Raymond Johansen etterlyser flere perspektiver:
– Vendepunkt-debatten blir litt for snever
Raymond Johansen stiller spørsmål om bistandsmidler til utdanning, og kritiserer Vendepunkt-debatten.
– Vi står mitt i et paradigmeskifte. Rettsordenen som ble etablert etter andre verdenskrig blir nå demontert. Hva er bistandens brikke i å motvirke det? spør Ap-veteranen.
I dagens episode av Verdensproblemer snakker Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk folkehjelp, om hva som skjer når bistandssystemet rakner.
Han er kritisk til Aukrusts Vendepunkt-prosjekt, og mener det blir for snevert.
Vendepunkt-prosessen skal munne ut i en ny stortingsmelding våren 2027, etter en rekke møter og innspillsrunder med organisasjoner og andre aktører på feltet.
– Debatt, Vendepunkt og Arendalsuka er bra, men det blir for smått. Den kritiske debatten er at hele arkitekturen står for fall. Men det får være opp til oss å argumentere for hvilken retning vi skal gå i.
Og hvilken retning taler Johansen for?
– Både kontroversielt og vanskelig
Johansen mener at bistandsdebatten handler for mye om spesifikke land, sektorer og organisasjoner. I spalten «Hva skal bort?» har Panorama utfordret aktører på bistandsfeltet til å peke på hva Norge bør slutte å bruke penger på.
På spørsmål om hva Johansen selv mener skal bort, svarer han noe nølende:
– Noe som er både kontroversielt og vanskelig, er undervisning. Utdanningsbistand er viktig, men det er ikke sikkert at vi er best på det.
Her er han klart uenig med Erna Solberg, og også med bistandskonsulenten Jens Claussen. Solberg mener Norge bør samle mer innsats rundt utdanning. Her er Claussen enig, og han taler også for at land ikke trenger penger til klimatiltak.
Raymond Johansen mener derimot at flere midler må gå til klima- og miljø-potten.
I Ecuador fikk Johansen høre det politiske forslaget om å samle inn penger for å få internasjonal støtte for å unngå å bore etter olje.
– Det fikk de ikke, men det var et interessant forslag. Ecuador er et fattigere land med behov for penger, men de tenkte også at de hadde en forpliktelse til å ta vare på fellesgoder.
Nettopp dette er viktig for Johansen: egeninteressen i å ta vare på kloden.
– Jeg som bestefar er oppriktig bekymret for klimaendringene. Fugleliv, fauna og biologisk mangfold har betydning for kommende generasjoner, sier han.
– Vi henger etter hele veien
Johansen har tidligere uttalt seg kritisk til utviklingen av militærteknologi, blant annet i et innlegg i Dagens Næringsliv. Han mener vi bør stille flere spørsmål, med etiske og moralske undertoner.
– Militærteknologien går raskere enn internasjonalt bindende avtaler som folkeretten. Vi henger etter hele veien, og inn i dette kommer bistand. Jeg er en sterk forsvarer av fredsdiplomatiet. Vi må gjøre vår del for å hindre krig, fordi det er en forutsetning for utvikling.
– Hvorfor klarer ikke «din side» av bordet å utvikle like raske teknologiske framsteg? spør redaktør og programleder Emil André Erstad.
– Norsk Folkehjelp driver mye med nedrustning. Vi er store på minerydding og eksplosivrydding, og der bruker vi ny teknologi i «de godes tjeneste».
– Men burde ikke teknologi gjøre det enklere å drive med bistand?
– Det er jeg helt enig i. Vi er avhengige av å se på egen organisasjon. Vi taper mye penger og må tenke på kutt og være kloke med nye investeringer.
Fredsarbeid og parterapi
I slutten av september skal Epstein-høringen i gang på Stortinget. Johansen mener det er viktig å holde tunga rett i munnen, og å ikke blande kortene. Han sammenligner fred og forsonings-arbeid med parterapi.
– I et ekteskap som holder på å rakne kan det være lurt å la noen utenfra komme og se. Dette arbeidet har mange faser. Det er sunt med debatt, men å tro at det har vært feil å involvere seg, det er dumt.
Les også