Tore Gjerstad er aktuell med ny bok om arbeidet med Epstein-sakskomplekset.

Epstein-journalisten om eliteskepsis

– Jeg kan ikke si at mitt syn på norsk utenrikspolitikk har endret seg som følge av denne saken. Journalister har et ganske kynisk verdensbilde. Et slikt funn bekrefter bare den kynismen, sier Tore Gjerstad.

Publisert Sist oppdatert

I dagens episode av Verdensproblemer forteller Tore Gjerstad, journalist i Dagens Næringsliv om Epstein-saken. Nå i oktober er han aktuell med boka Epsteins norske nettverk – og løgnene som skjulte det, som han har skrevet med Gard Oterholm. 

Han er ikke imponert over det som kom ut av høringene på Stortinget forrige uke.

– Det som overrasket meg var interessen fra journalister. Vi hadde lave forventninger, og de ble møtt. Det kalles Epstein-høringen fordi komiteen bestemte seg for å ha en høring etter Epstein-nyheten. Men det som skjedde i høringssalen handlet ikke om Epstein. 

Av nyhetsverdig informasjon mener Gjerstad det viktigste var ar Mona Juuls sikkerhetsklarering gikk fra strengt hemmelig til hemmelig i 2021, mens Juul var FN-ambassadør. Han mener det sier noe om manglende åpenhet. 

– Nyheten er interessant fordi den viser at de tok affære uten at noen fikk vite om det. Dette er en av de mest prestisjefylte ambassadørstillingene som UD har i New York, men det fikk ingen konsekvenser på det tidspunktet.

Velgjøreren

Gjerstad tar oss med tilbake til 2019, og begynnelsen på Epstein-saken for hans del. På høynivå-uka i FN fikk han et tips om en kobling mellom International Peace Institute (IPI)-leder Terje Rød-Larsen og Epstein. 

– En kobling mellom en fredsmegler og en sexforbryter ville vært en god sak, så jeg kontaktet kollegaen min og vi gikk i gang. 

Utover høsten prøver de å få Rød Larsen i tale, og oppsøker han også på gata. Med tiden får de bekreftet at Epstein hadde gitt penger til IPI, og også at UD hadde gitt 116 millioner til IPI mens Rød Larsen ledet instituttet. Likevel var det først et år senere, da Gjerstad og kollegaene fant ut at Rød Larsen også personlig hadde lånt penger av rikmannen at saken virkelig tok av.

Som forklaring på hvorfor Epstein var så interessert i å knytte kontakt med disse norske profilene, svarer Gjerstad at han var en velgjører.

Terje Rød-Larsen under 20-årsmarkeringen for Osloavtalen i 2013.

– Hvis man søkte opp Epstein rundt 2010 kom det tydelig fram at han var en seksualforbryter. En mann med så mye penger har mulighet til å renvaske seg selv. Han hadde et behov for å forbedre ryktet sitt og profileringen.

Gjerstad avslører at dette er et tema de utdyper i boken.

– Elitekonspirasjon er farlig

I etterkant av Epstein-saken kan man argumentere for at eliteskepsisen har økt. Selv er ikke Gjerstad blitt påvirket av saken. 

– Den norske eliten har ikke en overdreven pengebruk. Vår oppgave å finne ut ting som bryter med det – og da blir det en sak. Men det er ikke det diplomatiet handler om. 

Han sier videre at man aldri har kontroll over hvordan en nyhetssak blir brukt, og om den bidrar til å spre mistenksomhet eller i verste fall gir næring til konspirasjonsteorier. 

– Elitekonspirasjon er farlig, og vi trenger ikke mer populisme i verden. Det kan gjerne være med på å fôre det inntrykket, men det er ikke vår jobb.

Ukultur og overtro

Først i begynnelsen av 2028 skal den endelige rapporten fra granskingskommisjonen leveres. Gjerstad kan ikke forutsi hva kommisjonen vil komme fram til, men er skeptisk til hva man vil få ut av prosessen når det kommer til anklager om ukultur i UD.

– Å spørre statsråd om det finnes ukultur i UD er litt det samme som å spørre en prest om det finnes overtro i kirken, sier han. 

Gjerstad har i mange år jobbet med kritisk journalistikk av norsk utenriksforvaltning og utenrikspolitikk. Han forteller at de i Epstein-saken har brukt mye tid på å søke innsyn i dokumenter fra UD, og å pleie kilder med makt og innflytelse.

– I denne saken har det vært større motstand enn i andre saker. Vi har møtt på kilder som er engstelige for å snakke med oss. 

På spørsmål om de har opplevd press og trusler, svarer Gjerstad at de kommer tilbake til det i boka. 

– Jeg kan ikke si at mitt syn på norsk utenrikspolitikk har endret seg som følge av denne saken. Journalister har gjerne et ganske kynisk verdensbilde, så et slikt funn bekrefter bare den kynismen. 

Samtidig sier han at han ikke går rundt og er skeptisk til alt og alle. 

– Vi er opptatt av konkrete tinge som ikke tåler dagens lys. Også er vi profesjonelle og høflige mot alle, og håper å få informasjon gjennom det. 

Powered by Labrador CMS