UD får kritikk for bruk av rådyre konsulenter

VGs kritiske saker om konsulentselskapet ILPI har vakt nasjonal oppsikt. Sakene har fokusert på flere forhold: at selskapets tre eiere tok over 8 millioner kroner i utbytte og lønn i 2015, VG antyder også at ILPI, som har fått kontrakter på over 150 millioner kroner siden 2009, har utnyttet sin kjennskap og kontakter i Utenriksdepartementet til å få oppdrag. Avisen har dokumentert at UD ga ILPI et stort oppdrag flere uker før søknadsfristen gikk ut.

En konsulent som var hyret inn av UD for å jobbe med dette nedrustningsprosjektet fikk kort tid etter fast jobb i ILPI hvor han skulle jobbe med det samme prosjektet. Både departementet og ILPI har understreket at konsulenten hadde en underordnet stilling i UD og ikke hadde noen innflytelse på beslutningen om at hans kommende arbeidsgiver fikk oppdraget.

I kjølvannet av medieoppmerksomheten rundt saken har utenriksminister Børge Brende bedt Sentral kontrollenhet i UD granske alle forhold ved denne tildelingen. Dette arbeidet pågår nå, men det er ikke satt en frist for når det skal være ferdig.

Lukrativt oppdrag

Bistandsaktuelt har i flere saker vist hvordan det norske konsulentselskapet Abyrint har tjent oppsiktsvekkende mye penger på et oppdrag betalt med norske bistandspenger. Abyrint ble etablert på tampen av 2013 av en nordmann som kom direkte fra jobb i revisjons- og konsulentselskapet PwC. En kanadier, som også hadde bakgrunn fra PwC, kjøpte halvparten av aksjene i Abyrint i 2014.

Rett etter at Abyrint var opprettet, overtok firmaet en stor kontrakt som PwC opprinnelig hadde inngått med UD. Oppdraget var å utøve kontroll og gi råd i forbindelse med et norskstøttet prosjekt. En sentral del av prosjektet var å etablere et trygt system for lønnsutbetalinger til statsansatte i et meget ustabilt afrikansk land.

PwC fant så ut at oppdraget var for farlig for deres folk. Det var gjennomført en anbudsrunde da PwC fikk oppdraget, men det ble ikke kjørt en ny anbudsrunde da Abyrint overtok store deler av oppdraget.

14 millioner i utbytte

I løpet av 2014 og 2015 fikk Abyrint utbetalt 49,5 millioner kroner fra UD, fra bistandsbudsjettet. Det var over 80 prosent av firmaets inntekter i den perioden. Firmaet gikk med nesten 18 millioner kroner i overskudd. Nordmannen og kanadieren som eier firmaet, tok til sammen 14 millioner kroner i utbytte.

I tillegg har den ene eieren, som også er daglig leder, i løpet av to år tatt ut 2,1 millioner kroner i lønn, samt fakturert Abyrint for drøyt én million kroner på vegne av et annet firma han eier. Abyrints daglige leder og medeier ønsker ikke å kommentere utbyttet, Abyrints regnskap eller oppdragsgivere. Han skriver i en epost at tallene Bistandsaktuelt har fått fra UD «ikke stemmer» og understreker følgende:

«Vi ser at porteføljen vår vokser, noe vi tolker som et signal om at kundene er fornøyde. Arbeidet har svært høy verdi for våre klienter og bidrar til å løse kompliserte problemer. Vi er verdensledende på det vi gjør og konkurrerer med globale giganter som har langt høyere inntjening enn oss.»

Kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl sier på vegne av UD at oppdraget var svært krevende og at departementet er fornøyd med jobben Abyrint har gjort. Om de store overskuddene i Abyrint sier Sehl dette:

– Det er ikke uproblematisk når eierne av et selskap, som hovedsakelig har sin omsetning fra norske bistandsmidler, henter ut så mye i utbytte. Vi vil fremover vurdere ytterligere tiltak både når det gjelder regelverk og praksis i forvaltningen av tilskuddsmidler for å sikre at vi bruker offentlige midler på best mulig måte.

Dyre konsulenter i Sør-Sudan

Bistandsaktuelts nettutgave har også skrevet om hvordan det britiske konsulentselskapet Adam Smith International har fått utbetalt 35 millioner kroner for å ta seg av bolig, transport, sikkerhet og helse i forbindelse med at norske oljeeksperter har oppholdt seg i Sør-Sudan. Nærmere 30 millioner kroner ble utbetalt i løpet av drøyt to år, fra sent i 2011 til slutten av 2013.

