– Jeg er en leder som holder hodet kaldt og hjertet varmt

Skoleferien er over og sommeren er på hell, men på Solli plass i Oslo skinner solen gjennom glassvinduene på Norad-sjefens kontor i øverste etasje i Hydro-bygget.

Gunn Jorid Roset er akkurat ferdig med sin første dag som ny Norad-sjef. Gradestokken kryper seg opp mot 30 grader. Roset må kaste dressjakka et par minutter før intervjuet starter.

– Jeg får vel ta på meg denne igjen, sier hun og smiler når Panorama nyheter entrer rommet.

Hun synes den første dagen har gått bra.

– Jeg føler meg veldig godt tatt imot! 

Dagen har bestått av å få tilgang til e-post, hilse på nye kollegaer og få overblikk over den nye kalenderen. 

Men snart begynner det virkelige arbeidet for den nye toppsjefen.

– Det er krevende tider for bistand i verden. Fremover vil jeg se på hvor og hvordan Norge virkelig kan gjøre en forskjell. 

Roset peker på at Norges høye bistandsvolum i seg selv er med på å utgjøre en slik viktig forskjell. Norge er ett av få land som fremdeles gir én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand og utvikling.

– Det i seg selv gjør at mange ser på oss. Men bistanden Norge gir, må også treffe riktig og være effektiv. Vi må forholde seg til hva politikerne bestemmer og passe på at kronene Stortinget bevilger, blir brukt best mulig i henhold til formålet som er bestemt.

– Er det viktig for deg å opprettholde et fremdeles høyt bistandsnivå?

– Det er jo norsk politikk. Uansett utfallet av valget, så vil jeg, jo, selv om jeg ikke kan spå eksakt, bli overrasket dersom Norge ikke fortsatt har et høyt bistandsnivå sammenlignet med mange andre land. Vi skal fortsette å være en sterk og prinsipiell aktør som leverer god kvalitet. Det er viktig for meg. 

– Hvordan sørger vi for god kvalitet?

– Norge er jo kjent for å være en aktør som gir kvalitativt god bistand. Jeg tenker at vi fortsetter å levere god kvalitet ved å være aktive i alle styrerommene i de store multilaterale organisasjonene, ved å stille strenge krav til hva organisasjonene skal drive med. Humanitært er vi en stor aktør som bidrar til god kvalitet på innsatsen. Så har vi en historie i Norge med å lære, evaluere og jobbe. 

– Norad har jobbet veldig godt med kunnskapsgrunnlag, læring, evaluering og innretting av bistand. Det er bra. 

– Tenker du at en del av rollen din som ny Norad-direktør nå, er å evaluere om arbeidet som blir gjort her, er godt nok?

– Det er en del av Norads kontinuerlige mandat å både formidle kunnskap og skaffe kunnskap. Det vil enhver Norad-direktør alltid ha en viktig rolle i, og passe på at vi fortsetter å gjøre arbeidet godt nok. Så skal vi dele den kunnskapen ved å bidra til god rapportering til Stortinget, til folk, til partnerne våre og i sin tur lytte til partnernes innspill, sier Roset.

Baksiden av bistanden

Men at Norge har et stort bistandsbudsjett, har også en bakside, mener Roset.

– Selv med et høyt bistandsbudsjett, kan ikke Norge være overalt. Dessverre må vi kanskje si nei til noen.

– Hvem skal vi si nei til?

– Vi må jo innrette bistand etter de føringene vi har fått politisk, og som Stortinget og regjeringen har sagt at vi skal gjøre. Og basert på det kunnskapsarbeidet som er gjort i Norad for effektiv og god bistand.

Hva Roset vil ha mer av, er hun litt mer konkret på.

– Jeg tenker vi må holde fokus på de tematikkene som er politisk prioritert for Norge, som kanskje har forsvunnet litt nedover på agendaen, som for eksempel likestilling og klima. Med finansieringskrise så har kanskje for eksempel klimabistand og likestilling blitt litt mindre prioritert i en del innsatser. Fra norsk side er det viktig at vi opprettholder høyt volum og god kvalitet på det. 

Roset mener også det prinsipielle i bistandspolitikken er viktig. Blant annet hvordan vi snakker om den.

– Det er viktig at Norge står opp for internasjonalt samarbeid. 

– Hva tenker du da når folk kaller bistand for sløsing?

– Nei, jeg syns vi har så mange eksempler på det motsatte, som Norad kan vise til. Hvor bistand knytter, både på makro- og mikronivå. Både for land og for enkeltpersoner.

Ny reform, men ingen nye reformer

Roset sa hei til sine fremtidige kollegaer under et allmøte før sommeren. Der la hun vekt på at hun ikke kommer inn med store overraskelser eller reformer.

– Jeg kommer ikke med en agenda om å omlegge eller omstrukturere. Jeg jobber utfra den strategien som er gitt. Jeg tenker at forventningene fra de som har rekruttert meg, er å få reformen fra 2023 til å fungere skikkelig godt, og å fortsette det gode som allerede er satt i gang, sier Roset.

