Sjef for fredsstyrker anklages for drap på sivile
Norske fredsstyrker i Mali står under kommando av en rwandisk general, Jean Bosco Kazura. Generalen anklages av tidligere soldater og overlevende for etniske drap i Rwanda i kjølvannet av folkemordet for 20 år siden.
Rwanda har de seneste årene spilt en stadig viktigere rolle i fredsbevarende operasjoner i Afrika, enten på oppdrag fra FN eller Den afrikanske unionen. Rwandiske tropper har vært aktive i Darfur, Sør-Sudan og i Mali og bidrar i Den sentralafrikanske republikken. Det betyr at det lille landet kan opprettholde en forholdsvis stor og kampdyktig hær, samtidig som de vinner internasjonal anerkjennelse. Ved siden av fredsoperasjoner har rwandiske tropper også vært i kamp mot forskjellige opprørsgrupper i nabolandet DR Kongo, samtidig som de anklages av FN-eksperter for å ha støttet andre.
Nå stilles det spørsmål ved menneskerettighetsrullebladet til flere av Rwandas toppgeneraler. Det er spesielt to generaler som blir trukket fram:
- Patrick Nyamvumba som i perioden 2009 til juni 2013 var sjef for FN/AU-styrkene i Darfur og som nå har en ledende militærstilling i hjemlandet
- Jean Bosco Kazura som er kommandant for FNs fredsoperasjon i Mali, MINUSMA.
Norge bidrar med 20 offiserer til MINUSMA.
Annerledes bilde
Det nåværende regimet i Rwanda, med utspring i opprørsbevegelsen Rwanda Patriotic Front, liker å fremstille seg selv som de som frigjorde landet i kjølvannet av folkemordet som den daværende hutu-dominerte hæren og ekstremistgrupper satte i gang i 1994.
Rapporter fra fortiden dukker nå opp. Og det tegner seg et mer blodig bilde av RPF, under ledelse av blant andre nåværende president Paul Kagame.
Den uavhengige amerikanske konsulenten, Robert Gersony, fikk i 1994 i oppdrag fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) å gjøre en kartlegging med tanke på retur av flyktninger til Rwanda da situasjonen hadde stabilisert seg. Han og hans team avslørte at Rwanda Patriotic Front (som nå har regjeringsmakt i Rwanda), både før og spesielt etter folkemordet (april til juli 1994), selv hadde drevet med omfattende nedslakting av sivile – hovedsakelig hutuer, men også noen tutsier. Konklusjonen var at mellom april og midten av september 1994 hadde RPF drept mellom 25 000 og 45 000 sivile. Og at dette var mer systematisk enn rene hevndrap fra geriljasoldaters side.
Rapporten ble sendt til FNs generalsekretær og til den nye regjeringen i Kigali, men ble unntatt offentlighet, og Gersony fikk taushetsplikt. FN og USA ønsket ikke å sverte «frigjøringsbevegelsen» RPF all den tid de selv ikke hadde gjort noe for å hindre folkemordet på 800 000 mennesker noen måneder i forveien. Dersom Gersonys rapport hadde blitt akseptert ville den også ha hindret en rask hjemsendelse av rwandiske flyktninger fra nabolandene. Men innholdet i rapporten er senere bekreftet av granskninger gjort av Human Rights Watch, menneskerettighetsaktivisten Joseph Matata og den franske professoren Gerard Prunier. Rapporten er omtalt i diplomatiske innrapporteringer til FN og amerikanske myndigheter.
Flere ulike FN-organisasjoner rapporterte at RPF brukte maskingeværild og granater mot leirer med internt fordrevne hutuer i april 1995. Da det ikke ble stanset, gikk Rwandas samlingsregjering i oppløsning. Igjen forholdt det internasjonale samfunnet seg taus.
- Planlagte drap
Den kanadiske journalisten Judi Rever viser i en artikkel i Foreign Policy Journal i desember i fjor, «Rwandan Generals Accused of War Crimes in UN Employ» til undersøkelser gjort av Joseph Matata, en rwandisk menneskerettighetsaktivist med base i Brussel, samt egne intervjuer med overlevende og tidligere RPA-soldater de siste to årene. De forteller om nedslakting av sivile og bruk av massegraver.
Matata og Rever mener å kunne slå fast at General Patrick Nyamvumba (som da var oberstløytnant) var ansvarlig for RPF-soldatene som angrep sivile i Akagera National Park-området i 1994. Med seg som nestkommanderende hadde han nåværende general, Jean Bosco Kazura. Deres «Oscar bataljon» skal målrettet ha rensket områder i landet for hutu-innbyggere. De arbeidet sammen med PRFs militære etterretningstjeneste.
Nyamvumba ble senere i perioden 2009 til juni 2013 sjef for FN/AU-styrkene i Darfur, mens Kazura er kommandant for FNs fredsoperasjon i Mali, MINUSMA.
