Skytteldiplomati for kveg

Lengst øst i utkanten av Afrikas nyeste stat Sør-Sudan, på slettelandet mot Etiopia, ligger et knøttlite hjelpeprosjekt som kaller seg Kuron Fredslandsby. Jeg var frivillig ”utviklingskonsulent” der i to måneder tidligere i år. Det var fryktelig varmt. Det var lite vann. Skulende unge menn vandret rundt med AK47 geværer og turer i terrenget var forbundet med en viss engstelse. Det var mye slanger. Det var fantastisk interessant og jeg lærte masse om u-hjelp i et utkantstrøk.

For Kuron er isolert og utsatt. Veiene i området er elendige og blir verre til tross for millioninvesteringer. I regntiden er veiene uframkommelige, og Kuron kan bare nåes med fly. En kilde til bekymring under mitt opphold var opprøreren David Yau Yau, som herjet tre til fem timers biltur nord for Kuron. Dette var blodig alvor. 

Men Kuron holder stand der andre gir opp. Sør Sudans budsjettinnstramming, samt dårlig forvaltning i lokale hjelpeorganisasjoner betyr at andre tiltak i området er lagt ned. Kuron er nå det eneste tilbud med skole og helsetjenester i et område på rundt 40 000 kvadratkilometer.

Kurons takling av situasjonen rundt Yau Yau illustrerte for meg de komplekse sammenhenger hjelpearbeid hviler på, betydningen av godt samarbeide med lokalsamfunn og de motsetninger et slikt samarbeid kan by på. 

Kveg, kvinner og vold

Arbeidet i Kuron dreier seg i stor grad om kveg, kvinner og vold. Kurons ”verter” og objekt for hjelpearbeidet, Toposastammen og deres naboer, opprettholder standhaftig et levesett som bygger på et ”kvegkompleks”. Menn bytter kveg mot kvinner i brudepris. Eldre menn har bygget opp de største kvegflokkene og ligger best an i det polygame ekteskapsmarkedet. Unge menn må ty til tyverier for å skaffe nok kveg til brudepris og koner og bygge en posisjon blandt eldre toposa menn, der all makt ligger. Raids involverer nå skytevåpen og fører lett til drap, som fører til gjengjeldelse, og volden eskalerer, særlig hvis tyveriene krysser stammegrenser. Dette kan være katastrofalt for livsnødvendig samarbeide med andre stammer om adgang til beitemarker i tørketiden. Dessuten kan små raid bli en del av større konflikter, for eksempel Yau Yau opprøret.

Mens menn beskytter kveg, gjør kvinnene alt daglig fysisk arbeid og føder og passer barn. Deres sentrale rolle i brudepristransaksjoner gjør at de er under fullstending, ofte voldelig, kontroll av mannlige slektninger.

Kuron driver utviklingsarbeid på en bred front: utdannelse, jordbruk og helse. Målet er å utvide næringsgrunnlaget og dermed gi unge Toposa alternative karrierer til kveg, kvinneslit og vold. Men uten vei er mulighet til økonomisk aktivitet utenom naturalhusholdning basert på kveg begrenset. Utsiktene til jobb for unge med utdannelse er dessuten meget få i dagens kriserammede Sør Sudan. 

Det er derfor vanskelig å finne en formel for utvikling som vinner gehør hos kvegfolkene og deres konservative ledere. Men en udiskutabel suksess er et fredsprosjekt som samarbeider med Toposa eldreråd for å løse konflikter rundt kvegtyverier. Under mitt opphold var en slik konflikt på nippet til å bli dratt inn i Yau Yaus opprør.

Kvegraid og Yau Yau

I mars kom det inn bud til Kuron at 100 unge krigere fra en rivaliserende stamme hadde angrepet en liten toposa kvegleir og etterlatt fem døde og fire sårede. Alle mente historien var overdrevet og kokt opp av flaue toposa som hadde latt seg overraske. Men 45 kuer var stjålet og unge toposa krigere var rasende og insisterte på gjengjeldelse. 

Det viste seg at historien om 100 krigere fra fiendtlige stammer ikke var så utrolig likevel. Raidet var godt organisert og planlagt. Mye tydet på at Yau Yau var innblandet. Soldatene hans trengte mat og raidene hadde muligens sammenheng med handel i kjøtt mot våpen. Hvordan enn forbindelsen var, så ville et Toposa gjengjeldelsesangrep dra dem inn i et langt mere innfløkt nett av vold enn de hadde oversikt over. Kvinner, barn og gamle var truet. Konflikten måtte stoppes, men gemyttene var i kok. Eldreråd lovte å holde krigerne tilbake en stund, men hvis ikke kveget ble gitt tilbake og de ansvarlige for raidet stilt til ansvar, var det lite de kunne gjøre.

Kuron kontaktet den lokale kommisæren, som selv er toposa. Kommisæren og Kurons fredsarbeidere drog ut i bushen for å forhandle med eldreråd, guvernør og politi. Etter tre ukers intens og nervepirrende skytteldiplomati ble kuene funnet og levert tilbake, og de ansvarlig for raidet arrestert.

Et utviklingens paradoks

Fredsarbeidet foregår på toposamenns premisser, og de støtter aktivt opp. Men de motsetter seg skole og jordbruk, som kan forbedre stillingen til kvinner og unge. Arbeidet i Kuron slår stadig opp mot slike motsetninger.

Man bør likevel respektere institusjoner som beskytter et samfunn under usikre forhold, hvor kritisk man enn er til mye av det slike institusjoner holder på plass. I juni i år inntok Yau Yau geriljaen byen Boma, 75 km.nord for Kuron. Den Sør Sudanesiske hæren ble slått på full retrett. Yau Yau utstedte trusler.

Kuron vek ikke. De visste Yau Yau ikke ville gi seg i kast med godt bevæpnede toposa. Det var toposaenes voldskultur som gjorde at skolen og klinikken holdt åpen og toposa-kvinner fikk hjelp til å forbedre avlingene, selv med full krig tre timers biltur unna. 

Guro Huby arbeidet som frivillig i Kuron fredslandsby.