Gjennom en rekke organisasjoner har Norge et stort engasjement i Somalia. Men skal man drive bistand i krevende områder trengs ekstremt gode kontrollmekanismer, sier professor Stig Jarle Hansen etter avsløringene om million-svindel i KNs Somaliaprogram.
Gjennom en rekke organisasjoner har Norge et stort engasjement i Somalia. Men skal man drive bistand i krevende områder trengs ekstremt gode kontrollmekanismer, sier professor Stig Jarle Hansen etter avsløringene om million-svindel i KNs Somaliaprogram.

Norsk bistand til Somalia:

– Bistand er selvfølgelig fristende for al-Shabaab og andre kriminelle nettverk

Kirkens Nødhjelp skulle gi somalisk ungdom yrkesutdanning og muligheter for en jobb. Men selv om millioner av norske bistandskroner er sporløst forsvunnet, har ikke den norske organisasjonen anmeldt saken til lokalt politi. – Det å holde kriminalitet unna politiet er egentlig ganske betenkelig, sier professor Stig Jarle Hansen.

Publisert Oppdatert

Gjennom en årrekke har Kirkens Nødhjelp (KN) jobbet for at sårbar ungdom i Somalia skal få nye muligheter. Målet med et av prosjektene var at yrkesrettet utdanning skulle være et alternativ til kriminalitet, sjørøveri eller ekstremisme. 

Men som Panorama kunne avsløre i går, er millioner av norske bistandskroner sporløst forsvunnet etter systematisk og omfattende svindel.

Norad er sterkt kritisk til hjelpeorganisasjonens manglende kontroll, og er bekymret for at midler Kirkens Nødhjelp har forvaltet på vegne av det offentlige kan ha endt opp hos terrororganisasjoner. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har vært koblet på saken og kan ikke utelukke at den norske bistanden har finansiert somaliske terrorgrupper.

– Dette viser dilemmaene ved å operere i høyrisiko-områder. Når så store summer bare blir borte indikerer det en brist i rutiner. Når man jobber i et land som Somalia, er det stor fare for såkalt «bunkring», at man isolerer seg for å ivareta egen sikkerhet. Det blir en form for «fjernstyring av bistanden», for å bruke Jan Egelands ord. Dette begrenser naturligvis kontrollen, sier Somalia-ekspert Stig Jarle Hansen til Panorama.

– Ekstremt viktig med god kontroll

Professoren ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener mulighetene for underslag eller mislighold i det aktuelle området Kirkens Nødhjelp har operert er store, dersom ikke man har gode kontrollrutiner.

Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU)

– Som organisasjon må man ofte prøve å kontrollere ting fra avstand, og sosiale nettverk, som klaner, bidrar til at det er vanskelig å få oversikt over nettverkene som kan brukes i korrupsjonsøyemed. På toppen av dette kan trening i regnskapsprosedyrer være dårlig, noe som både åpner for juks og ikke minst misforståelser mellom lokale- og norske organisasjoner, sier Hansen.

– Norad frykter at millioner av bistandskroner kan ha endt opp hos en terrorgruppe. Hva forteller denne frykten om eventuelle bånd mellom lokal «mafia», pirater og terrorgrupper?

– Det er vanskelig for meg å si noe konkret om hvordan disse pengene har kommet på avveie. Men man kan tenke seg at en al-Shabaab-sympatisør står bak, en som kan overføre penger direkte til terrororganisasjonen. Samtidig tenker jeg at det er mer sannsynlig at en slik forbindelse går via en eller annen form for beskyttelsespenger til Shabaab eller til Islamsk Stat, sier Hansen.

Overfor Panorama sier professoren at de store pengestrømmene bistandsaktører bringer inn i dette krevende området kan vekke interesse fra kriminelle.

– Bistand er selvfølgelig fristende for al-Shabaab og andre kriminelle nettverk. Og det er risiko for at midler kan ende opp hos terrorgrupper – om man ikke har god nok kontroll. 

Professoren påpeker at dette ikke betyr at man ikke skal drive med bistand i Somalia.

– Det betyr simpelthen at gode kontrollmekanismer av bistanden til slike krevende områder er ekstremt viktig, sier Hansen.

  • Kirkens Nødhjelps utenlandssjef Arne Næss-Holm opplyser til Panorama at organisasjonen er utsatt for en avansert svindel i Somalia. I et epost-svar skriver han at «det finnes noen forklaringer» på at KN ikke oppdaget svindelen på et tidligere tidspunkt, «men ingen unnskyldning». Du kan lese hele utenlandssjefen svar til dette sakskomplekset her.

– Kan aldri sikre seg 100 prosent

Professoren forteller at eksempelvis al-Shabaab har egne kontorer for skattlegging av lokale bistandsaktører, både sentralt i Somalia og i Puntland.

