Norge betalte for 133 skoler, 131 er fortsatt i full drift

Den norske innsatsen i Afghanistan, inkludert bistanden har fått mye kritikk. Afghanistan-utvalgets to rapporter påpekte blant annet at internasjonal og norsk bistand bidro til massiv korrupsjon.

Men en fersk rapport nyanserer bildet av mislykket norsk bistand. 

Rapporten handler om norsk støtte til utdanning i Faryab – den nordlige provinsen Norge hadde et særlig ansvar for fram til 2012.

98,5 prosent i drift

Ifølge den grundige rapporten er 131 av de 133 skolene som norsk bistand finansierte i Faryab mellom 2006 og 2021, fortsatt i full drift. Ikke bare drives skolene videre under Taliban – nesten halvparten av dem er fortsatt i «god» eller «meget god» stand.

Skolene hadde i 2024, det siste året med full statistikk da rapporten ble laget, rundt 60 000 elever daglig. Litt over halvparten av elevene var jenter. 

 97 prosent av elevene ved de norskfinansierte skolene fullførte studiene sine i 2024. Flertallet av de nesten 2000 lærerne på skolene er kvinner, og 95 prosent av de kvinnelige lærerne har utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Arne Strand, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt, mener rapporten inneholder svært gledelige tall.

– Det er et veldig høyt tall, og en forbedring fra undersøkelsen som ble gjort i 2016. Men det er ikke bare antallet fungerende og vedlikeholdte skoler som er høyt. Det som er like viktig, er flertallet av kvinnelige lærere og av jenter til og med 6. klasse, sier Strand.

– Lokal støtte avgjørende

Undersøkelsen fra 2016, som han viser til, viste at ni av de 76 skolene som ble sjekket den gangen, var stengt. Hovedgrunnen var den pågående krigen i landet. Strand peker på tre sentrale årsaker til at nesten alle de norskfinansierte skolene fortsatt er i drift.

– Den første er fravær av aktiv krigføring, det andre er en positiv holdning til utdanning – og ikke minst til jenters utdanning – i Faryab og store deler av nord- og sentral-Afghanistan. Det tredje er lokalsamfunnenes vilje og innsats for å vedlikeholde skolene. Det siste er veldig viktig i en bistandssammenheng. De prosjektene samfunnene har et eierskap til, gjør at de mobiliserer for å videreføre dem.

– Norsk bistand til Afghanistan har jo fått mye negativ omtale, men dette nyanserer vel bildet?

– Absolutt, og det viser at mindre prosjekter med lokal forankring og større grad av eierskap har mer varig verdi. Det ser en også på andre prosjekter der lokalsamfunn blir reelt involvert i prioriteringer og beslutninger, som de så får et mer personlig eierskap til, sier Strand CMI-forskeren vektlegger at lokalsamfunn har mobilisert for å vedlikeholde skolene og at det  samme gjelder andre prosjekter de ser nytten av. 

– Problemet er at disse prosjektene får mindre oppmerksomhet enn manglende resultater av de større prosjektene, som ofte var mer utsatt for korrupsjon.

Positivt overrasket

Det var Afghanistankomiteen som, på oppdrag fra Afghanistan-utvalget, utførte studien. Alle skolene ble besøkt, og det ble gjort en rekke tiltak for å sikre at informasjonen om skolene, antall elever og så videre faktisk var korrekt.

Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen, sier til Panorama at også hun ble overrasket over at 98,5 prosent av de norskfinansierte skolene er i full drift. 

Hun understreker også betydningen av at praktisk talt alle skolene (99 prosent) hadde en aktiv shura – en skolekomité med lokale representanter.

– Dette vitner om sterkt lokalt engasjement rundt skolen, og er trolig den viktigste årsaken til at så mange av skolene er i full drift, sier Kjølseth.

– Synes du at kritikken av norsk Afghanistan-bistand har vært urettferdig?

– Vi er enige i mye av kritikken som har vært rettet mot pengebruken i Afghanistan som en del av det militære og politiske prosjektet. Det blir egentlig feil å bruke begrepet bistand i denne sammenhengen, ettersom prinsipper for god bistand i liten grad har blitt fulgt. Det er også liten tvil om at Afghanistan har gjennomgått en utdanningsrevolusjon. Her ligger potensialet for framtiden og muligheter for å få til mye, til tross for Talibans restriksjoner, sier Kjølseth.

Fornøyd utviklingsminister

Også utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) synes funnene i rapporten er gledelig. I likhet med Strand og Kjølseth vektlegger han det lokale engasjementet for utdanning.

– Disse svært gode resultatene i skolestudien understreker viktigheten av å involvere lokalsamfunnene. Lokalt forankret innsats gir mer langsiktige resultater. Det tror jeg er den viktigste lærdommen, sier Aukrust.

Han mener også det er særlig positivt at antallet elever har økt omtrent like mye for både gutter og jenter, til tross for restriksjoner mot jenters utdanning over 6. klasse.

– Norge er opptatt av helhetlig innsats i bistanden vi gir. Jeg mener denne studien viser at vi får bedre effekter når skolebygging kobles til tiltak for lærere, læringsmiljø og trygghet, særlig for jenter, sier utviklingsministeren.

Store bistandskutt

Etter to tiår med massiv internasjonal støtte har bistanden til Afghanistan stupt etter at Taliban tok makten sommeren 2021. USA har så å si stanset all sin bistand, og en rekke andre givere har kraftig redusert sin støtte. I et land der rundt halvparten av befolkningen er avhengig av humanitær hjelp, har dette rammet hardt.

Liv Kjølseth er bekymret for konsekvensene av kuttene, både på kort og lang sikt. Hun understreker at det har vært krig i Afghanistan i 40 år, at landet er blant verdens mest sårbare.

– Befolkningen er hardt rammet av klimaendringene og hyppige naturkatastrofer. Dette krever både humanitær hjelp og langsiktig innsats for klimatilpasning. Vi er derfor svært bekymret for konsekvensene av de store bistandskuttene, særlig når det gjelder å videreføre et landsdekkende helsesystem. Når helsesystemet er fullstendig avhengig av donorfinansiering, kan ikke bistanden kuttes over natten uten at det får enorme konsekvenser, sier Kjølseth.

– Fortsatt høy prioritet

Også Norge har redusert den bilaterale bistanden til Afghanistan. I regjeringens budsjett for 2026 er det bevilget 316 millioner kroner i regionbevilgningen til Afghanistan. Det er et kutt på 35 millioner kroner fra året før – og sjette året på rad Norge kutter i den langsiktige bistanden til landet.

Men Aukrust understreker at Norge fortsatt prioriterer støtte til Afghanistan.– I et budsjett som leverer én prosent av norske inntekter til bistand, prioriterer Ap-regjeringen fortsatt støtte til det afghanske folk høyt.

 Den kraftige reduksjonen i internasjonal bistand gjør dessverre at land som Afghanistan må klare seg med mindre. Det krever at vi også tenker nytt om hvordan vi kan få mest mulig ut av pengene vi gir. Da er det ekstra motiverende å lese om resultatene fra denne studien, sier han.