Et hiv-positivt barn på intensivavdelingen ved barnesykehuset i Bangui i Den sentralafrikanske republikk.

Meninger:

Hvor står kampen mot hiv?

Vi var langt på vei til å lykkes med å bekjempe hiv. Men enorme politiske krefter ønsker å spenne bein for innsatsen. Må vi virkelig kjempe 80-tallets hiv-kamp på nytt?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

I dag lever over 40 millioner mennesker med hiv, de fleste med god behandling som gjør at de ikke smitter andre.

Likevel blir over en millioner mennesker smittet av viruset hvert år, og de plutselige amerikanske bistandskuttene i januar 2025 har hatt store konsekvenser for tilgangen til testing og behandling i fattige land.

USA har historisk bidratt med 75 prosent av finansieringen til kampen mot hiv, og kuttene er derfor katastrofale.

Amerika først

Amerikanerne har, gjennom sin nye globale helsestrategi med det tydelige navnet «Amerika først», inngått tvilsomme avtaler med mange land.

I disse avtalene tilbyr USA finansiering, på et betydelig lavere nivå enn tidligere, av blant annet hiv-medisiner over en femårsperiode.

Dette mot at landene gir USA betingelsesløs tilgang til helsedata og patogener til forskning og utvikling.

I mange tilfeller ber USA også om tilgang til andre markeder og ressurser, som mineraler i Zambia. Zambia har dermed avvist avtalen. Det samme har Zimbabwe. I begge disse landene lever millioner av mennesker med hiv, og deres fremtid er nå uviss.

Landene som har inngått avtaler med USA (34 land til nå) er også bundet av USAs nye politikk, som nekter mottakerlandene å tilby helsetilbud relatert til kjønnsideologi, mangfold og inkludering – selv for egne midler. Dette vil hindre livsviktige hivforebyggende tiltak blant risikogrupper som unge jenter, skeive og rusavhengige.

Det føles som om vi må kjempe 80-tallets hiv-kamp på nytt. Den var det sivilsamfunnet som vant til slutt. Nå må vi tilbake til barrikadene.

Kamp om menneskeverd

Med dette som bakteppe skulle verdens ledere bli enige om en ny hiv-deklarasjon under høynivåmøtet i FN tidligere i år. Det gikk ikke.

For første gang stemte USA imot deklarasjonen, sammen med land som Russland og Israel.

Dette handlet om penger og handelsavtaler, men også mye om ideologi – motstand mot inkludering av mennesker som lever med hiv. Mot deres rettigheter. Mot skeive og rusavhengige, og mot menneskeverd.

Tilbake til barrikadene

For å vinne hiv-kampen, er vi nødt til å nå ut til alle de som er mest utsatt. Vi er nødt til å stå opp for mangfold og inkludering, og seksuelle rettigheter. Det vet alle, også USA.

Når mennesker som lever med hiv ikke får hivmedisiner, er den brutale sannheten at de vil dø. Det vil også føre til at mange flere blir smittet med hiv. Barn vil bli foreldreløse og samfunn vil miste viktige bidragsytere på arbeidsmarkedet.

Det føles som om vi må kjempe 80-tallets hiv-kamp på nytt. Den var det sivilsamfunnet som vant til slutt. Nå må vi tilbake til barrikadene.

 

Powered by Labrador CMS