Dette er saken:

  • I 2010 startet Kirkens Nødhjelp et program hvor målet var å gi somalisk ungdom yrkesutdanning og jobbmuligheter, som et alternativ til kriminalitet og ekstremisme. I perioden 2010 – 2021 ble 10,7 millioner kroner, inkludert over 6 millioner i offentlig støtte, gitt til prosjektet
  • Som Panorama har avslørt er millioner av norske bistandskroner sporløst forsvunnet etter omfattende og systematisk svindel
  • Norad har krevd tilbakebetaling av 4,7 millioner kroner, summen av offentlige midler direktoratet er sikre på at tapt. Totalt var den offentlige støtten på 6,4 millioner kroner.
  • Saken har ført til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST)  er blitt kontaktet, blant annet for å vurdere risikoen for at norske bistandsmidler har endt hos terrorgrupper. 

– Både Shabaab og IS skattlegger, og kontrakter bistandsorganisasjoner har via lokale virksomheter som betaler slik «skatt» vil være en form for indirekte terrorfinansiering. Eliter som har involvert seg i sjørøveri involverer seg også noen ganger i bistanden, siden bistand kan være lukrativt, sier Hansen.

– Kirkens Nødhjelp har hatt minimal oppfølging «på bakken» fra egne folk. Hva tenker du om at organisasjonen overlater forvaltningen av prosjekter til en lokal organisasjon på denne måten. Har den norske hjelpeorganisasjonen vært naiv?

– Jeg tenker at mange av evaluerings- og kontroll-mekanismene norske organisasjoner bruker er til dels naive, til dels basert på lokale «gatekeepers», snarere en brede dialoger med grupper som kan fortelle om ulemper og mistanker som hefter ved prosjekter. Bistandsorganisasjonene har et sikkerhetsansvar for egne ansatte, og kan få rettsaker mot seg om noe går galt. Men man må gjøre de grepene som skal til for å sikre at bistanden er best mulig. Man får aldri sikret seg 100 prosent mot mislighold, men man må gjøre mer enn det veldig mange norske bistandsaktører nå gjør. 

Hansen ser en tendens til at de som skal kontrollere norsk bistand ofte opererer for tett med organisasjonene de skal evaluere. For eksempel er det ofte organisasjonene selv som velger hvem kontrollører får snakke med under prosjektbesøk, påpeker han.

 – Kanskje mangler de som skal kontrollere bistand lokalkunnskap. Resultatene kan ofte bli litt for positive, ved at man ikke greier å løfte fram kritiske meninger, eller som her, at man ikke greier å avdekke underslag. Korte feltbesøk for å kontrollere om bistanden blir brukt slik hensikten var, er ingen god strategi, sier Hansen.

– Bistandsaktører som velger å jobbe i Somalia tar selvfølgelig en viss risiko. Må man egentlig regne med at noen bistandsmidler forsvinner når man jobber i et slik område?

– Ofte får man høre at man «ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg». Men dette blir mange ganger litt for lettvint. Gode prosedyrer og et bredt lokalt kontaktnettverk kan ofte gi indikasjoner om mislighold på et tidlig tidspunkt, sier Hansen.

– Hvilke spesielle krav tenker du det stiller til en organisasjon som jobber i slike områder?

– Jeg tror det trengs en bredere tilnærming til lokalbefolkningen. Dersom religiøse ledere og klanledere, journalister og politikere, ble mer involvert, ville det kunne bidra til å avdekke slike uønskede hendelser, sier Hansen.

En ny generasjon pirater?

Det var enormt mange piratangrep fra baser langs den somaliske kysten da Kirkens Nødhjelp startet sine yrkesutdanningsprosjekter. Nå har det vært relativt «stille» noen år, men før jul ble det igjen registrert piratangrep utenfor Somalia. Vi spør Stig Jarle Hansen om hvordan han vil beskrive de somaliske sjørøverne nå – om de kjente piratnettverkene fortsatt er intakte, eller om nye er kommet til.

– Sjørøveri fra Somalia fikk ny vind i seilene i desember 2023, og har fortsatt inn i 2024. Vi vet at mange av piratene som etablerte seg etter 2008, som den «suksessfulle» Ali Swahili, fortsatt er på frifot. Men vi vet ikke om de etablerte nettverkene er involvert i disse nye angrepene eller om vi nå ser er en ny generasjon pirater.

– «Do no harm» er et grunnleggende prinsipp i bistanden. Her har man ønsket å støtte sårbar ungdom, men så forsvant pengene. Hva tenker du om mulige skadevirkninger, når unge mennesker, som kanskje hadde store forventninger ikke får en utdanning likevel?

– Brutte forventninger kan skape fiendtlige holdninger mot bistandsorganisasjoner, og det kan også virke radikaliserende i sin ytterste konsekvens, sier Hansen.

– Kirkens Nødhjelp har ikke anmeldt denne saken til lokalt politi fordi organisasjonen frykter konsekvensene for lokalt ansatte. Hva tenker du om den vurderingen?

– Dette viser vel mest at noen norske organisasjoner er svake på lokal dialog. Jeg forstår KNs betraktninger, men tenker det er viktig å involvere lokalt politi i en slik sak. KN er helt sikkert bekymret for konsekvenser for lokalt ansatte, men jeg tenker det er mulig, med rett framgangsmåte, å ha en menneskerettighetsdialog med lokalt politi i dette området. Dét er også å vise det lokale systemet respekt som vil skape godvilje på sikt. Og det å holde kriminalitet unna politiet er vel egentlig ganske betenkelig, sier Hansen.

Powered by Labrador CMS