Matutdeling i Dashte Barchi-bydelen i Kabul i mars i år. Verdens matvareprogram har kuttet rasjonene for familier i IPC-fase 3 (systemet som brukes for å angi alvorlighetsgrad av matusikkerhet, med hungersnød som IPC-fase 5) med 50 prosent, som betyr at maten en familie på syv skal leve av i en måned enkelt får plass i en trillebår, ifølge Verdens matvareprograms Philippe Kropf.
Matutdeling i Dashte Barchi-bydelen i Kabul i mars i år. Verdens matvareprogram har kuttet rasjonene for familier i IPC-fase 3 (systemet som brukes for å angi alvorlighetsgrad av matusikkerhet, med hungersnød som IPC-fase 5) med 50 prosent, som betyr at maten en familie på syv skal leve av i en måned enkelt får plass i en trillebår, ifølge Verdens matvareprograms Philippe Kropf.

FN kutter i matrasjoner:

– Maten til en familie på syv får enkelt plass i en trillebår

Manglende finansiering tvinger Verdens matvareprogram til å trappe ned nødhjelpsinnsatsen i en lang rekke kriser. I Afghanistan har FN-organisasjonen stoppet matvarehjelpen til millioner av mennesker, mens mange av de som fortsatt får hjelp, mottar halve mat-rasjoner.

Publisert

En lang rekke kriser, i en lang rekke land, skaper utfordringer for en av verdens største hjelpeaktører, Verdens matvareprogram (WFP). 

Ifølge FN-organisasjonen står 345 millioner mennesker i verden overfor «akutt usikker mattilgang», hvor av 40 millioner befinner seg i det WFP omtaler som «akutt sultkrise».

WFPs anslåtte driftsbehov for i år beløper seg til mer enn 25 milliarder dollar, mens finansiering giverne har lovet kun er på 10 milliarder dollar, ifølge informasjon Panorama har fått oversendt fra FN-organisasjonen. Dét betyr et svimlende misforhold mellom det WFP mener trengs og det giverne har bidratt med. 

Og mindre finansiering betyr at hjelpeorganisasjonen må prioritere hardt, kutte nødhjelpen til noen og halvere matvarene til andre. Og mange av klodens mest sårbare tvinges nå til å hoppe over måltider, påpeker FN-organisasjonen i en fersk analyse.

Dette kan, ifølge WFP, bety at IPC3-kategoriserte mennesker som mister støtte, raskt kan ende i IPC-fase 4  eller 5 – som betyr hungersnød.

Massive kutt er allerede gjort i en rekke av WFPs operasjoner, inkludert i «hotspots» som Bangladesh, DR Kongo, Haiti, Sør-Sudan, Somalia og Afghanistan.

– 15 millioner afghanere går sultne til sengs hver kveld, uten å vite hvor deres neste måltid kommer fra. Av disse befinner 2,8 millioner seg i IPC-fase 4, sier Philippe Kropf, kommunikasjonssjef for WFP Afghanistan til Panorama.

– Bare én av fem får hjelp

På telefon fra Kabul forteller FN-toppen at massiv hjelpeinnsats faktisk har bidratt til en nedgang i antall mennesker som er helt avhengig av matvarehjelp, fra rundt 20 millioner mennesker på tampen av fjoråret. I tillegg til vedvarende humanitær innsats siden Taliban tok makten, forklarer Kropf «framskrittet» med noe bedre avlinger, samt positive utviklingstrekk i den afghanske økonomien. Han forteller at WFP i 2022 delte ut en million tonn matvarer, samt 327 millioner dollar i kontantbistand i Afghanistan.

– Det er massivt. Vi har båret halve den afghanske befolkningen gjennom to vintre. Men nå er vi avhengig av nye bidrag fra giverne for ikke å havne der vi var på tampen av fjoråret, sier Kropf og påpeker at situasjonen er prekær for millioner av afghanere.

