Havnen i Berbera kan bli viktig for Etiopia, etter at landet uten kystlinje nå har inngått en intensjonsavtale med Somaliland.
Havnen i Berbera kan bli viktig for Etiopia, etter at landet uten kystlinje nå har inngått en intensjonsavtale med Somaliland.

Oppsiktsvekkende avtale på Afrikas Horn:

Etiopia kan få tilgang til kystlinje – mot å anerkjenne Somalilands selvstendighet

– Enda et uro-moment i en skjør region, sier professor Stig Jarle Hansen til Panorama. 

Publisert Oppdatert

Etiopia og Somaliland har underskrevet en «historisk avtale», der Etiopia kan få tilgang til Somalilands strategiske kyst, i bytte mot å anerkjenne utbryterrepublikkens uavhengighet, ifølge The Guardian.

Intensjonsavtalen (en Momorandum of understanding) mellom Etiopia og utbryterrepublikken Somaliland ble signert av Etiopias statsminister Abiy Ahmed (t.v) og Somalilands president Muse Bihi Abdi i Addis Abeba igår, 1. januar 2024.
Intensjonsavtalen (en Momorandum of understanding) mellom Etiopia og utbryterrepublikken Somaliland ble signert av Etiopias statsminister Abiy Ahmed (t.v) og Somalilands president Muse Bihi Abdi i Addis Abeba igår, 1. januar 2024.

Avtalen, en Memorandum of understanding (MoU), er oppsiktsvekkende fordi Somaliland erklærte seg uavhengig fra Somalia etter borgerkrigen i 1991, et omstridt grep som aldri har blitt anerkjent av Somalia eller noen andre av verdens land. Det nye samarbeidet mellom styresmaktene i Addis Abeba og Hargeisa har skapt sterke reaksjoner i Mogadishu: 

Statsminister Hamza Abdi Barre hevder avtalen en krenkelse av Somalias suverenitet og sier at regjeringen vil ta juridiske grep for å få avtalen annulert. Somalia begynte diplomatiet knallhardt, ved å kalle hjem sin ambassadør til Etiopia etter et hasteinnkalt regjeringsmøte i dag.

Ifølge NTB ber Somalia nå blant annet FN, Den afrikanske union (AU) og den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD om støtte.

– I henhold til grunnloven er Somaliland en del av Somalia. Derfor ser vi på avtalen som en klar krenkelse av vår suverenitet, skal Barre ha uttalt, ifølge NTB.

–  De vil anerkjenne oss

I Addis Abeba var tonen annerledes. 

Avtalen mellom kystløse Etiopia og Somaliland, som ligger strategisk til i Adenbukta, ble der omtalt som en stor diplomatisk seier, og «en gamechanger». I en tale under signeringsseremonien i Etiopias hovedstad, sa Somalilands president Muse Bihi Abdi at Etiopia, som del av intensjonsavtalen, skal anerkjenne Somaliland som uavhengig.

– Vi ønsker å uttrykke takknemlighet til statsministeren og til Etiopia. I henhold til avtalen vi nå har undertegnet, vil vi avgi 20 kilometer av vår kystlinje, mens Etiopia vil anerkjenne oss, sa Abdi, ifølge den britiske storavisen.

Ulike regjeringer i Somaliland har søkt internasjonal anerkjennelse for selvstendighet gjennom vel tre tiår – uten hell. En MoU, som partene nå har undertegnet, er ikke juridisk bindende. Etiopiske myndigheter har ikke kommet med en formell anerkjennelse av Somaliland, og heller ikke bekreftet budskapet fra Muse Bihi Abdi.

For Etiopia, som nå er avhengig av Djibouti for internasjonal handel (95 prosent av alle varer passerer Addis-Djibouti-korridoren; journ.anm) ønskes avtalen «velkommen». I en uttalelse fra Statsministerens kontor, publisert på meldingstjenesten X, heter det at avtalen skal «fremme gjensidige interesser», at den skal «sikre (Etiopia; journ anm) tilgang til havet» og innlede «nytt kapittel for samarbeid på Hornet».

– Dette er oppsiktsvekkende

– Et samarbeid er ikke overraskende, men dette er likevel oppsiktsvekkende. Avtalen er en seier for både Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Somalilands president Muse Bihi Abdi, sier NMBU-professor Stig Jarle Hansen til Panorama.

Han påpeker at begge har hatt krevende og turbulente år bak seg i hver sin sjefsstol.