Rever siterer en soldat som var til stede under drap av sivile ved Rwamagana:
«Kazura var personlig involvert i å utføre, kommandere og ha kontroll over operasjonene med å jakte på og samle sammen sivile, få dem brakt til forsamlingshuset og å ta dem med til drapsstedet.» Denne soldaten mener at 600 mennesker ble drept i Rwamagana alene, og ytterligere 2000 i nærliggende områder. Dette var i juni 1994.
Etterretningen skal, ifølge soldater Rever siterer, ha fortsatt med drap av hutu-menn, i små grupper og på individuell basis i flere år etter dette. Både Nyamvumba og Kazura var med på dette, hevdes det.
En person tilknyttet Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR) sier til Rever at de hadde nok bevis til å ta ut en siktelse mot Kagame, Nyamvumba, Kasura og flere andre for grove menneskerettighetsbrudd, men at USA hindret dette av politiske hensyn.
Ifølge Rever har United Nations Departement of Peacekeeping Operations (DPKO) sagt at de gransket Kazura «i tilknytning til menneskerettigheter» før han fikk jobben som FN-kommandant i Mali. Men de nektet å spesifisere hvordan de gjorde dette.
Planla mord?
Kazuras navn dukket opp i internasjonale medier 11. juni 2010, dagen da VM i fotball i Sør-Afrika ble sparket i gang. På det tidspunktet var han både general i Rwanda med ansvar for militærtrening og operasjoner, samt sjefen for landets fotballforbund. Meldingene gikk ut på at han var blitt arrestert i Kigali da han kom hjem fra Johannesburg fordi han hadde reist dit uten tillatelse og var blitt kalt hjem.
Åtte dager senere ble hans tidligere militære kommandant, Faustin Kayumba Nyamwasa, forsøkt drept i Johannesburg. Nyamwasa hadde flyktet fra Rwanda i februar 2010 og hadde søkt asyl i Sør-Afrika. Han ble skutt i magen.
Nyamwasas nevø, Rugema Kayumpa har fått politisk asyl i Norge og koordinerer arbeidet for Rwanda National Congress (RNC), et politisk parti som er forbudt i Rwanda. Han flyktet fra landet etter attentatforsøket på sin onkel og da en annen onkel ble arrestert. Han mener Kazuras eneste hensikt med å besøke Sør-Afrika i 2010 var å planlegge drapet på Nyamawasa. Men det har han ikke bevis på.
– Kazura styres av president Kagame. Historien om at han ble arrestert er bare en dekkhistorie, sier han.
Eksil-rwanderen Rugema Kayumba kjempet i RPF i årene 1993 til 1995, og var tilknyttet hæren fram til 2006. Han forteller til Bistandsaktuelt at han så mange hutuer bli drept i perioden rundt RPFs erobring av makten. Han tror, i motsetning til den amerikanske konsulenten Gersony og Rever, at det ikke var snakk om systematiske drap.
– Dette dreide seg om hevn. RPF-soldater fikk perm, dro hjem og fant familie og venner drept under folkemordet. De hevnet seg på alle hutuer de fant. Rapporter om dette ble selvfølgelig sendt til Kagame og ledelsen, men de gjorde ingenting for å hindre at dette skjedde videre, sier Kayumba.
– Men det er likevel det er en skandale at det internasjonale samfunn i det hele tatt lar generaler med tilknytning til Kagame-regimet lede FN-operasjoner, sier han.
Kagames påståtte overgrep
I 2008 tok en spansk domstol ut en omfattende siktelse mot president Paul Kagame og en rekke nåværende og tidligere militære ledere fra RPF for grove brudd på menneskerettigheter og krigsforbrytelser i perioden 1993 til 1998. Det gjaldt saker som ikke var dekket av FNs spesialdomstol for Rwanda. De sterkeste anklager ble rettet mot nåværende forsvarsminister James Kabarebe og eksil-generalen Nyamwasa. En rekke spanske borgere skal ha blitt drept i 1994-96 samtidig med at retten mente RPF drev med drap av titusener av sivile hutuer både i Rwanda og nabolandet DR Kongo/ Zaire. Hverken Kazura eller Nyamvumba er nevnt i tiltalen, men flere av aksjonene der de skal ha vært med, er nevnt.
I august 2010 offentliggjort FNs høykommissær for menneskerettigheter en 500 sider lang rapport om brudd på menneskerettigheter i DR Kongo i perioden 1993 til 2003. De dokumenterer hvordan rwandiske tropper knyttet til opprørsbevegelsen som tok makten i Kongo i 1997 drev med systematisk nedslakting av hutu-flyktninger flere steder i landet. Mange tusen sivile ble drept.
Senere FN-rapporter dokumenterer Rwandas støtte til opprørsgruppene CNDP og M23 i DR Kongo – grupper som anklages for bruk av voldtekt i krig, tvangsrekruttering av barnesoldater og andre grove brudd på menneskerettigheter.
Bistandsaktuelt har sendt en henvendelse til MINUSMA i Mali for å få en kommentar fra general Kazura. Men vi har ikke fått svar