Utvikling satt på vent i Sør-Sudan

Sør-Sudans hovedstad Juba preges ikke lenger av bare jubel og håp. Folk er vant til harde tider og sparebluss, men nedturen oljestansen har gitt når det gjelder myndighetens evne til å levere til den hardt prøvede sivilbefolkningen er merkbar. Norges ambassadør Hanne-Marie Kaarstad har fulgt situasjonen tett.

– Hvordan vil du beskrive den politiske situasjonen i dag?

– Det er en veldig utfordrende situasjon. I forhold til Sudan er det mange utestående spørsmål som igjen påvirker agendaen og det politiske fokuset i Sør-Sudan. Den siste uken har vi sett truslene som har kommet fra president Omar al Bashir om å stenge for transport av olje fra Sør-Sudan gjennom eksportrørene som går til Port Sudan. Partene strides fremdeles om Abyei og andre grensespørsmål. Det gjør at sørsudanske myndigheter må bruke mye tid og energi på disse spørsmålene. Det går igjen går ut over myndighetenes kapasitet til å konsentrere seg om statsbygging og nasjonsbygging i sør, som også er krevende. Demokratiet er nytt og skjørt og det er svake institusjoner. Det vil ta tid og kreve politisk innsats og oppmerksomhet for å bygge institusjonene og på den måten dra hele utviklingsprosessen videre. Etter at oljestoppen inntrådte og oljeinntektene falt bort, har det ikke blitt enklere. Den økonomiske krisen har medført at regjeringen ikke har kunnet levere i forhold til befolkningens forventninger, eksempelvis bedret helse- og skoletilbud.

– Oppsummert står regjeringen i Sør-Sudan overfor mange og ganske ulike forandringer som ville vært krevende for enhver regjering å håndtere, for å ikke snakke om hva det er for ett land som ikke ennå er to år gammelt.

– Hva med situasjonen i Jonglei? (Les mer om konflikten i Jonglei)

– Den er kompleks, består av flere konfliktlinjer og er veldig krevende for regjeringen å håndtere. Likevel har vi og andre internasjonale partnere vært tydelige overfor regjeringen om deres ansvar for å beskytte sivile uavhengig av etnisk tilknytning og også å sikre FNs fredsbevarende styrker UNMISS og humanitære aktørers tilgang. Vi har også gitt myndighetene anerkjennelse for å ha tilbudt amnesti til væpnede opprørsgrupper, inkludert David Yau Yau. Kun en politisk løsning vil gi stabilitet og bærekraftig fred i Jonglei. Mangel på utvikling i dette området er en av de grunnleggende årsakene til konflikten.

– Hva med den humanitære situasjonen?

– Også her har Sør-Sudan store og ulike utfordringer. Situasjonen i Jonglei skaper nye behov for humanitær innsats, ikke minst i forhold til internt fordrevne som flykter bort fra området. Samtidig har myndighetene også ansvar for å håndtere det store antall flyktninger som kommet over grensen fra Blånilen og Sør-Kordofan på relativt kort tid. I tillegg er det fremdeles utfordringene knyttet til de mange som har vendt tilbake fra Sudan etter uavhengigheten– de såkalte returnees– som forsøkes integreres i ulike lokalsamfunn . Når det gjelder flykningene fra Sør-Kordofan og Blånilen vil deres situasjon avhenge av muligheten for å få på plass en politisk løsning på sudansk side. Dessverre er ikke signalene positive pr i dag. Myndighetene og det internasjonale samfunnet må derfor belage seg på at flyktningsituasjonen kan bli langvarig.

– Vi snakker om år?

– Det er svært vanskelig å gi noe sikkert svar på dette. Vi støtter opp om Den afrikanske unionens bestrebelser på å få på plass forhandlinger mellom SPLM-Nord og Khartoum. Fra norsk og internasjonal side oppfordres partene til å forhandle. Denne konflikten spiller også negativt inn på forholdet mellom Sudan og Sør-Sudan. Myndighetene i sør er veldig tydelige på at de ikke forsyner opprørerne med våpen over grensen, samtidig som Khartoum hevder det skjer og mener de har bevis for det. Her står påstand mot påstand. Fra norsk side understreker vi at begge parter vinner på å samarbeide og implementere de avtalene partene har forpliktet seg på, og bruke de mekanismer som partene har opprettet for å løse uenighet når det oppstår.

– Så det er fremdeles langt igjen til at utviklingsarbeid blir hovedprioritet?

– Realistisk sett vil sør-sudanske myndigheter fortsatt måtte bruke mye politisk energi på forholdet til Sudan, og til å sikre stabilitet internt og håndtere akutte kriser, som Jonglei. Det er helt klart mange av de internasjonale partnerne hadde håpet at vi kunne komme over i en fase hvor vi kunne redusere den kortsiktige humanitære innsatsen og bruke mer av midlene våre på langsiktig innsats. Men gitt behovene på humanitær side, som ikke kan ignoreres, har det vært vanskeligere å få til det skiftet over til langsiktig arbeid.

– Det har ikke skjedd noe på utvikling etter oljestansen?

– Regjeringen har utarbeidet en strategisk utviklingsplan før oljestansen, men denne er satt på vent. Statsbudsjettet ble skåret betydelig ned, og midlene er i all hovedsak gått til å betale lønninger. Alt har gått på et sparebluss. Myndighetene har måtte forholde seg til nødvendige forpliktelser, men alt av investeringer er i realiteten stoppet. Norge og andre givere har i hovedsak videreført sine utviklingsprogrammer knyttet til stats- og kapasitetsbygging og innsats for å bidra til stabilisering, men dette kan selvsagt ikke kompensere for virkningen av den økonomiske krisen landet har opplevd det siste året.

– Hvor mye av Norges midler går til humanitært arbeid?

– I fjor var det cirka en tredjedel. Det er ennå ikke helt klart hvor mye det vil bli i år.

– Hva mener du er største tilbakeslaget?

– Oljestansen og hva det medførte i stans av inntekter. Det er ingen tvil om at den økonomiske krisen har vært og er veldig krevende.

– Hva mener du er største seieren to år etter?

– Jeg synes måten de har håndtert den økonomiske krisen på er en stor seier Regjeringen har klart å gjennomføre krevende innstrammingstiltak og holde landet samlet gjennom en meget vanskelig periode. Selvsagt er det interne utfordringer, men ingen hadde vel forventet at dette skulle være problemfritt. Det viktige er at man har lykkes i å manøvrere seg gjennom et meget vanskelig politisk farvann og kommet noenlunde helskinnet igjennom. Det står det respekt av, sier Hanne-Marie Kaarstad. 

 ..

Se video om arbeid blant flyktninger i Sør-Sudan: