15 døde i jordras i verdens største flyktningleir

15 mennesker er døde og flere er skadet etter at kraftig regnvær og jordras har rammet flyktningleiren Kutupalong i Cox's Bazar i Bangladesh.

Kutupalong er verdens største flyktningleir og huser først og fremst rohingyaer som har flyktet fra delstaten Rakhine i nabolandet Myanmar. Rohingyaene, en etnisk og religiøs minoritet i Myanmar, har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og i 2017, etter det mange mener var et forsøk på folkemord, flyktet over 700 000 rohingyaer til Bangladesh.

– Det har regnet veldig kraftig de første ukene i juli. De siste dagene har situasjonen bedret seg noe, men meterologene her i Bangladesh sier at regnet kommer til å tilta i styrke igjen i dagene som kommer, forteller Flyktninghjelpens områdekoordinator i Cox Bazar, Mahati Muhammed. 

Utsatt for jordras

Muhammed forklarer at Kutupalong ligger i et område som er svært utsatt for jordras. 

– Mer enn 5600 telt er skadet eller ødelagt i det siste uværet, og 13 000 mennesker er tvunget til å finne seg et nytt sted å bo inne i leiren, sier Muhammed, og legger til at det er vanskelig siden leiren allerede er svært overbefolket.

– Vi håper å finne en bedre løsning når det kraftigste regnværet er over, sier Muhammed. 

Muhammed forklarer at det den siste tiden har vært kommet en jevn strøm av mennesker til flyktningleiren. 

– Siden 2024 har det kommet mer enn 150 000 nye flyktninger hit. Siden landområdet er begrenset, er det vanskelig å finne et sted for dem å være. Det er også veldig vanskelig for rohingyanene å slå seg ned andre steder, sier Muhammed, som legger til at nesten 80 prosent av flytkningene i leiren er kvinner og barn. 

Han sier også at hjelpeoperasjonen er svært dårlig finansiert etter kraftige kutt den siste tiden. 

– Den ordinære operasjonen vår har store finansieringsproblemer, og denne siste krisen kommer i tillegg til de ordinære behovene. Finansieringsproblemene er en stor utfordring for arbeidet vårt her, sier han.

Nye krigshandlinger i Rakhine

Ifølge direktør for organisasjonen "The Arakan Project", Chris Lewa, er årsaken til at flyktningstrømmen har tatt seg opp igjen den siste tiden, de ekstremt vanskelige forholdene i delstaten Rakhine i Myanmar, der rohingyaene har sin opprinnelse.

– Situasjonen i Rakhine er ekstremt vanskelig, ikke bare for rohingyaene. Myanmars myndigheter har blokkert alle innfartsårer, samtidig som Bangladesh har stengt grensen mot Rakhine. Området er derfor nå så godt som isolert, og ingen varer kommer ut eller inn, sier Lewa. 

Årsaken er at den myanmarske hæren forsøker å ta tilbake kontrollen over delstaten, som har vært styrt av Arakan-hæren, en separasjonshær formet av etniske rakhinere, siden 2024. 

– Det er mange tegn til at krigshandlingene nå blusser opp igjen. Blant annet var det flere bombetokter i nordlige Rakhine i begynnelsen av måneden, sier hun, men understreker samtidig at det er svært vanskelig å få informasjon om hva som skjer inne i Rakhine, fordi området er så isolert. 

Tvunget til arbeid og innrullering i hæren

Lewa forklarer separasjonsstyrkene har styrt Rakhine med svært hard hånd siden 2024. Både menn og kvinner er tvunget til å innrullere seg i hæren, eller til tvangsarbeid og hele befolknignen er også pålagt svært store skatter.

Verst har situasjonen likevel gått utover rohingyaene. Arakan-hæren har nemlig tatt over mange av landområdene som ble forlatt av rohingyaene i 2017 og latt ikke-rohingyaer som selv har mistet hjemmene sine på grunn av konflikten i delstaten, bosette seg på disse områdene.

– Det gjør en eventuell fremtidig retur til Rakhine svært vanskelig å se for seg for mange rohingyaer, sier Lewa.

Lewa forklarer at mange etniske rakhinere også flykter, men ofte velger å dra mot Yangon og videre til Thailand. Det er ikke en mulighet for de rohingyaene, som mistet retten til statsborgerskap i 1982 og regnes som statsløse.

Den eneste løsningen for dem er derfor å forsøke ta seg over grensen mot Bangladesh – ofte i båt.

500 savnet etter forlis

Det er en farlig reise. Tidligere i sommer forliste to båter som forsøkte å ta seg fra Rakhine til Bangladesh. Over 500 flyktninger er savnet og antas å ha mistet livet som følge av forlisene. Lewa og kollegaene jobber nå med å få oversikt over hva som skjedde.

Hun sier at det er uvanlig med båtflyktninger på denne tiden av året.

– Vanligvis stopper flyktningstrømmen til havs i april fordi det er for farlig til havs i løpet av regntiden, sier hun. 

Lewa sier at flyktningene som nå fryktes omkommet, antakelig var ment å forlate det nordlige Rakhine i april, men at avgangen ble utsatt på grunn av den urolige situasjonen i området.

For å unngå å bli oppdaget, tror hun at flyktningene til slutt ble tatt med lenger sør i delstaten, men at de til slutt ble tvunget til å forlate landet.

– Til tross for det dårlige været ble båtene antakelige tvunget til å reise, enten av arakan-hæren eller av menneskesmuglerne selv, sier Lewa. 

Lewa forteller at nesten 800 rohingyaer er savnet til havs bare siden april i år. Ifølge FNs høykomissær for flyktninger (UNHCR) har over 5000 rohingyaer mistet livet til havs siden 2012, i forsøket på å nå Bangladesh.