– Prisene vi har sett er latterlige

Det kan bli dyrt for Norge å delta under det kommende klimatoppmøtet i Belém, Brasil, til høsten. 

Prisene for overnatting i Belém hadde i februar steget med over 9000 prosent, ifølge Euronews. For to uker i Belém mens klimatoppmøtet pågår i november, viser et kjapt søk på Booking.com at en gruppe på fem må ut med mellom 50.000 og 167.000 kroner.

Byen har bare rundt 18.000 hotellrom. Men til klimatoppmøtet ventes det å komme 50-60.000 deltakere.

Altinget har skrevet om Klimadepartementet (KLD) som vurderte å bruke 7,5 millioner kroner på å leie et skip for å reise til den lille, brasilianske byen som ligger midt i Amazonas.

Det var for å spare penger. KLD utelukker ikke at prisen for en norsk delegasjon på plass kan bli enda høyere. 

Nylig arrangerte Norge og Brasil en konferanse som et av mange oppspark til klimatoppmøtet COP30. Der deltok blant andre Ana Toni, direktør for det brasilianske vertskapet under konferansen.

Hun innrømmet at prisene for reise og overnatting under klimatoppmøtet er en stor utfordring. 

– Belém byr på logistiske problemer for folk som vil komme dit. Men det er ikke tilfeldig at vi har valgt denne byen. Den er symbolsk for hele klimakrisen vi står i, sier hun i et intervju med Panorama nyheter under konferansen.

Toni er til vanlig ansatt i det brasilianske klimadepartementet og har mange års erfaring fra blant annet brasilianske Greenpeace.

– Det er første gang klimatoppmøtet blir holdt midt i et vippepunkt, Amazonas, etter at vi har nådd 1,5 graders global oppvarming, fortsetter hun.

– Rett og slett latterlig

Ifølge Toni jobber det brasilianske presidentskapet med løsninger for å sikre at så mange som mulig får reise til toppmøtet. 

– Det har allerede blitt dyrt. Det finnes få hoteller der, og de er veldig dyre. Det er en helt oppriktig utfordring, sier hun.

Toni forteller at COP-vertskapet i samarbeid med brasilianske myndigheter nå forsøker å kartlegge hvilke priser som er reelle og ikke.

– Vi ser at det er masse spekulasjoner i prisene nå. Noen av prisene vi har sett på nett, er helt uhørte. Det er rett og slett latterlig. Vi planlegger til og med lovlige skritt for å kontrollere prisene, sier Toni under Oslo-besøket.

– Betyr det at det er folk som forsøker å lure og scamme besøkende til COP med disse prisene? Hvem er i så fall de?

– Vi vet ikke. Vi har faktisk ingen anelse. Men som sagt, noen av prisene vi har sett på nett nå, er absolutt latterlige. Så dette er nøyaktig det vi forsøker å finne ut av, sier Toni, som legger til at hun ikke er den med hovedansvar for logistikken og priskontrollen i forberedelsene til toppmøtet.

Anbefaler å vente

Denne uken starter et nytt FN-møte i Bonn. Der skal mye av logistikken for klimatoppmøtet falle på plass. Blant annet ventes det at Brasil lanserer en ny plattform for overnatting.

– Når plattformen for overnatting er oppe, vil det bli lettere for folk å stole på at den brasilianske regjeringen har gått god for at prisene som ligger ute faktisk reflekterer markedet, sier hun. 

– Klimatoppmøtet er ikke fryktelig langt unna. Vil du anbefale folk å vente med å bestille reise og opphold?

– Jeg ville ventet til plattformen er oppe.

Toni sier pristrøbbelet ikke er en indikasjon på at planleggingen har falt bakpå. Lokale myndigheter i Belém har også lovet at overnattingsproblematikken skal være løst innen august.

– Jeg har vært på over 20 klimatoppmøter. Dette er første gang jeg ser at så mange forsøker å booke hotell så tidlig som februar, mars, april – istedenfor å vente til juni, juli. Det rushet folk hadde med å booke tror jeg har vært med på å drive prisene opp veldig raskt. Men det er helt normalt å vente med å bestille reise til juni-juli, så vi er ikke sent ute. Folk har bare vært ekstra ivrige, sier hun.

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner, spesielt fra land med lav inntekt, har varslet at de vurderer å ikke reise til klimatoppmøtet fordi budsjettet ikke strekker til. 

Men Toni har tro på at de også vil kunne delta.

– Vi forsøker å finne løsninger og være så inkluderende som vi greier. Noen mener dette klimatoppmøtet vil bli dyrere å reise til enn det var i Dubai. Men det har jeg ingen tro på, sier hun.

– En bombe

Toni mener den politiske situasjonen i verden er et større problem en logistikken i Belém. 

– Vi har krig i verden. Vi har handelskrig. Å beholde momentumet rundt hvor viktig klimatoppmøtet faktisk er, har blitt mye vanskeligere. Men det har om noe også blitt enda viktigere. Klimaendringer er også problemer som påvirker geopolitikken. Så vår største utfordring for øyeblikket er å holde klimakrisen på toppen av den politiske agendaen, sier hun.

I fjor var det rekordmange skogbranner i verden, inkludert Brasil. Under Bolsonaros regjeringsperiode, var avskoging et økende problem. Da Lula da Silva igjen ble president i 2023, gikk avskogingen raskt nedover og det ble satt i gang nye tiltak og innført nye verneområder. I 2023 hadde den brasilianske regjeringen lykkes med å bremse avskoging med rundt 40 prosent sammenlignet med året før.

Men i fjor ble det hele reversert. Brasil mistet 300.000 kvadratkilometer med regnskog – et område som tilsvarer størrelsen av Italia.

– Er det politiske årsaker til at det var flere skogbranner i fjor?

– I fjor var det politiske problemer. Mange ble også straffet for ulovlig avskoging i fjor. Siden da har regjeringen på nytt forsterket lovene for miljøkriminalitet, sier Toni. 

IBAMA, Brasils viktigste miljøvernbyrå, fikk blant annet kuttet budsjettene sine i fjor som følge av politiske motstand i den brasilianske kongressen. I tillegg gikk miljøinspektører som overvåker regnskogfelt, ut i streik. Landbrukslobbyen i Brasil er også sterk og har presset gjennom flere lover lokalt som svekker regnskogbevaringen.

Men fjoråret var også det tørreste året i Brasil på flere tiår. Varmebølgen El Niño bidro også til perfekte forhold for skogbrann. 

– Amazonas er en bombe av karbon. Det er et veldig viktig budskap for oss – at å bekjempe klimaendringer avhenger av at vi beskytter regnskogen. Og regnskogen avhenger av at vi bekjemper klimaendringer. Det er to sider av samme mynt.

Den norske regjeringen betalte ut 670 millioner kroner til Brasil gjennom skogsatsingen.

– Var det bortkastede penger?

– Hvis det ikke kom penger, ville det sett mye verre ut, sier Toni.

– Hvis den tropiske skogen forsvinner, og karbonet i skogen slippes ut i luften, da har vi ingen sjanse i verden – selv ikke med all teknologi som finnes – til å stoppe klimaendringene. Så vi må bevare skogen. Det er steg nummer én, fortsetter Toni.