Ved begynnelsen av året støttet FN-organisasjonen 13 millioner mennesker. I mars i år måtte Verdens matvareprogram kutte i rasjonene til fire millioner afghanere. I mai kom ytterligere kutt, da antall personer som skulle få hjelp ble redusert til fem millioner mennesker. Og nå i september ble WFP tvunget til å droppe ytterligere to millioner mennesker fra sine hjelpeprogrammer. Bakgrunnen er enorme behov, globalt, samt det FN-organisasjonen omtaler som «en massiv finansieringsmangel».

– Av de 15 millioner menneskene som er i IPC3 eller høyere, og som har behov for akutt matvarehjelp, støtter vi for øyeblikket bare tre millioner. Det betyr én av fem, og dette er mennesker som virkelig trenger hjelp for å overleve, sier Kropf og bekrefter med det at 12 millioner mennesker Verdens matvareprogram har kategorisert som hjelpetrengende for tiden ikke mottar noen form for bistand fra WFP.

– Får beskjed om at hun ikke er sårbar nok

Fakta om IPC:

Det engelske begrepet «famine» kan oversettes med hungersnød og er sult som dreper, mens «hunger» (sult) er kronisk underernæring som ikke i seg selv er dødelig. I 2004 opprettet FN The Integrated Food Security Phase Classification for å klassifisere alvorsgraden av usikker mattilgang.

  • Nivå 1 – matmangel: Mer enn 80 prosent av husholdningene klarer å ivareta grunnleggende matbehov.
  • Nivå 2 – vedvarande usikker mattilgang: Folk har et marginalt tilstrekkelig matforbruk, men har ikke råd til andre grunnleggende varer som ikke er knyttet til mat, uten å ty til krisehandlinger.
  • Nivå 3 – sultkrise / akutt usikker mattilgang: Husholdningene har enten redusert matforbruket i en slik grad at flere enn normalt lider av akutt underernæring.
  • Nivå 4 – akutt sultkrise: Folk opplever ekstrem matmangel, enten ved svært høye nivåer av akutt underernæring og høyere dødsrater, eller de får tak i noe mat ved å selge unna eiendeler. På dette stadiet har befolkningen ofte ikke lenger ressurser eller energi til å flytte seg til steder med tilgang til mat.
  • Nivå 5 – hungersnød: Begrepet blir kun benyttet når en sultkrise har nådd et katastrofalt stadium med ekstreme nivåer av underernæring og dødstall.

Kropf forteller at han var til stede på en av de første mat-utdelingene etter det siste kuttet, da to millioner afghanere, som egentlig har behov for nødhjelp, hadde fått beskjeden om at de ikke lenger ville få matvarer fra FN-organisasjonen.

– Men folk dukket likevel opp i håp om at de likevel skulle få noe. Mange spurte «hvorfor skjer dette, hva har jeg gjort galt?». Svaret fra mine kolleger var «du gjorde ingenting feil, vi har bare ikke penger til å støtte deg lenger», forteller Kropf og sier det er krevende å være så teknisk i møte med menneskelig lidelse.

Han forklarer at WFP har 13 «sårbarhetskriterier» for å velge de som skal motta hjelp.

– Før kuttene måtte fem av disse kriteriene være oppfylt for å være berettiget til hjelp. Nå, etter kuttene, må åtte eller ni kriterier være oppfylt. Men slike tekniske detaljer hjelper ikke en alenemor, uten inntekt, som tidligere mottok mat til seg og barna. Nå får hun plutselig beskjed om at hun ikke er sårbar nok. Og hvordan forteller du egentlig en gråtende mor at barnet hennes ikke lenger har rett på matvarehjelp? spør Kropf.

– Kvinnen fikk forklart at det ikke er hennes feil, men hvem sin feil er det?

– Vel, jeg kan peke fingeren mot det internasjonale samfunnet, mot giverne, men det ville være unøyaktig. For en lang rekke kriser gjør at hjelpebehovene, globalt, er større enn noen gang. Vi har Ukraina og Syria. Vi har matsituasjonen i Somalia og på Afrikas Horn, for å nevne noen. Våre givere har vært ekstremt generøse og finansiert WFPs operasjoner slik at vi har hjulpet halvparten av den afghanske befolkningen gjennom to vintre. Så dette egentlig handler om at det pågår mange kriser samtidig, sier Kropf.

