Putin utvider sine fullmakter for militæraksjoner i utlandet
Russlands president Vladimir Putin har signert et lovforslag som gir ham rett til å invadere fremmede land under dekke av «beskyttelse av russiske borgere» i utlandet, skriver Kyiv Independent. – Inngår i propagandakrigen, fastslår Nupi-forsker.
Det var 25. mai Russlands president Vladimir Putin signerte lovforslaget.
Lovgivningen, vedtatt av Russlands Statsduma 13. mai, gir den russiske presidenten rett til å beordre troppeutplasseringer i utlandet for å «beskytte» russiske borgere som står overfor arrestasjon, varetektsfengsling, rettssak eller annen oppfattet forfølgelse fra utenlandske nasjoner og internasjonale domstoler.
Nupi-forsker og Russland-kjenner Jakub Godzimirski tolker vedtaket både som en understreking av kjent russisk politikk og som en trussel mot naboland.
– Beskyttelse av russiske borgere i utlandet har vært et tema som har stått på dagsorden i Russland helt siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Det var også blant begrunnelsene for to invasjoner av Ukraina, både angrepet mot Krym i 2014 og den pågående krigen siden 2022, sier Godzimirski.
Uklare definisjoner av «russer»
Ifølge Nupi-forskeren er det en rekke uklare definisjoner på hva som kan regnes som en russisk borger, og Putin-regimet bruker uklarhetene bevisst i sine provokasjoner og sin propaganda mot naboland der det finnes etnisk russiske minoriteter.
– Det er jo ikke slik at Russland bare er involvert i Ukraina-krigen. Landet driver også en omfattende og kontinuerlig psykologisk krigføring mot sine naboland, sier Godzimirski.
Han viser til ferske provokasjoner i grenseområder mot Estland og Latvia som eksempler på den pågående hybrid-krigen.
Godzimirski nevner også en praksis med å tilby pass til etniske russere i ulike land som et annet kjent virkemiddel for å så splid og legitimere russisk inngripen.
Forhøyet trusselnivå mot Nato-land
Nyheten om Putins signering av den nye loven kommer midt i økende advarsler fra vestlige tjenestemenn om at Russland kan iverksette et angrep mot NATO i de kommende årene, et scenario som anses som stadig mer realistisk siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, skriver Kyiv Independent.
Russiske lovgivere har utformet den nye lovgivningen som en del av et forsøk på å «motvirke kampanjen med utbredt russofobi som fortsetter i utlandet», ifølge russiske talspersoner.
Andrej Kartapolov, leder av Statsdumaens forsvarskomité, koblet lovforslaget til saken om Aleksandr Butjagin, en russisk arkeolog som ble arrestert i Polen i flere måneder for ulovlige utgravninger på det russisk-okkuperte Krim. Arkeologen ble nylig utlevert som ledd i en fangeutveksling mellom Polen og Belarus.
Les mer om Ukraina og Russland
-
Riksrevisor i godlune etter sjekk av Ukraina-bistand
-
Russlands trusler i Norge er del av et globalt mønster
-
– Ukrainarane veit at dei er åleine
-
Ukraina: Slik er livet under russisk okkupasjon
-
«De fortjener et monument mens de ennå lever»
-
Når korrupsjon avdekkes, virker systemet
-
Norge øker, verden kutter
-
Jan Ottesen valgt til ny leder i Norsk-ukrainsk venneforening