene ble i revidert statsbudsjett anklaget for å allikevel ikke ha prioritert bistanden i forhandlingene. De fleste foreslåtte bistandskuttene står ved lag, selv om noe ble reversert.

Var det bare pene ord?

– Det jeg har syntes har vært tyngst det siste året, har vært alle de tingene vi ikke har klart å få gjennomslag for i forhandlingene. Bistand ligger mitt og partiets hjerte nært, men i år klarte vi ikke å få med Arbeiderpartiet på å reversere kuttene. Det er tungt, sier Frøya.