Med årets manglende finansiering, er det ikke bare kutt i antall mottakere, men også kutt i rasjoner. FN-toppen forteller at WFP ikke har delt ut fulle minimumsrasjoner, tilsvarende 2100 kilokalorier per person, per dag, i Afghanistan, på flere år.

– Familier i IPC3 mottar nå bare 50 prosent av WFPs minimums rasjoner. For en familie på syv betyr halv rasjon at de mottar 50 kilo hvetemel, 4,5 liter matolje, en halv kilo salt og 6,25 kilo belgfrukter – per måned. Dette er ikke luksus, men ren overlevelse, og for denne familien får maten lett plass i en trillebår, sier Kropf.

– Vil du si at det er en giver-tretthet når det gjelder Afghanistan?

– Noen ganger blir Afghanistan omtalt som en glemt krise. Jeg har tidligere jobbet i noen glemte kriser, der egentlig ingen bryr seg – og Afghanistan er ikke en slik. Jeg tror det er en større utfordringa at Afghanistan ses med politisk-militære briller. Som i, huser landet terrorister? Som i, hva holder Islamsk Stat Khorasan-provins på med for tiden? Eller hvilken rolle spiller egentlig Tehreek-e-Taliban Pakistan? Men slike spørsmål er ikke nyttige for å forstå de enorme humanitære utfordringene, der familier egentlig bare prøver å overleve fra dag til dag. Men jeg jeg ser egentlig ingen giver-tretthet, for giverne er fortsatt til stede. Men siden det er så mange kriser samtidig, tror jeg det kanskje er lettere å se til de som oftest når overskriftene, sier Kropf.

– Vi venter enda en tøff vinter

Av de 23 millioner menneskene WFP på en eller annen måte støttet i Afghanistan i 2022, mottok tre fjerdedeler matvarehjelp og en fjerdedel cash-bistand. I år har andelen som mottar cash-bistand steget til litt mer enn 50 prosent, forklarer FN-toppen. Bloomberg hadde nylig en sak om vekst i den afghanske valutaen, Afghani, der del av forklaringen var de enorme kontantbeløpene som ble brakt inn av FN. Vi spør Kropf om hvor mye penger FN-organisasjonene egentlig bringer inn hver måned.

– FNs humanitære organisasjoner bringer inn omtrent 40 millioner dollar hver måned. Jeg kan ikke kommentere veksten i Afghani, men jeg kan si at vi så rekordhøye matvarepriser i april i år, hovedsakelig grunnet Ukraina-krisen. 

Han forteller at prisene nå er på nivå med i august 2021, da Taliban kuppet makten. 

– Dette er imidlertid fortsatt betydelig høyere enn før koronapandemien. Så selv om noen av makro-indikatorene ser anstendige ut, er mikro-indikatorene som påvirker familiene vi betjener, fortsatt katastrofale. Det betyr at vi ser negative mestrings-mekanismer, der familier i byene blant annet tar barna sine ut av skolen for at de skal jobbe. På landsbygda ser vi at folk selger egne landbruksredskaper for å få råd til å kjøpe mat. Mange har også pådratt seg gjeld etter matinnkjøp, enten hos lokale butikkeiere eller hos familie og slektninger. Så, situasjonen er virkelig ille for en gjennomsnittsfamilie i Afghanistan, sier Kropf.

På spørsmål om hvor ille situasjonen egentlig er, hvor langt unna en humanitær katastrofe Afghanistan nå er, svarer Kropf «bare måneder»..

– Vi venter enda en tøff vinter. Og vi vet at 15 millioner menneskene lever i nød. Og når det først blir kaldere, blir dette bare verre, for sulten biter hardest om vinteren.

Powered by Labrador CMS