Trump-kutt: Norskstøttede rettighetsprogrammer i fare 

USA har i flere år både stått for betydelige bevilgninger og har hatt sekretariatsfunksjoner for fondene.

Bistandsdirektoratet Norad har siden 20. januar rettet flere henvendelser til USA for å få tydelige svar om hva som skjer med samarbeidsprogrammene. Hensikten har vært å få svar om konsekvenser for programmene og om norske penger som er bevilget til tre ulike bistandsavtaler eventuelt vil bli tilbakebetalt.

Bakgrunnen er at USAs nyinnsatte president på sin aller første arbeidsdag innførte en midlertidig frys i alle amerikanske bistandsutbetalinger – for deretter å foreta drastiske omlegginger av bistandsadministrasjonen og store kutt i USAID-staben. 

Et hovedkrav fra Trump er at all bistand skal tjene amerikanske interesser, mens tiltak som smaker av rettighetskamp for kvinner og seksuelle minoriteter enten er avviklet eller risikerer å bli avviklet. 

Pågående dialog 

Norge og andre europeiske land har samarbeidet med tidligere amerikanske administrasjoner om ulike felles bistandsprogrammer. Flere av disse står nå i fare.

– Det er en pågående dialog med State Department om status og oppfølging, herunder mulig tilbakemelding av fryste midler, sier avdelingsdirektør i Norad Rannveig Rajendram.

Hun viser til at det pågår prosesser på amerikansk side, som Norge og Norad er nødt til å avvente.

Dialogen handler om tre ulike bistandsavtaler der både USA og Norge er partnere.

Under en avtale med det amerikanske utenriksdepartementet har Norge støttet tre ulike fond. 

De tre fondene er et fond til støtte for menneskerettighetsaktivister, et fond til støtte for rettighetsarbeid for LHBTIQ+-personer og et fond for religiøs frihet og rettigheter. I 2024 ble det bevilget 20 millioner kroner til de tre rettighetsfondene.

Foreløpig opererer Trump-administrasjonen med ulik status for de tre programmene, der ett program er «avsluttet», ett er «fryst» og ett har fått «dispensasjon» for videre arbeid.

Menneskerettighetsfondet Lifeline er «fryst», ifølge Norad, som ikke vet hva som vil bli fondets videre skjebne.

Programmet har blant annet gitt økonomisk støtte til organisasjoner som opplever trusler og overgrep. Støtten har gått sikkerhetstiltak, medisinske utgifter, juridisk hjelp, fengselsbesøk, overvåkning av rettsprosesser, trygge boliger, nødvendig utstyr og andre prekære behov. I tillegg er det blant annet gitt støtte til mer generelt lobbyarbeid innenfor rettighetsarbeidet.

USA avvikler sin rolle i LHBTIQ+-fond 

USAs deltakelse i Dignity, et program for støtte til LHBTIQ+-personer, er besluttet avviklet. Amerikansk UD har imidlertid opplyst til Norad at man her jobber med en alternativ bruk av midler «i tråd med avtalen».

– Dette er et fond som har gitt svært viktig støtte og beskyttelse til enkeltpersoner som har opplevd trakassering og overgrep. I tillegg har også organisasjoner kunnet søke støtte, sier Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

Han mener det er svært viktig at andre bidragsytere til Dignity-fondet nå går sammen om å finne nye løsninger, slik at støttearbeidet for utsatte LHBTIQ+-aktivister kan fortsette.

– Jeg håper sterkt at det vil være mulig å ta med seg de gode erfaringene fra Dignity-fondet i videre arbeid, for eksempel ved at administrasjonen av fondet flyttes fra USA til et annet land - gjerne et land i Sør. Dersom det skulle bli vanskelig, håper jeg også at Norge kunne vurdere å stille opp, sier Olsen.

Fondet til støtte for religiøs frihet, International Religious Freedom Fund, der USA har dekket alle administrative utgifter, ser ut til å komme best ut av det så langt og vil bli videreført.

Venter på svar om 15 millioner kroner 

Programmet Water and Energy for Food (WE4F) har fått omtale i internasjonale medier tidligere. Nyhetsbyrået AP skrev 23. mars at 15 millioner dollar - cirka 160 millioner kroner – hadde stått ubrukt på konto hos den amerikanske bistandsetaten USAID i flere måneder. Pengene var donert av Norge, Sverige og Nederland.

Dette fondet retter seg blant annet mot utvikling av klima- og miljøvennlig matproduksjon i utviklingsland, og er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet Norad, ulike europeiske givere og USAID. Den primære målgruppen har vært fattige småbrukere og kvinner i Øst-Afrika. Programmet legger opp til samarbeid med lokalt næringsliv for å oppnå sine mål.

Norge har til sammen bidratt med 85 millioner kroner til programmet.

Ifølge Norad er mesteparten av pengene brukt i tråd med hensikten, men det er disponeringen av den siste utbetalingen på 15 millioner kroner som direktoratet ikke har fått svar fra USAID om ennå.