– Jeg tror det viktigste vi i fellesskap fra Norad og UD kan gjøre nå, er å la den reformen som er vedtatt og som vi er et år inne i, få lov til å sette seg. At vi bruker tid på å få dette veldig bra og spiller hverandre gode, legger hun til.

Det er nesten nøyaktig to år siden regjeringen varslet historisk endring i norsk bistand og overførte mer makt og ansvar fra UD til Norad. 

Roset, som da var avdelingsleder i UD, jobbet den gangen med reformen fra departementets side. Hun var involvert i prosessen med å flytte flere oppgaver derfra og over til Norad. Blant annet bistandsforvaltningen av menneskerettigheter og humanitær bistand, som hun den gangen hadde ansvar for i UD.

– Jeg var positiv til at det skulle flyttes fordi det er snakk om så store penger og det er felt som krever gode fagfolk, spesialister. Og fagfolka sitter ikke i UD. Der sitter generalistene. I Norad kan disse midlene forvaltes i et fagmiljø med folk som har god kompetanse med både forvaltning, resultatstyring og hele innsatsen som er gjort med kunnskapsmiljøet som finnes her. Så jeg tenkte og tenker at det er en mye bedre arbeidsdeling slik det er nå, sier Roset.

Hun forteller også at hun har vært nysgjerrig på hvordan reformen oppleves fra Norads side.

– Jeg har jobbet så mye med den reformen fra UD-siden at jeg tenker at jeg gjerne skulle få vært med på denne siden også, sier Roset.

Siden omleggingen, har fagforeningene i Norad vært bekymret for at direktoratet har fått for mange nye arbeidsoppgaver og for få ekstra ressurser.

Roset sier hun vil være lydhør overfor dem og andre som har synspunkter på arbeidsbelastning. 

– Det er veldig positivt at fagforeningene står opp for ansatte og arbeidsmiljøet i Norad. Og så blir det jo min jobb å passe på at vi får gjort det vi skal med de folka vi har, og eventuelt se på hvor det er behov, sier hun og legger til:

– Men jeg kan ikke på stående fot si at jeg kan love mange, nye ansatte.

– Tenker du at det er for få ansatte i Norad i dag?

– Nei, det tenker jeg ikke. Vi er en stor og slagkraftig organisasjon. Hva som skal bli benchmark for antall ansatte, blir ikke naturlig å uttale seg om på første dag i jobben. Men jeg vet at dette er en organisasjon med veldig mange dyktige ansatte og som jeg vet har vært gjennom en stor omstilling og som har følt på det. Jeg vil lytte til hva fagforeningene, verneombudet og avdelingene sier om det. Da vil jeg danne meg et bedre inntrykk.

Hode og hjerte

Roset har tung fagbakgrunn med over 25 års erfaring fra feltet, de siste årene som leder. Men det er første gang hun er toppsjef i en så stor organisasjon. Det går hun inn i med spenning.

– Jeg går jo til jobben med ærefrykt og respekt for oppdraget. Samtidig føler jeg meg trygg på at de som har rekruttert meg, har vurdert hvilke kvalifikasjoner de mente skulle til. 

Selv peker hun på erfaringen fra UD og forståelsen for samspillet mellom departement og direktorat som en av sine styrker.

– Jeg er veldig bevisst på de ulike rollene til UD og Norad. Vi er et faglig direktorat som skal iverksette, sette penger i arbeid og komme med gode faglige råd til departementet. På den andre siden må vi implementere de føringene som blir gitt fra departementet. 

At hun søkte jobben som topp-sjef i Norad, springer også ut fra et dypere engasjement.

– Jeg har alltid brent for utviklingspolitikk og det humanitære feltet. Det er en verden der man går inn i de mest akutte situasjonene, hvor man kan redde liv umiddelbart. I Norge har en hele den politiske profilen rundt det å stå opp for humanitærretten og de prinsippene som skal ligge til grunn for at aktører skal komme inn i kriser, og den er viktig å kjempe for, sier Roset og fortsetter:

– Jeg har vært stolt av å være en del av den tradisjonen. Så er det dessverre krevende å se at det i stadig flere sammenhenger ikke blir overholdt. Men desto viktigere er det at man fortsetter å minne alle parter på sine plikter i henhold til folkeretten.

Når Roset får spørsmålet om hvordan hun er som leder, svarer hun at hun håper hun er en som gir tydelige signaler, bygger lag som trekker i samme retning og lytter til innspill. 

Men hvem er Gunn Jorid, sånn egentlig?

– Jeg er nok en leder som er veldig glad i å være sammen med folk. Jeg liker å bli kjent med folk og å vite hvem jeg jobber sammen med. 

– Jeg skal by på meg selv, le litt også, sier hun og følger opp eksempelet med praksis, før hun konkluderer: 

– Jeg er en leder som holder hodet kaldt og hjertet varmt.