Vil ha hjelpeorganisasjonene inn i Somalia

Utviklingsminister Erik Solheim vil ha hjelpeorganisasjoner inn i Somalia og ikke i grenseområdene for å unngå å skape nye varige flyktningkriser som følge av hungersnøden på Afrikas Horn.

Publisert

- Finner vi ikke en politisk løsning, vil vi igjen se det vi ser i Somalia i dag, sier utviklingsminister Erik Solheim. Han vil ha flere internasjonale hjelpeorganisasjoner på bakken i Somalia. – Vi trenger ikke flere i Nairobi, sier han.

Sikkerhet har lagt kraftige restriksjoner på arbeidet i det krigsherjede landet. Så mye som 100 000 mennesker flyktet til grenseområder i Kenya og Etiopia på jakt etter hjelp. Nyhetsbyråer melder at så mye som 29 000 barn kan ha dødd som følge av sult og sykdom.

- Vi står overfor en ekstrem nødssituasjon, sier Solheim.

Lørdag formiddag kom han rett fra flyplassen til et møte med det norsk-somaliske diasporamiljøet. Den siste uken har han besøkt de katastroferammede områdene i Kenya og Etiopia. Slik beskriver Solheim situasjonen:

- Jeg har hørt hårreisende historier. Tre år gamle barn er like store som en norsk nyfødt. De er i en ekstrem forfatning. Men lyspunktet er at får de behandling vil de overleve og de vil kunne få et godt liv etter dette.

Desperate slektninger i Norge

Diaspora-miljøet setter tydeligvis pris på statsrådens oppdatering. Flere forteller at de sitter i timevis hver eneste dag for å få med seg siste nytt om situasjonen – desperate etter informasjon som kanskje kan kaste lys over hvordan situasjonen til slektninger og venner er i hjemlandet.

Nå er flere enn 12 millioner mennesker direkte rammet av tørke- og matvarekrisen på Afrikas Horn.

- Bare i sør-Somalia er 640.000 barn akutt feilernærte. Jeg tror ingen av oss egentlig fatter omfanget av katastrofen, mener Solheim.

Det finnes ingen total oversikt over hvor alvorlig situasjonen er i alle deler av Somalia, men FN har erklært hungersnød i flere provinser. Det finnes per i dag ikke nok mat i landet til å brødfø befolkningen og de er helt avhengig av importert matvarehjelp.

Flyktningstrømmen har avtatt

Leiren Dadaab i Kenya er allerede overfylt. Myndighetene frykter for sikkerheten i området. Leiren, som ble opprettet i 1991, utvides for å ta i mot nyankomne. Men det som for 20 år siden skulle være en midlertidig løsning for somaliske flyktninger er blitt en permanent løsning. "Kommer hjelpen fram?" lurer flere på. Svaret er et kontant "ja" fra Solheim.

- Flyktningstrømmen har avtatt de siste ukene. Vi vet ikke helt hvorfor, men det kan være et sterkt signal om at hjelpesendinger når frem inne i Somalia. Det er overordnet at hjelpen må inn i landet. Hvis ikke skaper vi nye, varige flyktningleirer, sier Solheim.

Internasjonale hjelpeorganisasjoner rapporterer at leirene fylles av gamle, kvinner og barn. Mange menn har valgt å være igjen i landsbyene for å ta vare på jord og eiendeler.

- Dersom vi ikke hjelper folk inne i Somalia, får de heller ikke sådd når den tiden kommer – da blir det heller ikke noen avlinger neste gang, sier Solheim.

Stort norsk bidrag

Norge er et av de landene som har bidratt med mest penger til sultkatastrofen. Så langt har Norge gitt 273 millioner kroner i nødhjelp til de tørkerammede områdene. Pengene går gjennom FN, Røde Kors og norske organisasjoner som jobber i området. Solheim utelukker ikke at det kan bli mer. Frivillige organisasjoner mobiliserer også – og i det somaliske miljøet er det mange som sender penger til hjemlandet. Beskjeden fra diaspora-miljøet er klar:

- Myndighetene og hjelpeorganisasjonene må bruke oss i slike situasjoner som dette. Vi har både lokalkunnskap og kontakter!

Til tross for at al-Shabaab har løftet på restriksjonene for nødleveranser, er sikkerhetssituasjonen både uoversiktelig og vanskelig. Det gjør at svært få har internasjonal tilstedeværelse i Somalia.

- Vi vil tilskynde at hjelpeorganisasjoner jobber inne i Somalia, understreker Solheim igjen.

Powered by Labrador CMS