– Uforståelige kutt

I statsbudsjettet for 2027 kutter regjeringen i en rekke poster på bistandsbudsjettet for å øke støtten til Norfund med 75 prosent. 

Det synes finanspolitisk talsperson i SV Marthe Hammer er en "underlig" prioritering. 

– Det er fagbevegelsen og den organiserte grasrota vi burde styrke støtten til om vi skal skape gode arbeidsplasser og få ned ulikhet.

Det er også uforståelig at Ap kutter i Norges fredsarbeid i en tid med historisk mange kriger og sivile lidelser, mener Hammer. 

– Innsatsen for fred må økes, ikke reduseres. I en urolig tid for verden, hvor demokratier er under press, er vi nødt til å støtte organisasjoner og sivilsamfunn som sikrer demokratisk utvikling. Vi er et av verdens rikeste land, og har klart råd til å bruke hver hundrede krone på verdens fattigste.

Et sjokk i global bistand

Med dagens budsjett blir bistanden godt under Arbeiderpartiets eget valgløfte på én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI), og ender på 0,93 prosent.

– Samarbeidspartiene på Stortinget får nå et stort ansvar for å hente inn penger for å redde énprosenten. Det kommer til å bli tøft i møte med alle andre nasjonale prioriteringer, sier rådgiver i Agenda Trine Østereng i en kommentar til statsbudsjettet.

Nestleder i Venstre Ingvild Wetrhus Thorsvik mener at er "helt åpenbart" at Norge skal nå målet om 1 prosent av BNI til bistand.

– Norge er blant de rikeste landene som noen gang har eksistert. Vi burde være landet som viser hva som er mulig når man faktisk bruker kunnskapen man har. Vi kan mer enn dette, sier Wetrhus Thorsvik til Panorama.

– Utviklingsverden har gått gjennom et sjokk de siste årene. Norsk bistand kan bidra  til å redde liv, løfte mennesker ut av fattigdom og bygge sivilsamfunn og demokratiske institusjoner over hele verden. Vi har aldri visst mer om hva som virker i bistandspolitikken enn vi gjør nå, sier Thorsvik.

Jobbskaping, men mindre til utdanning og fred

Utviklingsmininster Åsmund Aukrust har holdt frem jobbskaping som en hovedprioritet, og det uttalte målet er å redusere global fattigdom.

Men utenrikspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti Jonas Andersen Sayed mener regjeringen legger opp til mindre fattigdomsbekjempelse i verden med dette budsjettet.

– Støre har varslet et Vendepunkt i bistandspolitikken. Det sender et tydelig signal når det første de gjør er å senke ambisjonene kraftig og fortsette raseringen av utdanningsbistanden. Om de fortsetter i dette sporet vil regjeringens Vendepunkt-prosjekt gi mindre fattigdomsbekjempelse, og det er i så fall utrolig leit, sier han. 

Og fortsetter:

– Det har noe å si når Arbeiderpartiet i løpet av perioden har kuttet støtten til utdanningsposten med nesten 1,5 milliarder kroner.

Ifølge Verdensbanken tilsvarer det 2,5 millioner skoleplasser i de fattigste landene, påpeker Sayed.

– Om målet hadde vært mer fattigdomsreduksjon er det et svært dårlig sted å starte med å kutte støtten til Afrika med 375 millioner.

Trine Østereng i Agenda er enig i at jobbskaping er positivt for en mer langsiktig utviklingsinnsats. Men at det skal finansieres ved å kutte i tiltak for fred, er problematisk, mener hun.

– Er det ett tiltak som hindrer utvikling, er det krig, og det å bidra til å stabilisere eller forebygge konflikt kan bety veldig mye for veldig mange menneskers liv. Dette føyer seg inn i en lang trend der Norge trapper ned satsingen på fred og forsoning i budsjettene, sier Østereng.

– Gjør livet for flyktninger farligere

Regjeringen foreslår å ta imot 100 kvoteflyktninger neste år, det samme som det historisk lave nivået fra 2026. Da kuttet regjeringen antall kvoteflyktninger fra 500 til 100, begrunnet med det store antallet ukrainske flyktninger.

Henriette Sjursen-Eriksen, leder i Grønn Ungdom kritiserer kutt i antall kvoteflyktninger.

– I en verden hvor internasjonal rett settes på prøve hver dag og rekordmange mennesker tvinges på flukt fra krig, klimakrise og forfølgelse, bør det være en selvfølge at rike Norge tar i mot langt flere folk på flukt. 

Nå mener hun "solidaritetspartiet Arbeiderpartiet" ikke er til å kjenne igjen.

– De svikter grovt i en tid hvor Norge må stille opp mer enn noensinne. Kvoteflyktningssystemet er det mest pålitelige systemet vi har for å ta i mot folk på flukt. Å ta i mot kun 100 kvoteflyktninger undergraver hele systemet, og gjør livet for flyktninger mye farligere. Norge har mulighet til å ta i mot tusenvis av flyktninger hvert år, og vi har få unnskyldninger for å ikke gjøre det. 

Regjeringen foreslår å bruke 608,4 milliarder kroner fra oljefondet i statsbudsjettet 2027. En økning på 29 milliarder fra 2026-budsjettet.

MDG har kritisert at regjeringen ikke bruker mer oljepenger og etterlyst mer penger til bistand, klima og Ukraina.