Jan Ledang var norsk generalkonsul i Sør-Sudan fra 2006 til 2009 og deretter landdirektør for Sør-Sudan i Norsk Folkehjelp fram til slutten av 2013. Ledang er svært kritisk til den norske bruken av det britiske konsulentselskapet. Han mener at man fra norsk side betalte altfor mye for tjenestene.

– Da jeg jobbet i Sør-Sudan fikk jeg på et tidspunkt se tall som viste hva Adam Smith International fikk betalt for å hjelpe de norske rådgiverne. De fikk sjokkerende god betaling. Det er mange som har skodd seg på bistand i Sør-Sudan og Adam Smith International er blant de verste eksemplene, sier Ledang.

Høring i parlamentet

Adam Smith International, som har en rekke giverland og bistandsorganisasjoner som kunder, hadde i 2014 et overskudd på nærmere 140 millioner kroner. Som følge av kritiske medieoppslag, samt en kritisk rapport fra organisasjonen Global Justice Now, ble det 6. juni i år holdt en høring i det britiske parlamentet. Temaet var offentlige britiske bistandsinstitusjoners bruk av kommersielle aktører. Adam Smith International var ett av to firmaer som var innkalt til å svare på spørsmål under høringen.

Peter Young i Adam Smith International skriver i en epost til Bistandsaktuelt at firmaet ikke har hatt stor fortjeneste på oppdraget fra Norge. UDs kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl sier på sin side at Sør-Sudan er et meget dyrt land å jobbe i, at Adam Smith fikk jobben etter anbud og at UD er fornøyd med jobben de har gjort. Hun sier også at avtalene med Adam Smith International nå vurderes på ny.

– Dårlig pengebruk

– Det er svært uheldig for bistandens omdømme når private aktører tjener grovt på bistandskontrakter, mener tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

Hun mener sakene den siste tiden illustrerer noe KrF påpekte i «utviklingsmeldingen» partiet nylig la fram: at den statlige forvaltningen av bistandspengene er for svak.

– Bistandsforvaltningen er i ferd med å forvitre. Det er for liten kapasitet og for lite kompetanse, det gjør at man må kjøpe dyre tjenester. KrF mener at vi både må øke evnen til selv å gjøre det arbeidet som må gjøres – og vi også må styrke evnen til å kontrollere pengebruken, sier Frafjord Johnson.

Den tidligere utviklingsministeren, som i dag er generalsekretær i Kristelig Folkeparti, har brukt mange år av sitt arbeidsliv på å jobbe med bistand – både politisk og i FN-regi. Hun er bekymret over utviklingen i Norge.

– Innen bistanden skal vi snu på hver krone. En ting er at slike saker som dette svekker støtten til bistanden, men enda viktigere: den alternative bruken av disse millionene er jo faktisk å bygge skole og gi folk vaksiner. Så slike saker er virkelig ikke bra.

Fast ansatte kan være utsatt

Frafjord Johnson understreker imidlertid at det i noen land kan være betydelig risiko knyttet til å ha norske ansatte utstasjonert på fast basis i landene. Det gjelder eksempelvis UD- og Norad-personell. Da kan det være et alternativ å bruke private konsulenter i kortere perioder.

Hun påpeker også at det av og til er nødvendig å betale for spisskompetanse.

– Men selv der er vi nødt til å finne løsninger som ikke innebærer millioner i utbytte til konsulenter, sier hun.

Den erfarne bistandsarbeideren forteller at bruken av private konsulenter har økt betraktelig i internasjonal bistand de siste årene, særlig i urolige land og områder. Det er en utvikling Frafjord Johnson så på nært hold sist da hun ledet FN i Sør-Sudan.

– Det er ofte veldig dyr bistand. Private selskaper har høye lønninger og tar utbytte. Jeg er heller ikke sikker på at kvaliteten alltid er like god, men det må selvsagt vurderes i hvert tilfelle, sier hun.

– Dilemma

Gunvor Knag Fylkesnes er leder for politikk og samfunn i Redd Barna. Hun sier det er åpenbart at ingen bør tjene millioner av kroner på bistand og mener også at firmaer som mottar tilskudd bør ha avtaler som innebærer at ubrukte midler tilbakebetales.

– Det må frivillige organisasjoner gjøre, og vi mener det bør gjelde også for kommersielle firmaer når de mottar tilskudd, sier hun

Men Fylkesnes understreker at man også innen bistanden noen ganger må kjøpe inn relativt dyre tjenester.

– Vi må kunne betale for gode tjenester og spisskompetanse. I noen sammenhenger kan det bety å bruke dyre private konsulenter. Så dette er et vanskelig område med mange dilemmaer, sier Fylkesnes.