Stig Jarle Hansen, Somalia-kjenner og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Stig Jarle Hansen, Somalia-kjenner og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

– Abiy er vel ikke akkurat styrket etter Tigray-krigen og har fortsatt flere pågående konflikter på hjemmebane. Og Muse Bihi Abdi er nok den svakeste presidenten i Somaliland siden 90-tallet. Han har hatt en svært krevende presidentperiode, og på hans vakt har «fredelige» Somaliland på ny vært i konflikt, og blant annet tapt kontrollen over Las Anod til opprørsgruppen SSC-Khatumo

– Muse Bihi Abdi trengte virkelig en slik seier i et valgkampår, sier Hansen.

Han forklarer at presidenten selv kommer fra havnebyen Berbera, og at en lukrativ havneavtale, i tillegg til gode inntekter for Somaliland, sannsynligvis også vil bidra til inntekter for grunnfjellet i hans egen velgermasse, for hans egen familie og klan.

– Djibouti har hatt en monopolstilling som tilbyder av havnefasiliteter for Etiopia. Men det er ingen tvil om at etiopiske myndigheter har hatt blikket rettet mot havnen i Berbera i lang tid, for parallelt med bruken av havnefasiliteter i Djibouti, har etiopiske myndigheter investert i veiforbindelsen mellom Addis og Berbera det siste tiåret. 

– Strategisk viktig

Han forteller at havnen har vært Somalilands viktigste inntektskilde de siste årene. 

– Per nå er ikke infrastrukturen i Somaliland god nok til å erstatte Djibouti som havneterminal for varer til og fra Etiopia, men på sikt kan dette samarbeidet utvikles og også bidra til å skape utvikling i Somaliland, sier Hansen.

NMBU-professoren sier den ferske intensjonsavtalen, i tillegg til det åpenbare økonomiske aspektet, vil ha strategisk betydning for både Etiopia og Somaliland.

Somaliland er ikke anerkjent som stat, verken av Somalia, andre stater eller internasjonale organisasjoner. Like fullt gjennomføres det valg, det er etablert en rekke statsfunksjoner og Somaliland styres som en de facto stat. Havnebyen Berbera er en viktig inntektskilde for myndighetene, og det er her Etiopia ifølge intensjonsavtalen nå kan få tilgang til «sin egen» kystlinje.
Somaliland er ikke anerkjent som stat, verken av Somalia, andre stater eller internasjonale organisasjoner. Like fullt gjennomføres det valg, det er etablert en rekke statsfunksjoner og Somaliland styres som en de facto stat. Havnebyen Berbera er en viktig inntektskilde for myndighetene, og det er her Etiopia ifølge intensjonsavtalen nå kan få tilgang til «sin egen» kystlinje.

 – Abiy Ahmed får tilgang til havet, mens Muse Bihi Abdi bidrar til bedre økonomi i Somaliland. Men i tillegg til tilgangen til en kommersiell havn, hevder en av Abyis rådgivere at avtalen inkluderer en militærbase i Somaliland, en «leased Military base». En slik sikkerhetskomponent vil også gi Somaliland styrke versus Mogadishu. 

Han påpeker at situasjonen i Rødehavet, ved Bab al-Mandeb-stredet utenfor Jemen, er mer spent enn på lenge. 

– Så dersom avtalen viser seg å inneholde muligheter for at Etiopia også får militær tilgang til Somalilands strategisk viktige kystlinje, kan avtalen bli geopolitisk svært viktig for Abiy Ahmed, sier Hansen.

 – I dag ble det haste-innkalt til regjeringsamtaler i Mogadishu, og Somalia har nå valgt å hente hjem sin ambassadør fra Etiopia. Utfordrer avtalen sikkerheten på Afrikas Horn?

 – Dette er åpenbart et prestisjenederlag for Mogadishu. På kort sikt tror jeg ikke avtalen får konsekvenser for sikkerhetssituasjonen. Men på litt lengre sikt kan dette se annerledes ut, der dette er enda et uro-moment i en skjør region, sier Hansen. 

Han mener avtalen kan forrykke maktbalansen på Afrikas Horn, dersom det viser seg at den inneholder en sikkerhetskomponent, der Etiopia får bedrive militær aktivitet fra Somalilands kyst. 

–  Det viktigste for Somaliland her er nok økonomien, men de ser selvfølgelig dette også som et viktig steg mot anerkjennelse av Somaliland. Samtidig er det ikke sikkert Etiopia ser det slik. Men 2024 er valg-år i Somaliland, så dette er uansett en seier for en president som gjerne vil bli gjenvalgt, sier Hansen.

Powered by Labrador CMS